Endelig en liten Vassfar-tur igjen.

Jeg er så heldig.

Forrige torsdag hadde jeg fri, værmeldinga var lovende - og Elin og Banjo ville bli med på tur igjen.

Denne gangen møttes vi oppe ved Reset, og fotturen ned i Vassfaret startet ved Strøen.

Elin lot seg imponere av alt ho så. 

De gamle murene nedover langs Strøselva ble selvfølgelig beundra,

og vi tok oss god tid.

De forsvant riktignok i forveien for å studere nærmere den gamle tømmerkoia.

Rart at den bare står slik, som ett skjelett. Den har egentlig så fin beliggenhet.

Når elva roer seg og terrenget flater ut, blir skoa våtere...

Jo lengre ned man kommer, jo stillere flyter Strøselva.

For ett privilegium å kunne vandre her i fred og ro på en slik vakker høstdag..

Fisken vaka. Nå har Findus sett det også.

Det hadde regna mye de to foregående dagene, og det merktes. Det var skikkelig vått i stien.

Men det skal jo være vått i ett vassfar.

Suluvatn-vatn smakte særdeles godt!

Suluvatn er som en åpenbaring

Skyene speila seg så fint!

Elin var ikke vond å be, ho ville mer enn gjerne se mer.

Vi fulgte Vassfarstien videre nedover.

Det er sjelden å se folk i hytta ved Dreparhølen, men det var mye å snuse på.

Det var såpass mye vann, at vi slo fra oss å krysse over vadestedet, men Elin fikk historia om bakgrunn til navnet Dreparhølen 

Her står det skrevet litt av hvert; Bosettingsplasser – Hedalen.no

Det ser jo bare idyllisk ut her på en solskinnsdag!

Det blir fort til at en tar bilde fra de samme stedene hver gang, jeg må bare beklage. 

Bildene kan heller aldri gjengi hvor vakkert og fredfullt det egentlig er her. Bringen minner mest om en snill, sovende bamse, og fosseduren fra Buvasselva fremkaller en god villmarksstemning.

Her er det godt å være.

Elin og Banjo likte seg utvilsomt her, de også

Siden vi ikke vågde å vasse over, blei det ingen rundtur denne gangen - men vi gikk tilbake den samme vegen som vi kom.

 

Det blei en liten avstikker uttom Odden, så vi fulgte ikke helt våre egne fotspor.

Gutta har fått god trening og har blitt flinke til å krysser både store og små bekker.

Gørrbuflaget svartner og lager lange skygger når det lir utpå dag.

Da vi kom tilbake til Suluvasshytta, slo vi oss ned ved vannkanten igjen

Solstrålene varma.

Noen har flytta benken ned hit, og det var egentlig bare vel og bra, det - mente Tølle

Det var jo på tide med en matbit igjen også, så han satte seg vel tilrette.

Findus samla nye krefter og tok seg en liten blund 💓

Vi tok den andre stien, den fine gamle, opp mot vegen - 

da slipper en unna det steinete og glatte partiet som attpåtil kan føles kjempebratt om beina begynner å bli noget møre....

Jeg vet jeg har tatt bilder her før, men Findus har jo ikke vært med da 😊

Banjo var ikke så lysten på å stå på en stein sammen med lundehunder 😅

Og den som var mest interessert i å studere en fargerik revebæsj...

det var Elin 😅

Banjo venta tålmodig på sin høyt elskede matmor.

Klokka var godt og vel 19 da vi kom opp til Strøen igjen

Du er jammen litt av en lapphund, du Banjo💓

Tusen takk for turen, det var meg en glede - nok en gang!

Ps. jeg håper å få se det bæsjebildet ditt, Elin!