onsdag 9. desember 2020

Radarpar

Det gjorde seg med en fridag idag.
Her er det ikke noe førjuls-stress!
Jeg koser meg med kaffe på senga mens jeg sjekker både yr og facebook.
Det skulle snø og regne om hverandre, så etter en kjapp tissetur, blei vi enige om å kalle det innevær.


Tipp om vi har mye moro!


Vi har begynt å trene på enda ett triks.
Jeg ville ha en labb på hver fot 🐾👣 og det skjønte Tølle veldig fort.

Tassen bare tulla 😉
Men selvfølgelig syns de dette er ett rart triks, og de må prøve seg fram litt.



Tassen skjønte det han, og han syns det var spennende.
Dette er bare begynnelsen på innlæring av ett nytt triks, men det vet de ikke enda.
 Vi har mye moro å jobbe videre med en anna dag.



De tilbyr meg mange artige varianter for å få ei kule tørrfôr!
Idag fikk de faktisk bare frokost, fordi vi hadde så mange planer.
Litt torsk ble det vel til kvelds, når jeg tenker meg om 😆



Tølle har mer energi enn de fleste...
Detta skjerfet får nok nissen aldri tilbake 😅



Så var det disse to små karene da, som endelig har kommet ut av skapet.
Pussig, det er akkurat fire år siden dette innlegget. Om noen orker ett gjensyn, så ligger det her... https://nallenatten.blogspot.com/2016/12/jaja.html
Bjarne mangler fremdeles den ene strømpa, men jeg har finni att lua og skoa deres!
Karene begynner å dra på åra, og jeg har for lengst innsett at det er på tide de får seg ei dame. 
Ei som kan vise dem litt omsorg, rett og slett.

Jeg fikk ikke tak i leire på Gol, men jeg hadde ei pakke liggende i hobbyrommet. Innholdet var delvis inntørka - men etter å ha fukta og knadd den i lang tid, begynte jeg å få håp om at den var brukandes likevel.
Nissene visste ikke helt hva de skulle tro, der de satt musestille inni kroken...


Tølle og Tassen var mere slitne ikveld enn på lenge.
Det tar på å trene triks, sjøl om det er korte økter. Det husker jeg Hilde snakka om da vi var på kurs hos henne, at mens hundene hadde pause - fikk det de hadde lært tid til å synke inn og godgjøre seg. 
(Åhh, nå fant jeg ett koselig gjensyn fra tiden med "Hildes omreisende lapphundskole"...

Strømmen gikk ikveld, antagelig pga all den tunge snøen som lava ned. 
Jeg tente ett lys i hver mørk krok, og syns det var deilig å legge hendene i fanget
 og la øynene få kvile ei stund.


Da hørte jeg at Ausehand og Skranteleggen satt og knisla i kroken sin.
Det er neimen ikke godt å si om de to gleder eller gruer seg til jul nå.
💗💗

2 kommentarer:

  1. Det med å dytte snuta mot noe kaller jeg "touch". Og det var en festlig avslutning at Tølle tok touch på Tassen :D <3
    Og så synes jeg Tassen er fornuftig og står og venter på at Tølle skal komme løpende forbi ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Yes, det kalles vel TOUCH. Målet er å få dem til å riste på hodet ved hjelp av den teknikken 👍🏼
      Jeg finner så mange trikseforslag på YouTube om dagen 😅

      Slett