Mørkgonga

Tove var uvanlig rask til å svare JA, da jeg spurte om det kunne passe med en tur til Mørkgonga.

Den 29.8 møttes vi på samme sted som før i tida…der vi brukte å parkerere for ett par år siden. 

Derfra kjørte vi i samme bil ut til Åsa, og turen kunne begynne...

Det stemmer ikke, sa Tove

Det finns to ruter opp Mørkgonga, en for de gale og en for de normale.

Tove fikk bestemme rutevalget.

  

Det begynte ganske fint, men blei fort ble verre og verre-

Å du og du, som vi koste oss oppover i steinura 🙈

Det ble fort fin utsikt

Vi måtte holde en viss avstand, for det var litt skummelt når/hvis steinene begynte å rase i hodet på den andre - men det var ingenting å si på stilen.

Vi gikk på to og fire.

Vi kom oss oppover og oppover, millimeter for millimeter - 

og det gjorde godt for psyken da vi øyna toppen i det fjerne

Vi krabba over og under rotvelter.

Det var jo lettere for meg som hadde tre trekkhunder - så etterhvert fikk Tove hjelp av Tassen.

  

Da hadde vi kommet inn i sjølve kløfta. 

Det var minst like bratt der, men steinene satt stort sett fast og det var tau og holde seg i.

Så betryggende...

Vannet sildra og rant, men det var heldigvis ikke flomstor bekk der lengre.

 

 Tassen har kamuflasjefarge!

Tilslutt fikk han Tove opp på trygg grunn, så ho fikk snudd seg og tatt ett bilde av utsikten også.

Vi var nok alle litt skjelvne i beina, da vi kom opp av juvet 😅

For ei utsikt!

Tove måtte selvfølgelig helt ut på kanten, men da tror jeg tilogmed ho ble svimmel!

Vi var de eneste på toppen av Mørkgonga i noen minutter, så vi okkuperte den eneste benken.

Det dukka opp noen normale folk etterhvert 😉som tok bilde av oss.

For denne stunden var ekstra viktig å dokumentere. Tove kan ikke erklæres som "helt frisk" etter dette,

 men kroppen hennes fungerte iallefall noenlunde som den skulle

Jeg tok de obligatoriske "Mørkonga-bildene" av henne -

- og ho tok flere av gutta og meg -

.

Tølle og Findus syns vi skulle holde sammen hele tida. Er vi på tur - så er vi på tur

💓

De var slettes IKKE interessert i å gå ned igjen den samme veien 😂

Det var ikke meningen heller. Bildet ble tatt i forbindelse med en cache, og siden det var flere cacher i området - fortsatte turen oppover mot Gyrihaugen

Fin, verna skog. Ikke helt som skogen hjemme, en litt annen vegetasjon.

Men det var lundehund-steiner her også!

Vel framme ved Migartjern, kunne vi konstantere at det var litt for langt ut til cachen.

Den skulle være gjemt oppe i ett tre, men det hjalp jo ikke 😅

Ingen av oss hadde lyst til å legge ut på svøm til den vesle øya,

enda så idyllisk den var!

Men å huske derimot!

Da ble vi stående i kø for å prøve og huske - både den ene og den andre veien

Den neste cachen lå gjemt langs den bratte stien opp mot Gyrihaugen.

Den greide vi faktisk å gå forbi "i farten", så vi måtte snu for å finne den!

Ja, det var bratt her også!

Vi kunne valgt en lettere vei mot målet, såklart - men da hadde vi ikke hatt det fullt så moro.

Vi nærmere oss toppen

Jeg syns jeg ser en litt sigen Tove her.. 😲

Snaufjell 682 moh

Det var flott å sitte der på Gyrihaugen og se utover hele verden, etter alt vi hadde vært igjennom 

Jeg tror Tassen speida utover Steinsfjorden her, eller kanskje bare ned på Migartjern? 

Eller Tyrifjorden og Storøya, kanskje - der vi hadde noen turer for ett par år siden.

Gode minner!

Jeg hadde med meg kikkerten, og storkoste meg verre.

Cachen som skulle være gjemt her oppe, var antagelig fjerna i forbindelse med Forsvarets anleggsarbeid. Ja, galskapen har mange ansikter!

Tilslutt var det på tide å begynne på den lange hjemveien...

Vi valgte den fornuftige, normale stien da. 😅

Kjedelig var den ikke, for det var en flott og spennende gammelskog!

Mørkgonga Naturreservat ble verna i 2001, og er på 1539 daa

Området inneholder velutviklet edelløvskog, boreal løvskog, løvrik barskog og barskog i kløfter og skrenter som alle har forekomst av mange sjeldne og truede arter. 

Så står det skrevet, og da er det vel sant.

Migarskardvegen 

Det var en fint anlagt veg i steinrøysa! 

Ganske utrolig at det har gått an å lage såpass til veg her egentlig

Fin utsikt herfra også.

Bare nedoverbakker igjen - nyt stunden 😊

Rart noe kan vokse i slik steinrøys, men det var frodig inntil fjellveggen

Det var ikke så moro å møte hunder her som det var så smalt, men det gikk det også

Ser dere Tove med cachen?

Vi kom oss helskinna gjennom dette også. Jeg har sjeldent vært så møkkete fra topp til tå etter en tur, men jammen var det moro å ha gjennomført den. 

😇En stor takk til Tove😇

-  og til mine flunkende nye goretex-sko, som faktisk holdt meg tørr på beina! 

Neste gang vi møtes på Ringerikskanten, kan vi jo velge en annen tur

...som ikke er så spennende

Gleder meg uansett til vi ses igjen!