Forrige søndag;
Det var dagen etter den fine Vassfarturen, det var fremdeles fint vær og frihelg.
Da er det klin umulig å sitte inne.
Jeg kjørte opp til Dypilen, parkerte bilen, og la i vei innover vegen mot Blåfjell
Den første tanken hadde vært å gå til Strøslifjell, men det måtte jeg slå ifra meg - for vi kom oss ikke ut før i 12-tida. Så jeg kunne se langt etter Vassfarfjell denne dagen
Vi gikk der under høyspentmastene, beundra naturen, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til.
Vi passerte kommunegrensa og gikk forbi stien til Blåfjell.
Det er minst like fint i Flå.
Så bestemte jeg meg for å legge ut på oppdagelsesferd
Jeg tok en titt på kartet og staka ut retningen, før vi forlot veien.
Det er mange småvann i dette området, så det var umulig å gå rett fram
Men målet lå foran oss.
Det var stort sett veldig oversiktelig
Det var ikke like varmt som dagen før, men vatna var isfrie og myrene blaute.
Sola kom og gikk, men det var nesten helt vindstille
Vi hadde sett ett par mennesker på stien til Blåfjell, men vi gikk i motsatt retning - og her var det ikke en eneste sjel
Jeg overdriver ikke når jeg sier at vi koste oss i fred og ro😍
Dette er da ett utrolig fint fjell-landskap!
Lengst bak lå Sørbølfjellet innhylla i tåke
Vi nærma oss målet sakte, men sikkert.
Tilslutt var det bare en liten dal mellom oss...
Nok en gang måtte vi gå rundt ett lite vatn for å komme dit vi ville.
Det var ei ganske bratt li også, forresten 😅
Nedi denne dalen, har muligens den gamle ferdselsåra til Juvvollan og Vassfaret gått.
Dette må jeg undersøke bedre en annen gang.
En fredfull liten dal.
Men så var det slutt på somlinga...
Straka vegen opp på Jutulfoten, gutter!
Jeg trengte ikke å si det engang...
De visste det like godt som meg
- for nå var det førstemann til topps som gjaldt!
Jeg hadde ikke sjans til å ta dem igjen, men jeg tror Tølle kom først, deretter Findus.
Findus likte utsikten!
Jeg likte varden. Den var ikke stor, men den var fin og smykket med messinglav.
Denne toppen har jeg fabla om se i mange år!!!
Etter at vi hadde spist, måtte vi prøve oss på en Jutulfot-selfie 😆
Vi kunne dessverre ikke sitte hele dagen og glo, men jeg måtte bestemme meg ganske fort om vi skulle gå tilbake samme veien som vi kom -
- eller om vi skulle prøve å gjøre en runde ut av turen...
Vi valgte det siste, det så mest spennende ut
Det blei full fart utover på noe som tidvis ligna en sti.
Denne varden markerte kanskje grensen til Vassfaret Landskapsvernområde?
Toppen av lykke for tre små lundegutter
💙💙💙
Den som kunne sitte der til sola gikk ned...
Jeg hørte banking fra ei av hyttene i Båtstjernlia, og jeg var helt sikker på at vi ville møte stien lengre framme - så vi var på trygg grunn. Men jeg hadde ikke med meg lommelykt nå heller..
Vi fikk nok bare gå på og utnytte dagslyset best mulig.
Vi kom rett ned på brua, og stien som kommer fra Juvvollen.
Såååå idyllisk!
Det hadde lagt seg ett tynt, tynt islag på Båtstjern.
Vi passerte både Nedre og Øvre Båtstjern og de blaute myrene der imellom, det gikk så fint, så.
Stien fortsatte over de gamle beitene i Båtstjernlia.
Det ligger kun noen nye, og altfor store hytter her nå - og stien ender ved grusvegen.
Da hadde vi snaut to km igjen, og mørket kunne bare komme.
Og mørkt blei det.
Men dagen hadde vært særs vellykket, og jeg liker de mørke høstkveldene også, jeg 😊
💙💙💙
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar