mandag 21. september 2020

Tunhovdåsen

Jeg hadde så mange fine turer i løpet av to ukers ferie, at jeg nesten mista tellinga.
Turen til Tunhovdåsen har jeg ikke skrivi om engang!



Det var den 6. september, og jeg hadde egentlig tenkt å ta en cachetur i Ålingsfjella, men da jeg kom til Nesbyen, ombestemte jeg meg brått da Yr tydeligvis ikke kom til å holde sitt løfte om strålende vær...



Slik gikk det til at vi endte opp i lysløypa på Tunhovd på jakt etter cachen på Tunhovdåsen i stedet.



Der er det ett virvar av stier, men de fleste stiene er godt merka.
Veldig bra 👍




"Det er ikke alltid nødvendig å klatre til de høyeste toppene for å få en flott utsikt. Denne utsikten du kommer til her, uten de helt store anstrengelsene, kommer ofte som en stor overraskelse på de som tar turen for første gang."
...står det å lese i cache-beskrivelsen



Jovisst var det flott utsikt herfra, 1083 moh.



Vi begynte å søke etter cachen i retning Buvatn.



Cachen dukka opp der den skulle, sola titta fram, og gutta spiste seg mette på blåbær.
Helt perfekt!



Vi kunne alle gå ned igjen med en selvtilfreds mine.



Høsten hadde satt sine spor øverst på åsen.
 Og dagen bød på regn og hagl, sol og solregn.



Jeg valgte å gå en annen sti tilbake, for jeg var selvfølgelig nysgjerrig på å finne ut hva den svarte trekanten på kartet var...



Vi kom til falleferdige hus, men det var en nydelig plass!



Der satt vi lenge og vel, og koste oss med nista vår
- før vi gjorde oss kjent på ukjente stier tilbake til utgangspunktet.
Det blei en fin runde på 5-6 km.
Anbefales!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar