Dette hendte for over ei uke siden...
Det var nemlig forrige tirsdag at Tove og jeg bråbestemte oss for å møtes og ta en tur igjen.
Vi hadde snakka om en liten tur Trollfossen, men når en kommer opp forbi Øvstevatn og Langevatn, og ser den majestetiske Bukollen som troner over Buvatn...
Bukollen er ett slikt forlokkende fjell, og jeg har en sterk følelse av at Tove også kjenner dragningen. Og da jeg nevnte å prøve en "ny" veg opp, var ho ikke vond å be.
Vi parkerte ved Maribo-hytta, og fant stien med en gang.
Det er moro når kartet stemmer med virkeligheten.
Vi hadde mange høgdemeter foran oss, det fikk vi fort erfare... og jeg som trudde jeg hadde blitt såååå sprek etter Aurlandsdalen 😅
Men jeg tipper det er flere enn oss som har sitti på denne steinen.
Etter en km kom vi opp til Veslefjellet 730 moh.
Ett idyllisk lite tjern lå omringa av våte myrer
Nå var vi i Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde.
En god begynnelse 👍
Stien var umerka, men lett å følge.
Det var tydelig å se at her hadde det gått folk før oss.
Det ble bratt etterhvert, men det var vi forberedt på.
Vi blei gledelig overraska over å finne "klatretau" i de bratteste kneikene.
Tølle og Tassen greide seg utmerket, enda jeg måtte "kaste" dem opp foran meg noen steder.
 |
| foto; Tove Nordheim |
På tross av fiskeboll-armer og tung ryggsekk, kom jeg meg opp,
men jaggu var det bratt!
Tilslutt var vi gjennom skogen, og utsikten begynte å åpenbare seg.
Der nede lå det vesle tjernet og hytta vi hadde passert.
Det kom ett militærfly svevende under oss. Pussig syn.
Kavringhatten så bitteliten ut herfra, men det ble ett ganske fint bilde 😉
Etter ei lita pause, fortsatte vi videre oppover stien.
Pyttsann, dette var jo ikke skummelt i det hele tatt!
Flott utsikt utover Vidalen!
Etter å ha gått litt til og litt til - og litt hit og litt dit -
blei vi enige om å slå oss ned i ei lun dump
Så åpna vi sekkene og koste oss med mat og drikke - og utsikt.
🐾😎😋😎🐾
Så var vi på toppen av verden.
Vi skrev oss inn i turboka, før vi fortsatte over fjellet.
Det frista liksom ikke å gå samme veien ned igjen.
Det er tross alt bedre å gå opp bratte bakker - enn ned!
På veien møtte vi en munter skoleklasse fra Flå, det var flere kjente fjes blant dem.
Etter å ha veksla noen ord, fortsatte vi i hver vår retning.
Vi hadde stort sett bare nedoverbakker foran oss, og gutta lukta SNØ
Tølle syns vi somla fælt...
De fikk seg omsider ett etterlengta snøbad, mens vi fyllte vannflaskene våre.
Det ER sommer i fjellet.
Vinden hadde roa seg, temperaturen var god og jeg begynte å fable om en dusj i Trollfossen...
Så var vi der, i den vakre Fjellelva 😊
Vi nøyde oss med å dyppe tærne...
Elva er alltid fascinerende å se på, og vi inntok orkesterplassen.
"Trollfossen-selfie" 😅
Jeg hadde peila ut en "snarvei" tilbake, så dette fikk bli dagens siste pause.
Da var det bare om å gjøre å spise opp og tømme termosen - er jo ingen vits i ha dra med turprovianten heim.
Det er fine utsiktsplasser ned mot elva og innover Nautskardfjell,
når en følger den vanlige stien.
Vi fulgte kartet, og fant en kjempefin snarvei tilbake.
Det sparte vi mange høgdemeter på, dessuten noen kjedelige km oppover grusvegen.
Dette blei en kombinasjon av gamle stier og nyere tømmerveger...
Da vi kom tilbake til Maribo-hytta - kunne Tølle tenke seg en runde til.
Det blei ca 10,5 km med avstikkeren om Trollfossen.
En flott runde!
Vi var tilogmed nede i Gulsvik igjen, før Hallingporten stengte!
Det håper jeg vi rekker flere ganger, Tove 😉
Her er Toves versjon av turen;
Ja, nå er det midtsommer og markjordbæra modnes fort.
Ei fin tid, dette her!
Bjørn og jeg maler hus seint og tidlig
- høyt og lavt.
Vi må ha stillas for å nå opp på den øverste delen.
Det blir nok bra til slutt!
I dag avslutta jeg malinga tidlig, fordi jeg skulle på spinnetreff igjen.
En må jo ta seg tid til slikt,
for sommeren er lang - den vare evig, nesten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar