Søndagen skulle bli enda varmere enn lørdagen. Det var snakk om tropevarme!
Derfor satte jeg vekkerklokka på 8, og kryssa fingre for at vi skulle rekke til fjells innen spådommen slo til...
Heldigvis hadde vi fått tillatelse til å kjøre nesten helt opp, men vi somla litt som seg hør og bør en søndagsmorgen, og var ikke oppe ved Siggeset før kl var 11.
Det føltes som om det var minst 40 c da vi kom fram til de nederste setrene.
Himmelen var skyfri og blå, og gjøk og sisik, trost og stær - sang i vilden sky.
Vi var tydeligvis på rett sted likevel, for i fjellheimen på den andre sida av dalen,
så det ut til å være full vinter.
Etter en god del pusting og pesing, kom vi opp til Rakketjern.
Det lå sånn passelig med snø i skogen, og turen var egentlig ingen problem.
Det er bare det at jeg er helt ute av trening.
Vi hadde bare gått to km, men Tølle og Tassen hadde allerede tatt mange snøbad.
Vi kom oss greit gjennom neste "etappe" også, og endelig kunne vi løfte blikket og se opp på Jordesmyrnatten.
Det er ganske bratt, altså - men Tove bare spratt fra stein til stein,
så ho måtte stadig stoppe og vente på meg.
Litt slukøret nådde vi toppen... 😂
Men smilet var på plass innen nista kom fram.
Vi blei sittende lenge og beundre utsikten.
Jammen var det mye snø i fjella omkring oss!
💕
Jordesmyrnatten 1136 moh
Da vi kom oss ned fra toppen, var det noen som trengte å kjøle seg igjen...
"Skal vi lage engler i snøen, Tove?"
og Tove er lett å be 😉
En skikkelig fin engel!
Det ser jo ganske godt ut, egentlig!
Så fortsatte ferden mot neste topp. Jordesmyrnatten ligger der og ser veldig snill ut fra denne kanten, men den spisse toppen er lett gjenkjennelig.
Greplyngen blomstrer!
Jeg måtte google planten, og fant ut at den har fått det merkelige navnet fordi den i eldre tid ble brukt som medisin mot "grep" (knuterosen-en hudsykdom)
Grep var blå flekker på kroppen som man i eldre tid trodde skyldtes berøring av døde eller overnaturlige skapninger. Disse fjernet man ved hjelp av omslag eller røyking av greplyng eller tussegress.
Greplyngen rager omtrent to cm over bakken 😆
Turen fortsatte langs fjellryggen, der det var luftig og deilig å gå. Å sjå.
Langt der nede ligger det lange, smale Bødalsvatnet.
Utsikt mot Saulifjell i Flå kommune.
Der ligger det en ensom geocache og venter på Tove...
Det er stupbratt ned i den avsidesliggende Bergsbødalen.
Vi fortsatte utover fra topp til topp, fra varde til varde.
Det blei mange snøbad - på de firbeinte.
Ved en anledning fikk de mat også 😅
Og så var det denne utsikten da...
Tilslutt var den visst ikke så spennende lengre 😍
De fikk en liten høneblund-
- før vi gikk ned til neste naturlige stoppested... de ligger ganske tett her i området 😆
Tassen la seg rolig ned i skyggen, akkurat der Nalle brukte å ligge 😇
Denne runden er ikke så lang (det er Jordesmyrnatten som ses bakerst i bildet),
men denne runden er veldig fin!
Best av alt, her møter man nesten aldri en levende sjel
- og man kan gå omkring hele dagen om man vil.
😎
Turen vår varte og rakk den, men vi gikk ikke stort mer enn 8-9 km. Vi fulgte den gamle stien fra Fjølaset tilbake til Siggeset.
Turen vår varte og rakk den, men vi gikk ikke stort mer enn 8-9 km. Vi fulgte den gamle stien fra Fjølaset tilbake til Siggeset.
Heller ikke der var snøen til besvær.
Vi kunne virkelig ikke fått en finere dag. Trur eg.
Det hadde vært 30 c i Nesbyen denne dagen - skrekk og gru!
Vi avslutta helga på Bromma, med sommerens første Soft Ice.
Tusen takk for denne gang, Tove 😉
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar