Vi skulle gå bare en liten tur. Han fikk gå laus på heimvegen, vi tok noen perfekte innkallinger, men så forsvant han plutselig. Etterhvert hørte jeg ham. Han kunne ikke ha kommi langt på den korte tida, men det hørtes ut som om han var langt oppi stupbratte berget.
Så hørte jeg toget komme i tunnelen, da var det som om alt stoppa opp i meg der jeg sto helt hjelpesløs.Toget kom, ett laaangt godstog, det tok liksom en evighet før det passerte oppi der og det ble stille igjen. Nalle bjeffa fortsatt! Jeg sprang mot lyden, nå fikk jeg en ny angst for at han kunne ha satt seg fast i berget, han hadde selen på seg, oppi der er det fryktelig ulendt, og det begynte å bli mørkt. Gaupe holder til der, og grevlinger...
Nalle bjeffa konstant. Jeg gikk etter lyden og fikk lokalisert ham inni ei diger steinur, under kjempesvære steinblokker, der inne var han sammen med en grevling! Jeg klarer ikke å beskrive den redselen jeg følte. Grevlingen snerra, en forferdelig lyd, mens Nalle bjeffa, jeg var glad så lenge han bjeffa - da levde han!
Jeg fant minst tre innganger til hula. Jeg slo med rotne kjepper mens jeg både lokka og skreik, men ingenting hjalp. Selvfølgelig hadde jeg verken lommelykt eller mobil med meg. Til slutt innså jeg at jeg måtte få tak i hjelp, og sprang fra Nalle - jævli å forlate ham der! -sprang det jeg var god for til nærmeste hus, hiksta fram: har dere lykt? Det hadde de ikke, batteriet var gåent bla-bla-bla, videre til neste hus, de hadde ei lita hodelykt - jeg syns det tok uendelig lang tid før jeg sprang tilbake til Nalle. Måtte stoppe og puste og lytte underveis - han bjeffa!
Hodelykta lyste såvidt opp innover i hulene. Det var store rom inni der, men to av utgangene jeg fant var for små for Nalle. Den tredje var på bakkenivå og ganske stor. Jeg sto der og lyste, og med kjepp klar til å slå ihjel grevlingen, kunne slått ihjel en bjørn om så var! Da kom Nalle!!!
Jeg fikk tak i selen og bar ham med meg gjennom ett "ugjennomtrengelig" kratt, ut i sikkerhet.
Naboen kom med bil over jordet, og da jeg satte ned Nalle, var han bare logrende glad! Ikke en blodflekk. Han åt harde snøklumper, var nok fryktelig tørst etter å ha nibjeffa i minst ett kvarter. Jeg vet ikke helt hvor lang tid det sto på, det var kanskje lengre.
Nalle var helt iorden. Sliten, men like hel på kropp og sjel. Skrekken sitter fortsatt i meg.
Så hørte jeg toget komme i tunnelen, da var det som om alt stoppa opp i meg der jeg sto helt hjelpesløs.Toget kom, ett laaangt godstog, det tok liksom en evighet før det passerte oppi der og det ble stille igjen. Nalle bjeffa fortsatt! Jeg sprang mot lyden, nå fikk jeg en ny angst for at han kunne ha satt seg fast i berget, han hadde selen på seg, oppi der er det fryktelig ulendt, og det begynte å bli mørkt. Gaupe holder til der, og grevlinger...
Nalle bjeffa konstant. Jeg gikk etter lyden og fikk lokalisert ham inni ei diger steinur, under kjempesvære steinblokker, der inne var han sammen med en grevling! Jeg klarer ikke å beskrive den redselen jeg følte. Grevlingen snerra, en forferdelig lyd, mens Nalle bjeffa, jeg var glad så lenge han bjeffa - da levde han!
Jeg fant minst tre innganger til hula. Jeg slo med rotne kjepper mens jeg både lokka og skreik, men ingenting hjalp. Selvfølgelig hadde jeg verken lommelykt eller mobil med meg. Til slutt innså jeg at jeg måtte få tak i hjelp, og sprang fra Nalle - jævli å forlate ham der! -sprang det jeg var god for til nærmeste hus, hiksta fram: har dere lykt? Det hadde de ikke, batteriet var gåent bla-bla-bla, videre til neste hus, de hadde ei lita hodelykt - jeg syns det tok uendelig lang tid før jeg sprang tilbake til Nalle. Måtte stoppe og puste og lytte underveis - han bjeffa!
Hodelykta lyste såvidt opp innover i hulene. Det var store rom inni der, men to av utgangene jeg fant var for små for Nalle. Den tredje var på bakkenivå og ganske stor. Jeg sto der og lyste, og med kjepp klar til å slå ihjel grevlingen, kunne slått ihjel en bjørn om så var! Da kom Nalle!!!
Jeg fikk tak i selen og bar ham med meg gjennom ett "ugjennomtrengelig" kratt, ut i sikkerhet.
Naboen kom med bil over jordet, og da jeg satte ned Nalle, var han bare logrende glad! Ikke en blodflekk. Han åt harde snøklumper, var nok fryktelig tørst etter å ha nibjeffa i minst ett kvarter. Jeg vet ikke helt hvor lang tid det sto på, det var kanskje lengre.
Nalle var helt iorden. Sliten, men like hel på kropp og sjel. Skrekken sitter fortsatt i meg.
Bilder tatt dagen derpå... Nalle kunne visst tenke seg å gå inn igjen!
Stakkars deg, Nøve. Jeg har helt vondt i magen bare av å lese det. Det er jo grusomt å ikke kunne hjelpe med en gang. Og så må gå i fra. Hadde fått panikk, jeg. Derfor går jeg ikke uten mobil i skogen. Vet jo ikke hva som skjer. Det gikk heldigvis bra og Nalle er i fin form, ikke sant? Det er jo det viktigste.
SvarSlettMå nok komme meg i seng, jobb i morgen. God natt.
Nalle er i utmerket form. Han ligger ute som vanlig,trygg og god.
SvarSlettHeretter skal jeg ALLTID ha mobilen i lomma, vær sikker!
Oj, oj oj, dette var ikke noen god opplevelse.
SvarSlettDen kommer nok til å sitte i ei stund, kanskje? Så hjelpesløs-og det å forlate han for å søke hjelp, ja det ihvertfall IKKE noe morsomt. Men som oftest gå det bra til slutt.
Føler med deg, jeg kjenner den følelsen - ikke god, nei!!!
Det er som ungene mine sier til meg: "mamma, du har vel med deg mobilen?"
Skjønner jo hvorfor de spør om det, egentlig!
Får håpe at du får sovet godt i natt, Tenker Nalle er glad for å være hjemme, jeg. Du viste deg som en god leder i kveld, ihvetfall.(til slutt!!).
Fra det ene til det andre: Det er måkt fint opp på Låplassen (ikke sant Berit?). Skal vi få til en kosetrening før jul? Jeg kan trene lørdag 6.desember eller torsdag 18. desember. Er det noen som vil være med???
Natta, sov godt fra Hilde og gutta boys!!
Nøve da, nå fikk jeg helt hetta her. Noe så vondt!! Først kjemperedd for at han er borte, så endelig finner du ham sammen med en sinna grevling også må du attpåtil gå fra ham for å få hjelp. Stakkars, stakkars deg. Skjønner godt at du er redd enda. Men du gjorde jo alt riktig Nøve! Jeg og Milli er stolte av deg! Også er vi så innmari glad for at alt er bra!
SvarSlettKlem
Til Nalle
SvarSlettNå er jeg sinna på deg Nalle. Du MÅ IKKE LØPE ETTER GREVLING!!!!! Det får du ikke lov til av meg. Husk at du ikke er ungkar og spellemann lenger, du har faktisk meg å ta hensyn til!
Nuss fra din Milli
PS. Jeg er så glad for at alt gikk bra. Aldri mer Nalle, vær så snill....
åh, hjelp - skjønner godt du var fortvila! Jeg syns toget hørtes verst ut, men.. Husk at en lapphund ( ihvert falle en svensk) skal kunne hamle opp med en bjørn til og med ;-) Ingen ting er verre enn å føle seg hjelpesløs når det gjelder dyra og barna våre. Og vi tror jo alltid det verste...
SvarSlettJeg tenker at Nalle var veldig fornøyd med sin egen innsats?
Nalle var og er uberørt av hele greia. Jeg veit at grevlinger alltid har flere nødutganger, og de flykter heller enn å angripe. Da vi var små, ble vi skremt med den livsfarlige grevlingen som beit seg fast og knuste sko og bein med kjeften...
SvarSlettDet jeg kanskje frykta mest, var at Nalle gikk seg fast inni der, hvordan skulle vi klare å grave ham ut, uten at det raste sammen?? Har hatt mange tanker i natt,ja!
Hilde; Vi blir med og trener uansett når det blir :o)
SvarSlettUff, så skummelt! Men det var bra at alt gikk så fint... :) Det hørtes helt forferdelig ut å måtte gå ifra ham der inne, men det var jo det eneste du kunne gjøre...
SvarSlettHadde det vært Dixie, ville jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre, så det var jammen bra det ikke var oss!
Håper alt er bra med både deg og Nalle, og at dere slipper flere slike opplevelser!
Så godt at alt gikk bra med dere, ikke til å spøke med den grevlingen. Kjente igjen redselen din Nøve, da du sa at du hørte toget komme... Bor 50 meter fra banen jeg, så den har jeg kjent på mange ganger....
SvarSlettNalle syntes kanskje det var kjempe moro med grevling jakt? ikke alltid de vet sitt eget beste nei...
Kjære vene, hva du skal behøve å gjennomgå! Flott at det gikk bra - jeg også kjente igjen den følelsen ved å høre toget tute...Har jernbanen like i nærheten her vi også, og Dimma har hatt en tendens i det siste til å utforske litt på egenhånd. Grevling tror jeg aldri jeg har opplevd her i hagen - bare pinnsvin! :) Og da er det fart på mine to - pelsen reiser seg på ryggen på dem og dem bjeffer som gale! Men det er jo bare helt uskyldig morro, da....
SvarSlettJeg har faktisk tenkt på dere på jobben i dag. En skrekkelig opplevelse. Jeg hadde nok ikke klart å gå på jobb. Mange tanker. Hadde den forrige hunden etter en grevling en gang. Jeg var så redd jeg sto å trampet så hardt i asfalten, jeg hadde vondt i foten i flere dager. Sjekk hjemmesiden min under til minne å se Marco. Har endelig lagt han inn der.
SvarSlettHei,Nøve. Hvor fant du bloggalbumet. Det var utrolig fint. Så mange blider. Har sjekket litt innstillinger og finner ingen ting. Du er sååå god til dette.
SvarSlettUffameg! En så fæl opplevelse. Fikk helt vondt i magen av å lese om det. Har jo selv opplevd å "miste" Wilma i skogen, men guskjelov uten tog eller grevling i nærheten. Håper dere fikk sove godt i går natt!
SvarSlettSender gode tanker. Og voff fra Wilma :)
PS! Vi lurer på å lage sånn blogg vi også. Istedetfor dagboka. Kommer kanskje til å spørre om råd fra deg som er en sånn ekspert :)
Takk til dere alle!
SvarSlettOg takk for at ingen har sagt: HVORFOR LAR DU HAM GÅ LAUS?!?
Han fikk ikke gå løs idag, men imorgen - imorgen...
Det var forresten god medisin å få skrivi ut denne historia ;o)
Stakkars deg ! Vi tar nok tur MED bånd i morgo, gjerne i sivilisasjonen på Nes.....Ellers høres det fint ut å trene litt på >Låplassen igjen, syns jeg.
SvarSlettDet blir "kosetrening" på Låplassen lørdag 6.desember kl 16.00. www.nesbyenhundeskole.no
SvarSlettAlle er hjertelig velkomne!!!
Kanskje litt langt å reise for de fleste her inne?
Mvh Hilde
Tja, si ikke det - her kan det fikses overnatting ;o)
SvarSlettEn tur til Bergheim, og trening med Hilde som vi har hørt så mye positivt om.... Hmmmmm;o)
SvarSlettStakkars deg
SvarSlettKjenner igjen følelsen. Milja og Piril sprang etter en reinflokk engang. Det var opp en bratt fjellur og jeg kunne høre lyden av de langt borte. Var redd for både hunder og reinsdyr. Etter et kvarters venting kom hundene tilbake mens tunga hang som slips. Så bra at det endte godt.
Hege
huffa meg,dette var skummelt å lese! kjente panikken i magen stige for hvert ord... *grøss* godt at det gikk så bra som det gikk! du var veldig flink som holdt hodet kaldt og gjorde alt riktig... vet ikke om jeg hadde greid det samme,jeg hadde vel fått panikk og blitt helt handlingslammet. :/
SvarSlettskremmer meg litt at lapphunden har sånne veldige jaktinnstinkter,med tanke på valget av min neste hund... jeg har lyst å ha en hund jeg kan stole på at ikke stikker av når den er løs,at den ikke farer av gårde straks den får teften av et dyr... hm. får se hva det blir til,det blir ikke ny hund på meg før olivia er borte. håper det blir en stund til enda! :)
Jeg vet ikke om det er jakt eller vokter innstinkt egentlig! Han har jaga dyr unna før, og kommi fort tilbake. I dette tilfelle var jo grevlingen tryggest inni hula si, og nekta plent å forlate hjemmet..
SvarSlettHåper iallefall ikke dette skremmer deg fra å velge Finsk Lapphund! Jeg blir bare mer og mer betatt av rasen...
jeg er såååå fasinert av finsk lapphund at det skal nok mer til å skremme meg fra å velge den... en vakker dag skal jeg ha finsk lapphund,det er sikkert!
SvarSlettå jage dyr (katter,vilt,osv) som løper er vel instinkt hos di fleste hunder uansett rase,så det er vanskelig å komme bort fra det uansett hvilken rase man velger... :)
olivia eier heldigvis ikke interesse for å løpe etter noe-er det noe mindre enn henne (katt f.eks) ignorerer hun det,er det noe større enn henne (hjort f.eks) blir hun redd og løper i motsatt retning. hehe :p pysa mi. men godt for min del å vite at jeg kan stole 100% på henne når jeg har henne løs.