Vestlandstur!

Tipp om gutta var glad da Tove dukka opp tirsdagsmorgen

- enda klokka bare var såvidt over 6.

Man må jo opp å stå når man har ferie!

Bikkjer og sekker ble kasta inn i bilen, og avgårde bar det.

Vi tok en kjapp stopp på Ål for å proviantere littegrann, før vi dura videre oppover dalen og over fjellet...

Vi var framme i Steinbergdalen ca to timer etter avreise, og ble tatt imot av Vertinna sjøl.

Pykk og pakk blei plassert på vårt tildelte rom, og så kunne vi endelig ta noen djupe magadrag med fjell-luft og la feriefeelingen senke seg.

Vi kunne selvfølgelig gått fra Steinbergdalen og ned til Østerbø, en etappe på 9,5 km - men vi ville ikke sløse med tida så vi tok bil...
Tove hadde gått hele Aurlandsdalen for 100 år siden, og mye viste seg å være forandra siden da. Turisthyttene hadde est utover, men den gamle gravplassen var vel verdt ett besøk. 



 Hvem blir ikke fylt av beundring og respekt over de menneskene som levde her i den ville, vakre Aurlandsdalen.

Lat oss ikkje forfedrane gløyma.

Planen var selvfølgelig å gå Aurlandsdalen, men etterhvert fant vi ut at det lureste ville være å kjøre ned til Vassbygdi og ta bussen opp til Østerbø igjen - neste dag.

For deretter å gå ned de 19 km.

Så denne dagen skulle vi bruke til oppvarming - som om det ikke var varmt nok 816 moh.. 

Vi fant en sti, men kom ikke langt før vi tok den første pausa 😅



Det var bratte lier og tett bjørkeskog - men stien var tydelig, og sakte men sikkert krek vi oss oppover.

Tove hadde sikta seg inn mot en fjelltopp.

Men jeg hadde sett den gamle boplassen Myrane på kartet - og plutselig lå den rett foran oss, gitt 😆

Titt tit, Tove 😊

Tross tjukke murvegger hadde ikke taket holdt seg oppe. Det var nok lenge siden denne plassen hadde vært i bruk, enda så fint den lå til.

Det hadde vært en stor bygning, kanskje fjøs og seterbu under samme tak? 

Ikke godt å si, men det var ihvertfall en romslig plass.

Ikke noe å si på utsikten her!

Vi er gode på å nyte hvert øyeblikk

Tølle benytter hver anledning når han øyner sjans på å få en kosestund med Tove.

Og jeg øyna håp om å se enda en gammal boplass, da vi fortsatte å gå oppover...

Men stien forvant under ei snøfonn, og det var tilsynelatende umulig å komme videre til Tindi. Vi måtte krysse en flomstor bekk også, så det var nok best å endre kurs.

Opp dit - mente Tove, opp der ørnene hadde svevd noen minutter tidligere.

Vi fant faktisk en merka sti som ikke sto på kartet 

- og den førte oss enkelt og greit opp til en mystisk varde...

Mødlohaugadn - "Mellomhaugene"...vestlendingene kaller disse fjella hauger 😲

Grindene tilhørte Mattilsynet og var satt opp rundt saltplasser for å hindre smittespredning av dyresykdommen Skrantesjuke...

Herfra fikk vi god utsikt ned på Tindi, og enda en boplass lengre vest, Holmen.

Der skulle vi ha vøri...

Vi åt resten av nista - vi hadde som seg hør og bør både baguett og vaffel,

og så slappa vi godt av i sola etterpå.

Vi hadde jo god tid før vi skulle spise middag på Steinbergdalshytta.

Det var varmt og vindstille - ett utrolig flott ferievær!

Og nysgjerrigheten drog oss videre innover fjellet.

Det er jo nesten umulig å beskrive..

Tove lot seg lokke opp på enda en fjelltopp

...og vi fikk den utsikten...

💓NORGE 💓 

Jaja, vi måtte tilslutt begynne på retretten om vi skulle rekke middag.

Tove spratt lekende lett over gjerdet. 

Gudene veit hvem gjerdet egentlig var beregna på? Sau? Rein? 

Vi fant ingen logisk forklaring.

Tølle og Tassen koste seg nedover "haugadn"

Vi såg ned på Myrane og forsto i det minste hvorfor plassen het akkurat det 

Vi passerte Myrane igjen...

-og den navnlause plassen nedom...

Stien slynga seg elegant gjennom fjellbjørkeskogen 

- og ned mot Østerbø.

Vi måtte ta en nærmere titt på det gamle stabburet ved Østerbø Fjellstove. 

...før vi kjørte oppatt til Steinbergdalshytta 

Vi fikk servert ett aldeles nydelig måltid!

Det var heimelaga potetlompe med skinke, ost og ruccola til forrett, 

så mye "fish and chips" vi orka, med ertepuré og en nydelig stuing til hovedrett,

 og en særs smakfull sjokolademoussé til dessert.

Håper så inderlig at Solveig får all den hjelp ho trenger og fortjener!

 

T for Tølle 💓 T for Tassen

Etter herremåltidet måtte vi ut og nyte dagens siste solstråler.

Sola gikk ned da klokka nærma seg 21.30,

 og da var det sannelig sengetid for fjellfanter som oss...