Jeg var ikke helt god da jeg våkna neste dag, men beina var helt i orden.
Ribbeina var nok bare forslått. Man må regne med noen vondter når man stadig snubler og lander rett ut på steinete stier.
Det var ett sted jeg hadde kjempelyst til å vise Tove, dit var det ikke langt å gå engang. Men vi måtte kjøre til Hemsedal, inn i Grøndalen og nesten opp til Vabuleino.
1,5 times kjøretur er så absolutt verdt det!
 |
| foto av "stjerten"; Tove Nordheim |
Tove var snill og bar sekken.
Jeg nøyde meg med ei rumpetaske, og ingen kan vel ikke klage på stilen 😂
Tove visste ikke hva ho hadde i vente, men oppover bar det.
Etter tre kvarter eller sånn deromkring, sto vi ved dagens mål.
Hydalshjallen, Hemsedals bortgjemte perle!
- som ikke er såååå bortgjemt lengre... Stien begynner å bli hardtråkka og brei 😅
Vi slo oss ned for å nyte utsikt og matpakke.
Jeg måtte utpå, jeg også. Men her var det ikke snakk om å springe att og fram for å ta gruppeselfie... Da hadde jeg garantert snubla og havna nedi Hydalen...
Tove hadde problem med å rive seg løs fra utsikten.
Men etter ei stund blei vi enige om å fortsette opp på fjellet.
Tølle og Tassen fant stien opp i skardet.
"Kom da, tante Tove!"
Steinete ur, men "stien" går tett inntil fjellveggen.
Der oppe i de smale skarda, er det dyregraver og ledegjerder.
De har aldri vært beregna på folk.
Men det gikk som det måtte gå - den godeste Tove lot seg lure i fella igjen
😆
Dyregraver nede i neste skard også.
Jeg antar de var beregna på villrein, ikke tamreinflokken vi såg nede ved Vabuleino. De fleste fangstanlegg vi finner i dag, stammer fra perioden mellom 500 og 1350 e.Kr.
Ganske rart å tenke på hvordan folk og dyr levde/overlevde i disse områdene, så snart isen trakk seg tilbake. Villrein og nordmenn har en tett sammenvevd historie.
Varder.
De har en magisk tiltrekningskraft på folk, sjekk stilen 😂
Flott utsiktspunkt, og tre fantastiske modeller!
Vi fulgte fjellryggen tilbake, og hadde utsikten med oss.
Sekken til Tove blei lettere etterhvert 😊
Jeg trives best på mjuke stier der jeg trår på mose og lyng.
Men stien opp på Hemsedals høgeste fjell, Ranastongi, starter også nede ved Vabuleino. Kanskje vi skal ta turen dit vinterstid, Tove?
Søte, rare Tassen koste seg på denne siste "sommerdagen".
Vi hadde all verdens tid til å nyte dagen. Slik skal det være.
ALLE har ett bilde av dette huset.
Ja, Hemsedal har litt for enhver smak å by på!
Denne gangen rakk vi faktisk middag!
-og så den desserten, da... Innbakt banan med is.
Det er jo bare sååå godt!
For en flott dag!
Ps. Tove har lagt ut om turene våre også 💓
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar