Feriemimring...

Da jeg var på vei til seters,

var husdyra på veg heim. 

Det var koselig å bli bedt om å kjøre inn til siden, for å la bølingen passere, i ett rolig og fint driv.

Skal si det var stor lykke da gutta slapp ut av bilen!

Det var flott vær, men litt for langt på dag til at vi kunne legge ut på langtur.

Det gikk ikke fort med oss heller, for villbringebæra var så fristende.

De tre lundehundene spiste som gale....

Tilslutt kom vi ned til Tjednvollen. Der var det stille og fredelig, som vanlig.

Vi fulgte stien oppover igjen. Merkelig at ikke denne fine, gamle vegen står avmerka på kart?

Stien kommer opp nederst på vollen til Endresetra.

Tror Findus er like fasinert av "sjumil-setra" som meg, jeg 😅

Da vi omsider kom tilbake til Orrebu, flata de ut etter at kveldsmaten var servert. 

Jeg fyra opp i ovnen, og satt og koste meg med strikking og nattradio.

Dagen etter visste jeg ikke helt hva jeg skulle ta meg til, men det var en plass jeg kunne tenke meg å sjekke.

TYFSA

Her var det riktig så idyllisk! 

Og flott utsikt nedover mot Hedalen og over mot Aurtjernåsen.

Jeg gikk litt omkring på vollen og følte bare fred og ro, 

men det er spennende med slike gamle sagn og historier. 

Vi kjørte tilbake til Orrebu og tok oss en liten lur, før vi la ut på ny tur.

Denne gangen parkerte vi bilen ved Åslisætra, og gikk derfra.

Vi fulgte veien ca 1 km, før vi tok en sti rett oppover lia. Utsikten blir god med det samme.

Så er det bare å rusle innover i landskapet blant tusser og troll...

Kvelds-sola varmer godt tidlig i september

- men badetemperaturen er nok so som so.

Her er stien er merka, sånn halvt om halvt

Kråketjernfjellet er det snilleste vesle fjellet jeg vet, 1017 moh

Vi tok en annen, og ganske godt brukt sti ned derfra.

...ned gjennom den rare bjørkeskogen...

...den som ser litt sånn forheksa ut, og plutselig er stien borte...

Åslisetra er ikke akkurat velholdt. men det var sikkert trivelig her engang.

Vi møtte på de samme sauene som da vi gikk oppover. De har begynte å lengte mot folk igjen nå som høsten har kommet. Og folk har begynt å lengte etter fårikål...

Jeg ble sittende ute på terrassen og strikka ferdig ett pulsvarmer-par, før jeg pakka sammen og gjorde meg klar for heimreisa neste dag.

Da hyttedøra var lukket og låst, takka vi for oss, og tok ett siste bilde.

Findus hadde ikke lyst til å reise heim 😅

Jeg plukka med meg 1,5 kg villbringebær på heimvegen, og gutta åt sikkert opp like mye -

men enda er det mye att for den som vil ha!

På tirsdag blei det skikkelig jentetur på mamma og meg!

Det blei ny sveis på begge to, og etterpå kosta vi på oss kaffe og vaffel 😊

(ingen vaffel på meg, men kaffen var god)

Da kvelden kom dro jeg rett fra mamma og på Spinnetreff med gjengen.

Det hadde vært litt av en dag!

Så kom onsdag. Med knallvær, og feriens aller siste dag.

Det måtte jo bli en fjelltur, og valget falt på Imlan, nok en gang.

Denne gangen gikk vi den strakeste vegen til Darren!

Det er bare så vanvittig flott!

Gutta tok seg en liten kvil, og jeg innså at vi kanskje ikke behøvde å gå den lengste runden denne dagen.

Det var så fint å bare være ute, og ta det heeeelt med ro.

Slike dager er til for å nytes!

Det var så mye flott å se på 😍

Jeg er brennsikker på at de koser seg like mye som meg.

Jeg satte meg rett ned og forsynte meg grådig av blåbær rett som det var.

Skyene ble tettere utpå dag, og skyggene dansa elegant rundt omkring oss.

Vakkert var det, og enda har ikke høsten satt ordentlig inn! 

Lauvet er fremdeles grønt på fjellet også, det er nesten litt rart, så tørt som det har vært i sommer.

Snipp snapp snute

så var ferien over for i år...