søndag 13. juni 2021

Aurlandsdalen, Østerbø - Tirtesva

Steinbergdalshytta, onsdag 9.6. kl 6.15
"Seriøst, mutter'n?!?"

- Tove og jeg var i fullt påkledd og i full sving med å pakke.



Frokostbordet sto ferdig dekket bare for oss to kl 7, akkurat som avtalt.
Jeg som vanligvis ikke spiser frokost, fråtsa i pålegg og heimebakt brød,
 heimebakt knekkebrød og kjeks, samt en heimelaga kornblanding som er den beste jeg har smakt! Det sto tilogmed skikkelig H-mjølk på bordet 👍
Dessuten bød vertinna på sine nybakte, deilige og sprø croissanter!
Åhh herlighet for en fin start på dagen.


Dronninga på Steinbergdalshytta, Ambra - var utestengt fra kjøkken og matsal, stakkars.
Ho var en viktig del av vertskapet, en diger vofs av rasen Rhodesian Ridgeback, men ho var meget makelig anlagt. Og en av grunnene til at hunder var velkomne her 
- så ho fortjener en stor takk fra oss 💓


Klokka 8 satte vi oss inn i bilen og kjørte ned til Vassbygdi. 
Turen tok omtrent 40 min og det var 8 tunneler...eller 9? 



Tølle fikk sitte på fanget til Tove da vi kjørte buss opp igjen, og han var så flink!
 Tove også, forresten - men ho hadde jo kjørt buss før 😉



Minibussen var full av fotturister som var ute i samme ærend som oss,
 men vi blei fort spredd for alle vindar da vi slapp ut på Østerbø.


Den 19 km lange turen ned Aurlandsdalen var godt igang.


Vestlandsnaturen er frodig og spennende, men her måtte man helst se hvor en satte beina.
 Det er derfor blei det mange stopp underveis...



Jettegryta i Nesbøgalden er ca 10.000 år gammel



Tove måtte til stadighet utpå kanten for å kikke, men da gikk jeg fort videre...



Interessante informasjonstavler var satt opp. 
Jeg tror det skal være leselig om man klikker på bildet.



Tølle og Tassen måtte gå i kortkort bånd her hvor det var stupbratt ned i Nesbøvatnet.
 Tassen hadde nok vett til å passe seg, men Tølle er litt mer uvøren 😅

Neste gang vi er her, må vi fullføre turen til Tindi - enda så bratt det er opp der...



Ja, der kommer Tove slentrende. Ho som ikke finns høgderedd.


Herfra kan man såvidt se hvor stien gikk. 
Og se de fine fjella med snø og den grønne, grønne lauvskogen og den blå himmelen...
 Det kunne ikke vært vakrere!



Så dukka det opp noen spennende, gamle murer igjen.



Her sto det noen velholdte hus.



Vestlands-idyll på en solrik og varm sommerdag 😍


Stein-fjøset på Nesbø. 
Stein var det mer enn nok av, så det er ikke det minste rart at stein blei brukt som bygningsmateriale i hus og gjerder. Samtidig blei det kanskje en grønn flekk også.
 Hardt arbeid skremte ingen den gang. Det var en livsnødvendighet.

NESBØ



Jeg kunne ikke se meg mett.

TOVE  SITT  BLINKSKUDD 💥
Jeg bare måtte låne dette bildet, det var utrolig flott 😍



Så vendte vi blikket nedover Nesbøvatnet 806 moh.
Det sto ei gammal fôrløe på den andre sida av elva, og det var ei bru og ett stikryss litt lengre ned. Jeg veit ikke akkurat hvor langt vi hadde gått da vi kom til Tirtesva,
ikke stort mer enn 4-5 km kanskje...?



Valgets kval ble avgjort fort og greit, fordi jeg hørte det kom folk bak oss.
Skjønte du det, Tove? 
😅


Fortsettelse følger...

4 kommentarer:

  1. Haha, ja jeg hørte også de folka, men vi visste jo ikke hvilken vei de kom til å velge...

    SvarSlett
    Svar
    1. De fleste velger jo den normale stien 😂 De begynner ikke frivillig på en lang, bratt oppoverbakke 🤣

      Slett