søndag 25. september 2022

Bitt av Vassfar-basillen?

Elin og jeg fikk enda en fin tur sammen.
Det var sist søndag.


Det passa så fint å møtes på Reset. Da hadde vi bare en snau times bilkjøring begge to, før vi møttes på midten. Derfra tok vi en bil ned til Godvasskarsetra, der denne turstien begynner….


Denne turen har jeg gått mange ganger, men jeg blir aldri lei av dette varierte landskapet, og så er det så fint å se hvordan de forskjellige årstidene setter sitt preg. Høsten er kanskje aller finest, og nå er den så og si på sitt fineste.


Elin er en ivrig og dyktig fotograf. 
- og Banjo sies å være Sørlandets mest fotograferte hund😅


Høst


Elin farer ikke rundt med mobilkamera, og motiver finnes overalt


Vann og myr og skog er alltid spennende på en måte!


Det kan godt være en Nøkken iblant disse, så det gjelder å trå forsiktig...


Elin vågde seg heller ikke nærrmere...

Elins foto!





Vi listet oss videre


Banjo fremst, Tølle og jeg dannet baktroppen.


Vi tok  oss selvfølgelig ei liten matpause underveis, og alle gutta fikk ett lite tyggebein å kose seg med. Da er det lettere for dem å legge seg og slappe av.


Turen fortsatte, og blikket vendte stadig ned på Strøen.


En av grunnene til at det tar så lang til å lage ett blogginnlegg, er at jeg tar så mange bilder - og det er vanskelig å plukke ut bare noen få... Men nå vet jeg ihvertfall sikkert, at det er ikke bare jeg som tar mange bilder


Innen vi skimta Slakollen, hadde vi veldig mange bilder å velge i 😅


Jeg kan love at det surra godt i Elins kamera da vi sto på toppen 😂


Banjo la seg vel tilrette akkurat der Nalle brukte å ligge 💓

BANJO
foto; Elin Jerdal




Jeg måtte jo også få tatt ett bilde av gullungene mine, men Tassen var ikke særlig samarbeidsvillig sånn med det samme.


Findus og Tølle var så søte som de bare kunne!


Tilslutt blei han med, Tassen også, og da blei jeg fornøyd.


Slakollen, eller Slapiken som toppen også kalles, rager kun 1032 moh, men den er ett flott turmål!


Denne gangen kunne vi fortsette ned mot Slasetra og videre ned til Strøsdemningen, der Bjørn ville hente oss om noen timer. Så vi kunne rusle i sus og dus, uten å bekymre oss for verken det ene eller andre. Men det er alltids greit å ha med en bodyguard, såklart 😍


Dette var forresten den 18.9 - altså dagen før Tølles 3-års dag!


Det var ikke lett å rive seg løs fra den fine utsikten...


- men dagen var fremdeles ganske ung, og den hadde mer å by på -

Elin's foto

Da jeg såg regnskura som nærma seg, begynte jeg å gå...


Vi rakk ned til Slasetra akkurat idet regndråpene innhenta oss!


Vi hadde flaks med den! 
Her under fjøset ligger det tilogmed en gammel båt - i tilfelle syndefloden skulle komme.


Ikke lenge etterpå kom sola fram igjen -


- og vi kunne fortsette på ferden...


Sol over livet 😇


Det var ingen sure miner å spore, sjøl om regnbygene kom tettere...


Nå kunne vi søke ly ved Nedre Slasetra


Greit med tak over hodet, men når sant skal sies - kom det ikke mange dråpene.


og da sola titta fram igjen, tørka det fort opp rundt oss.


Nistematen ble spist, og det var høy kosefaktor på terrassen.


Det kan se ut som om fjøsa har stått der i hundrevis av år, men det har de ikke.
Nedre Slasetra er setra som gjenoppsto for noen år siden. Bygningene er gamle, samla fra forskjellige plasser i Hedalen - og slik sett har setra fått en historisk verdi.

foto; Elin Jerdal

Elin tok så fint bilde av den vesle løa nederst på vollen. Det er den som gjør setra komplett!
Ta turen og se med egne øyne 😉


Jeg veit ikke hvem som ble rastløse først, "gamle" Banjo på 13+ eller Findus på nesten 8mnd
men vi måtte ihvertfall bevege på oss igjen.


Det gikk unna med sørlendingene nedover lia!


Vi såg knapt snurten av dem!
Men tre snusere bruker tre ganger så lang tid som en, det sier seg jo sjøl 😅


Sola skinte trofast på den siste km 


og det var nesten så vi angra på at vi hadde gått ned,
MEN vi var glad for at vi hadde tinga på sjåfør


Bjørn var på plass nesten samtidig med oss, og vi tok plass inni bilen hans.
Det var nesten litt trist at turen var slutt! 
Banjos sommerferie var over, og de skulle vende sine snuter mot hjemlige trakter. 
Tusen takk for de fine dagene vi fikk sammen med dere!
Dere vil alltid være velkomne tilbake til Hallingdal...og Valdres 😉

Psst. nå er Ruggstien åpen igjen.  Er dere klare?

6 kommentarer:

  1. Flotte Banjo og fineste gutta-boys på Slakollen :) Og snille Bjørn som henter :)

    SvarSlett
    Svar
    1. :) Ja, det hadde vært seigt å avslutte dagen med å traske oppover grusvegen. Var så snille alle sammen, atte!

      Slett
  2. Atter en fin tur med dere ! og du har så mye lokalkunnskap som du drysser turene med Nøve , selv om jeg ikke husker alle stedsnavnene så synker noe inn 😊. Så Banjo la seg det Nalle en gang rastet ? Ikke rart med den utsikten alle veier ! Ruggstein , den har vi til gode ! Jeg las at den er ryddet etter stormen . Banjo takker for at dere alle ga så til ferien hans , han har menge nye dufter i minnebanken 😀

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er virkelig glad vi fikk disse turene sammen! Hvis dere kommer tilbake i løpet av høsten, rekker vi kanskje en tur i Ruggstien også :)

      Slett
  3. Men hva skal dere med slike regndrypp på turen da? Må nok ha litt oppdragelse av sjefen for været ;) Flott tur, det er jo bare å nyte slike omgivelser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skorter litt på velvilja til han som styrer været noen ganger, men vi tåler en skvett :) Ull innerst, vettu!

      Slett