Mamma kom til Flåheimen kvelden etter lårhals-operasjonen.
Ho fikk sterke smertestillende, og var temmelig medtatt den første tida.
Vi stakk innom på en liten visitt tirsdag formiddag, før vi kjørte opp til Veneli
Det var faktisk nydelig vær!
Så ble det bare slik, at vi begynte å gå Kulturstien i Veneli Fjellskog
Stien er utrolig velholdt og fin - til å være 30 år.
Vi gikk tørrskodd over våte myrer.
For første gang tok jeg meg tid til å lese på de forseggjorte informasjonstavlene.
Jeg var vel ikke engang klar over at det sto noe på baksida, enda jeg har gått her mange ganger.
Noen steder er det utstilt både redskap og utstyr også.
Det skulle vært moro å se tjærebrenning
Min barndomsvenninnes familie eide ei av Veneli-setrene, og jeg husker vi var der noen ganger.
Vi tenkte egentlig aldri over at det var så nære Vassfaret.
Det står at den siste setra ble nedlagt i 1987.
Bjødnahaugen ligger rett ovafor setrene.
Det er en nydelig plass med benker og flere informasjonstavler.
Trykker man på bildene, skal det være mulig å lese hva det står der.
Hvis ikke - får de som skulle være interesserte ta turen sjøl 😉
Det er utsikt ned på Nevlingen herfra, men skogen har kanskje grodd til i meste laget 😅
Tølle vet alltid å gjøre seg fin på bilder, han - og denne benken har vi benytta til dette formålet før også.
Alle tre på plass til slutt!
På tirsdag (den 5.9) tok vi pausa her, etter at vi hadde vært på Veslefjell,
men den avstikkeren skriver jeg kanskje om seinere.
Men dette innlegget skal handle mest om Kulturstien...
Jeg hadde bestemt meg for å besøke alle postene, og neste post ligger altså
nedom Bjødnahaugen
....
Det er hogd mye her i den siste tida, men det gikk greit å finne stien.
Her har tretåspetten vært på ferde!
Den lever hovedsaklig av voksne, laver og pupper av barkebilla.
Vi fant en stein i utkanten av den attgrodde flata 😅
Det var det!
13 poster jevnt fordelt langs en koselig sti, som man fint går i løpet av ett par timer om man vil.
Vi besøkte mamma både før og etter turene både tirsdag og onsdag.
Tirsdag gikk vi som nevnt opp til Veslefjell, og på onsdag gikk vi ned i Vassfaret.
Da plukka vi med oss en kopp med store blåbær...
Mamma ble glad for bæra, men jeg tror ho syns de var litt sure 😆
Da jeg var innom ho henne idag, satt ho oppreist i rullestol, og var i mye bedre form.
Ukrutt forgår ikke så lett - ho har nok rett i det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar