Vi fikk en gledelig overraskelse i ferien.
Det viste seg nemlig at Lillian (Sognafaret) -som jeg har kjent i Blogglandia gjennom flere år men aldri møtt, kamperte på nabohytta hos sin barndomsvenninne
- så plutselig hadde vi avtalt å møtes neste dag!
Tølle var veldig glad for å treffe Lillian!
Bella er en Leonberger, og en av Lillians trofaste firbeinte venner.
Ho er 1,5 år - ho er leiken og kjempesosial.
Tølle syns Bella var stor - kjempestor!
Ho var den aller største dama han noensinne hadde sett!!!
- hm, skeptisk! |
Bella ville gjerne leike, men det ville ikke Tølle...
"Åh, neeei" |
Tassen derimot, han var hakket tøffere 😎
Han er jo minst like diger som Bella, må vite!
"HEI, VESLA!"
Tassen var på sjekker'n, han!
Noe hadde de jo felles, og det var fargene.
Fart og styrke, derimot... 😅
Til slutt gjorde han seg viktig, eller "uinteressert",
og fant han seg en SVÆR tyggepinne.
Den kunne de andre bare drømme om å ta 😆
Tøffe-Tassen, altså.
Da Bella hadde gitt opp å få fart på de treige guttene, tok Tølle mot til seg.
Sånn veldig forsiktig og nesten umerkelig, ihvertfall.
Han glemte seg nesten helt bort!
Åhhh, de var så søte, så!
- og vi var allerede i god gang med å planlegge neste "date" 😉
Når to slike bikkje og turgærne blogg-jenter som oss møtes,
måtte det selvfølgelig tas bilder og dokumenteres på alle vis.
En stor takk og hilsen går herved til Wenche L som prøvde fange stunden med kamera - det var neimen ingen enkel foto-oppgave vi påla henne.
Men skravla gikk og vi hadde det riktig så koselig - ikke skjønner jeg hvor de timene blei av. Vi planla som sagt å møtes igjen, allerede ett par dager seinere. Veldig synd at vi ikke fikk det til likevel, men jeg håper vi rekker en eller annen tur i løpet av høsten.
Det tror jeg nok vi skal greie om helsa holder!
foto; Lillian Flaskerud |
Tusen takk for bilder og ei trivelig stund, damer!
Jeg hadde ikke lyst til å reise heim fra Orrebu.
Været holdt seg, og utpå eftan måtte vi ut å gå en liten tur igjen.
Det har knapt regna i hele høst, og myrene rundt Vangen og der omkring,
har sjeldent vært så tørre som nå.
Storøyi. |
Derfor benytta vi muligheten til å gå en tur langs strandkanten, nå som vi hadde anledning til det.
Det var flere bålplasser langsmed land, og det var greit å ta seg fram.
Alltid spennende å gå nye veier sammen med disse to!
Da vi kom fram til båthusa i nærheten av Driftesætri, fulgte vi en sti opp på vegen - og slik blei det en fin rundtur denne dagen også.
Det hadde blitt kvelden innen vi kom tilbake til Orrebu, og forespørselen om å få være ei natt til - ble innfridd.
Søndag den 12. kom regnet, og da kunne vi reise heim.
Med vissheten om at ferien var bare halvveis, og at vi hadde flere fine dager i vente.
🐾😄🐾
Jammen var det kjekt å kunne møtes, det har jo vært såååå nære ved flere ganger.
SvarSlettJa, det måtte jo klaffe til slutt! Veldig moro å endelig se deg og Bella «live» 😊
Slett