Min dag 🥳

Dagen begynte slik som den ofte gjør, med kaffe på senga - før vi kom oss til fjells🥰

Planen for dagen var å kjøre opp til Veneli igjen, for tredje gang på ei uke, faktisk, 

 men nå tenkte jeg vi skulle gå en «ny» sti til Raufjell.

Som tenkt så gjort!

Raufjell lå badet i sol

Vi fant en merka sti og begynte å gå innover - men da jeg sjekka med kartet, stemte det ikke. 

Hm, vi snudde. 

Vi fortsatte på hovedstien mot Domfet, den gikk mer i riktig retning.  

  Jeg visste ikke at det hadde vært flyslipp i dette området under krigen.

 Minnesmerket lå i utkanten av ett nydelig plass. 

Damtjern 800 moh

Ingenting er vel vakrere enn en septemberdag i skogen 

Det sto en benk laglig plassert i vannkanten, og der måtte vi bare ta dagens første lille kvil.

Tølle speiler seg i blikkstille vann

Her kunne man jo tatt seg en dukkert - en eller annen gang!

Etter å ha gått cirka hundre meter til, kom vi til ett nytt stikryss, og dette stemte bedre med mitt kart. 

Jeg forventa ei bratt kneik, og det fikk jeg. Det var ganske tungt i varmen!

Omtrent midtveis oppi lia, var det en forseggjort kvileplass som selvfølgelig måtte prøves.

Da vi hadde fått att pusten, gikk den siste etappa opp til fjells lekende lett 🥴

Utsikt ned mot Veneli, Veslefjell og Sørbølsfjell 

Findus og Tølle, trekkhundene mine, gikk fremst som vanlig - mens Tassen og Bjørn danna baktropp. 

Bjørn er en fotogen og trivelig turkamerat, han.

Kraknatten på Raufjell - 1047 moh.

 🇳🇴🇳🇴Jeg fant meg en fjelltopp på bursdagen i år også!🇳🇴🇳🇴

Det er ikke så uvanlig at jeg har utsikt ned i Vassfaret heller 😅

Det blåste endel på toppen, men det var ett vakkert syn.

Det er jaktstart den 10. september. Vi så ingen ryper, men hørte noen skudd i det fjerne. 

Vi sikta oss inn mot den ytterste varden på Raufjell 

Derfra har man virkelig ørneblikk ned i Vassfaret 

En fornøyd gjeng som nyter å være på tur!

Vi fulgte stien som fortsatte nedover fjellsida, og jeg begynte å øyne håp om at dette kunne bli en rundtur likevel.

Det var temmelig bratt, men stien snirkla seg fint nedover i lunere terreng.

Jammen kom vi oss trygt ned - det gikk det over all forventning 😅

Åhhh, denne utsikten, altså 😍

Her slo vi oss ned, og matpakka kom fram. Det gjorde godt med en kopp varm kakao også.

Fargene er nok ikke helt på topp enda, men hva mer kan man forlange?

Håper på å få noen fine turer nede i Vassfar-dalen snart, nå som det har begynt å tørke opp etter den våteste sommeren manns minne.

De har ikke lett for å legge seg til å kvile, disse gutta. 

Det skal mye til for å slite dem ut, men det er vel helst nista de er redd for å gå glipp av 😅

Jeg satt og kikra ned på Nevlingen og innover kjente, kjære fjell på andre sida. 

Raufjell er bare ett lite fjell, men jammen er det flott her på halling-sida også

Og stien, den svingte seg elegant videre nedover den stupbratte fjellsida.

...og ned gjennom kronglete bjørkeskog...

Dette var en morsom, gammel sti, som ikke var avtegna på kartet. Det er forresten Nevlingkollen som titter opp i bak-kanten av myra!

Stien var ikke like tydelig derfra, men Tassen er en god stifinner.

Vi kjente oss igjen, da vi kom frampå flatmark.

Ringen var slutta - det var omtrent her vi snudde da jeg trodde vi var på ville veier 😅

Alle veier fører til Veneli 😊

På hjemveien svingte vi innom Flåheimen, og besøkte mamma. Ho er ikke helt klar for å bli med på tyttebær-tur enda, men ho er ved godt mot. Neste år, kanskje!

Dagen ble avslutta med en utmerket middag heime på Bergheim.

Nå er jeg 58 år.

😆

I dag har jeg gjort min borgerplikt. 

Deretter havna jeg i frisørstolen, før det ble en kjapp tur til Gol for å kjøpe hønemat. Så var det rett heim for å lufte de firbeinte. De skulle nok gjerne hatt en lengre tur, men kaninene måtte klippes.

Tulla og jeg med ny sveis 

- litt kortere ved øra begge to, men vi har dem i behold 😎