mandag 17. november 2008

En grå og litt kjedelig helg...

Mildvær og vind i helga. Snøen forsvant. Egentlig gjorde vi ikke noe moro heller! Vi gikk turene våre, men de var ikke lange. Vegene er glatte, så vi gikk bare opp i skogen, og der fikk Nalle springe løs og leike seg litt. Han har god boltreplass heime i tunet, men der ligger han stort sett i ro og ser på fuglene... Han kjeder seg fort.

Vi ble inspirert av Hildes blogg-bilder, og øvde på forkjellige triks innendørs. Det syns Nalle er moro. Vi driver med det vi har trent på før: gå sikk-sakk mellom beina, prøver bare å få det til å gå litt kjappere.
Han skal finne/dytte snuta bortpå Ballen eller Ormen eller Pinnsvinet, alt etter hva jeg ber om. Da fikk jeg meg forresten en overraskelse! Jeg ba ham finne Pappa'n sin - og da skjønte han ingenting! Jeg har tatt det som ei selvfølge at han veit hvem som er pappa'n sin ;o)
Tror Bjørn ble litt skuffa da, gitt. Nalle bare virra rundt og leita etter ett eller annet...

I dag tok vi en tur på formiddagen. Jeg utstyrte meg med min nye smarte godteri-veske, klikker og pågangsmot. Vi gikk ned på jordene og trente på fot, sitt ved holt, avstand-sitt, og innkalling. Han var så ivrig og flink, atte. Etterpå fikk han springe laus og snuse i hjortespor...

Det var ett tynt islag på vannet. Selvfølgelig var han veldig nysgjerrig på tustene som stakk opp uti der, det ligna mistenkelig på Nøkken?! Ingen skal komme her og true mamma'n til Nalle iallefall. "Hodene" blei grundig sjekka og tilslutt tissa på - ingen fare lengre...
Men, den som ler sist ler best. På veg inn til meg, brast isen!
Nalle fikk en dukkert i det kalde vannet, men kom seg greit på land og fikk tørka seg i snøen.

Var det noen som lo uti der...?

10 kommentarer:

  1. Jeg er misunnelig på dere som bor sånn at Nalle kan springe løs, uten tanke på biler og folk som er redd hund. Våre hunder bruker seg litt mere når de kan springe løs.

    Litt hverdagslydighet er ganske kjapt å trene på, synes jeg. Probleme kommer når det er ute med forstyrrelse. Da er det noe som slukker. Har tatt Charlie ned på kjøpesenteret for å trene på parkeringsplassen. Da skal man jobbe godt.

    Nalle er flink og god han. Gå gjennom beina holder vi på med også. Charlie følger bare godbiten.
    Jeg lærte at hodetrim er mye mer slitsomt enn en tur i marka.

    SvarSlett
  2. Heisann, der var dere jo:o)

    Jeg synes det er så morsomt å lese dine små betraktninger rundt naturen Nøve. Nå var det Nøkken jeg smilte av..., og Nalle selvfølgelig:o)

    Ha en fin kveld (og natt:o) Nøve.

    Hils til Bjørn og Jaco, og gi Nalle en kjempenuss midt på snuta fra Milli og en fra meg

    SvarSlett
  3. Å jeg veit så godt vi burde være MYE flinkere til å trene med forstyrrelser! Han beviser jo gang på gang her heime at'n kan når han vil, men når det er andre folk og dyr i nærheten er det ikke lett å få kontakt,nei...
    Bra jobba, Nina, det gjelder å aldri gi opp!

    Nå håper jeg så inderlig vi kan få til ett hunde-treff til helga!!!

    SvarSlett
  4. Dixie får også sjelden springe løs, og i så fall bare på steder der det ikke er fare for biler og sånt, helst inngjærede... :)

    Vi trener mest på lydighet og lignende inne, men også litt på mandagstreningene. Ellers blir det lite trening med forstyrrelser, selv om vi vet at vi egentlig burde gjøre mer av det...

    Lurer på hvordan Dixie reagerer når hun får se is på vannet? Den skal vel testes slik som Nalle gjorde, men vi får se. Det er i hvert fall ingen spor av is her ennå... :)

    SvarSlett
  5. Det høres kansje ut som jeg trener mye, men det gjør jeg ikke. Med full jobb og hus blir det oftes bare tur. Det er når jeg har fridager jeg ofrer dagen på Charlie. Da prøver jeg å "ta igjen". Samvittigheten er ikke god bestandig.Charlie finner seg egentlig i mye. Både dager det ikke skjer noe og andre dager han blir dratt med på det meste. Jeg skulle jo jobbet MYE mer kontakt og innkalling. Er blitt mye sløvere nå som dagene er blitt korter. Har ikke den samme energien når jeg kommer fra jobb.

    SvarSlett
  6. Jeg er visst ikke aleine om å slite med dårlig samvittighet.. Utrolig at det ikke går an å få til en halvtime om dagen engang, kutte ut dagsrevyen f.eks. Det er jo ikke mer som skal til.
    Men, tror jeg ikke hundene våre lider noen nød heller! Det er bare det at de liker så godt å få vår fulle oppmerksomhet.

    SvarSlett
  7. Hundene vår lider ingen nød. Vi tenker nok mer på dem, og at de har det bra,enn folk flest. Jeg ser andre hunder i nabolaget som får turen sin og ferdig med det. Ellers så står de ute i bånd og bjeffer. Hva skal sånne med hund. Jeg har ingen barn så Charlie får nok mer oppmerksomhet enn vanlig. Han er ungen min.

    SvarSlett
  8. Jeg har en voksen sønn men han bor hos faren sin. Så Nalle blir min erstatning...
    Og nå er "ungen" min litt urolig. Han liker ikke vind, stakkar. Da vil han helst ligge ute og ha full oversikt, men nå i mørket må han holde seg innendørs. Dette blir nok ei masete natt.

    SvarSlett
  9. Enig med Nina, jeg tror ikke våre hunder lider noen overlast akkurat:o) Jeg har to voksne stebarn, men ingen egne. Så vi preges nok av det Milli og jeg. Det morsomme er at Ola, som har to barn har det på samme måte. Det er morsomt når jeg hører han sier til Milli at hun er "jenta til pappa":o)

    Nøve, du hadde sett hilsenen fra pappa'n til Milli i gjesteboka mi'. Kan du se at han har en sånn gammeldags "tyvemaske" over øynene?

    SvarSlett
  10. Du verden, her var det jo presentasjon av nesten alle sammen. Morsomt å få litt innblikk i hverdagen deres. Jeg skjønner at jeg skiller meg ut med å være gift/samboer med samme mann i 25 år og som jeg har 2 barn med. ja,ja men så er jeg litt eldre enn dere og, men bare ca 3 år tror jeg... Ungene våre begynner å bli voksne så Vina har på en måte overtatt rollen til ungene. men jeg er flau over at jeg til stadighet tiltaler min datter med Vinas navn. Sånt burde ikke være lov! Men det sier vel litt om hvor opptatt jeg har blitt av bikkja. Ikke engang kattene som var en viktig del tidligere får noe særlig oppmerksomhet lenger. Men der har irene overtatt, så det er ikke synd på dem heller.

    SvarSlett