Kjerringtorget innfridde virkelig i år!
Søndag formiddag møttes Elin og jeg igjen, for da skulle vi på Kjerringtorget.
Første stopp ble riktignok hos en knivselger på Gubbetorget, der Elin ble helt betatt av noen gamle kniver.
Joda, de var flotte - men vi måtte erkjenne at prisene harmonerte ikke med vår lommebok.
Men handel blei det, ved den første bua vi stoppa ved, da vi kom inn på sjølve torget.
Elin kunne bare ikke motstå ett par pulsvarmere i yndlingsfargen. Ett godt og fornuftig kjøp!
Deretter tok vi en prat med Brita, Kjerringtorgets mest fotogene kjerring, pluss Silje og Anne Lene - søskenparet som produserer og solgte alt fra honning og såpe til plantefarga garn.
Og så vandret vi videre mot Skranglebygda 💓
Da falt Elin på kne, og blei som en drømmende, liten jentunge.
Dette er Hege Stokkas fantastiske vesle miniatyr-grend, bygd av papir, papp, ispinner og småstein.
De idylliske tuna er utrolig detaljrikt utsmykket, og sammen med hennes fantasifulle fortellinger om bygdas innbyggere og alle deres underfundige gjøremål, kvalifiserer Hege seg rett og slett til å være den kvinnelige versjonen av Kjell Aukrust. Eller Vidar Sandbeck 😉
Flott levert, Hege!
Flott levert av hele Kjerringtorget, egentlig! Vi fikk med oss bare søndagen, men det var virkelig koselig å gå omkring å se på alle fine, ekte varene. Ikkeno juggel, der, nei!
Jeg fikk egentlig med meg litt av hvert heimatt,jeg - deriblant Elin og Banjo.
De slo seg ned i Olabu for første gang, og etter at vi hadde gått en kveldstur med hundene, ble vi sittende og skravle og planlegge neste dag...
Da mandagen kom, dro vi i Bjørneparken. Og Elin vart som en unge igjen😅
 |
| foto: Elin Jerdal |
Det er selvfølgelig Elin som har tatt dette bildet av Rugg. Han lå og speila seg i tjernet sitt. Han ser ikke så godt lengre, men så har han blitt hele 27 år også. Nå lever han stille og litt tilbaketrukket sammen med med binna si, Nora - og har det så godt som en gammel bjørn kan ha det.
Mens Elin satt og beundra Rugg, slo jeg følge med dyrepasserne inn i hiet der Trym og Anton holder til. De satt som to veloppdragne hunder og ble håndmata med hundemat.
Litt av ett syn.
Denne dagen rakk vi å være med inn i revegården og håndmate revene også, sammen med noen barnehagebarn og noen vanlige turister. De fire "revungene" på sju år, var noen skikkelige sjarmører på hvert sitt vis. Spesielt den ene hørte veldig godt etter hva dyrepasser Hanne hadde å fortelle. Revefar på 11 satt tålmodig på stubben og venta til fõringen kunne begynne.
Det er virkelig moro å kunne ta med folk og vise dem denne fine parken i Flå.
Her er det ett spennende dyreliv, dyktige dyrepassere og flott natur.
ANBEFALES!
Dagen etter ville vi ta med Elin inn i det fineste området Nesbyen har å by på, Liamørkji.
Vi kjørte like inn til Kråkehaugen, og la innover i Vassfaret landskapsvernområde på den rødmerka stien.
Motivene sto i kø, og Elin sèg ned på kne gang på gang...
Ho bar på noen kg med foto-utstyr, og jeg gleder meg til å se bildene hennes.
Jeg nøyer meg med mobilen, og modellene mine kan ingen klage på. De stiller seg opp både her og der, og forventer at jeg knipser i vei. Kanskje de tror dette er klikker-trening..?
Da vi kom fram til Nyseternatten, ble Elin og Banjo stående stille ei god stund.
For maken til Vassfar-utsikt skal man leite lenge etter.
Bringen, Buvassdalen, Nevlingen, Benkadn og Gjuvvollan... Navna klinger godt, gjør de ikke?
Den er ganske fin, varden på Nyseternatten også!
Mens vi sto der og glodde, letna skyene og slapp sola til.
Det er åpenbaring god nok for meg!
Mine tre stilte seg opp til ære for fotografen
både sånn
- og slik....
Og så vart matpakka tatt fram 😋
Den var i høgste grad lavkarbo, og det smakte ekte og godt!
Og Elin plukka blåbær til dessert.
Det var mer enn nok av både blåbær og krekling rundt oss.
Banjo har til dags dato ikke smakt på blåbær...
- og jammen takka han nei denne gangen også 😅
En lapphund på 13 år veit hva han vil.
Utsikt ned mot Gjuvvollan, innover Benkadn - og mot Buvatnet og Blåfjell
Strøsli og Strøslifjell
Pausa vart lang og god, og da vi var klare for å bryte opp, hadde det blitt langt på dag.
Det endte derfor med at vi gikk den samme stien tilbake.
Banjo gikk fremst og styrte farten.
Han måtte smake på alle bekker og alle tjern, de smaker visst litt forskjellig.
Her fikk vi sannelig til ett gruppebilde også!
Det er ingen selvfølge det, med fire herremenn av ett visst kaliber 😉
Det var ingen som gikk tørste hjem fra denne turen.
Det tok minst dobbelt så lang tid å gå tilbake. Vi tok bilder i øst og vest, for alt var liksom finere da!
Vannet var blåere og marka var så fargerik!
Noen steder var det skikkelige høstfarger.
Lufta var så klar og fin, og det lukta høst.
Nydelig!
Og før vi skiltes den dagen, var vi enige om at vi må få oss en høsttur eller to til.
Tusen takk for denne gang, Elin og Banjo - det var en glede å bli kjent med dere.
Denne ferien begynner virkelig å ligne noe!
Takk for turene og opplevelser! Vi hadde innholdsrike dager , Bjørneparken var større enn forventet! Du tar gode fotos og fikk med deg rompa min 😄 også ! Vittig ! Banjo holder på sitt ,og smaker ikke på blåbær ,det han ikke vet er at i Elgpølsa han fikk var det tilsatt blåbær ! Kjerringtorget er ett at de bedre torg jeg har vært på , mye bra håndverk og utstillinger , og musikk som passet dagen !
SvarSlettJeg har spart litt Elgpølse til Banjo. Vi ses om ikke så lenge!
Slett