Ny dag og nye muligheter.
Denne dagen skulle vi finne Juvvollan, så det så.
Sporhundene blei satt på saken.
Jeg tenkte vi skulle gå den stien Tove og jeg gikk for noen uker siden, bare at vi skulle gå motsatt veg denne gangen.
(det var ett langt blogginnlegg...)
Vi møtte noen tillitsfulle sauer - som nesten var litt for tillitsfulle!
De begynner nok å merke at høsten er her, og de lengter heim etter en lang og fin sommer i skog og fjell.
Tølle og Tassen ville IKKE ha de med heimatt!
Vi forta oss videre,
 |
| Gærninger på stein |
Det er fint i Liemarka,
og det er spennende å gå på slike stier - som man ikke helt vet hvor ender.
Men vi visste den ville føre oss til Juvvollan i det minste,
men om vi ville finne tuftene etter de gamle Bergheim-setrene, var en annen sak.
Det er utrolig vakkert her i ødemarken!
Langt fra allfarvei, men fullt forståelig at noen engang i tiden valgte å slå seg ned her inne på sommerstid.
Fisk i vannet, frodig beite, og en lun, fin krok.
Det rusla nok en og annen bamse forbi, men det var kanskje tusser og troll de frykta mest, budeiene som satt her?
Vi fant tuftene etter to setre.
Den ene vollen skal ha tilhørt Langaker, den andre Haugo.
Noen mener det skal ha vært tre setre her, men tuftene er isåfall godt skjult under torva.
Det er ganske sterkt å se slike spor fra en fjern fortid.
Det er vanskelig å beskrive, men jeg føler ett slags nærvær. Menneskene som var her, så det samme som jeg ser. De samme fjella, det samme vannet. Vi hører den samme duren fra fossen i Buvassjuvet, og kjenner den samme vinden som stryker over fjell og skog...
Mat.
Heldigvis hadde vi med oss niste, det var nok til alle.
Heldigvis hadde vi med oss niste, det var nok til alle.
Og mens Tølle tok seg en ørliten blund
- satt vi der og bare så oss omkring, og kjente på en ro og fred som man ikke finner på så mange steder.
Buvassjuvet.
Jeg syns slike juv og dundrende fosser kan være litt skremmende
og veldig fascinerende.
Vi vurderte om vi skulle gå ned i juvet og fortsette runden oppom Strøsli, men det var for langt på dag.
Istedet gikk vi oppover mot Nyseternatten.
Åja, jeg skal hilse og si vi merka gårsdagen til Skogshødn i legger og lår.
Ihvertfall jeg...
Men de så ikke superfriske ut verken Tølle eller Tassen heller, da vi omsider sto oppe på Nyseternatten!
Fulltreffer der, Mathisen 😂
Han hadde ikke vært der oppe før, så vi tok oss god tid til å beundre utsikten...
Småtassene hadde sett mer enn nok.
Da vi fulgte Nyseter-stien tilbake, dukka det opp ryper både her og der - så Tølle trudde han var den fuglehunden.
Heldigvis var det ingen bade-ender i den "badedammen hans" denne gangen 😅
Det er en fin runde på 7-8 km dette her!
En kan se litt av hvert, bare en har øynene med seg
😊
Da vi kom tilbake til bilen, fikk vi det travelt da vi oppfatta at vi kunne rekke NorKro om vi raska på litt. Bikkjene ble putta inn i bura sine og ryggsekken blei slengt inn i bilen. Og vipps - der havna mobilen min i grusen...
Skjermen gikk i tusen knas. Den hang riktignok isammen, men jeg tok det som ett tegn på at nå var det virkelig på tide med en ny.
Så neste dag stakk jeg innom Elkjøp før vi kjørte videre opp til Hemsedal.
Jeg visste hva jeg ville ha, så de ville klargjøre mobilen mens vi tok oss en liten tur.
Takket være Hege og Hemsedal Turlag, fikk jeg bli med på forskjellige kveldsturer den tida jeg jobba i Gol.
Nå ville jeg vise Bjørn litt av hva Hydalen har å by på.
Spektakulære fjell og fantastiske utsikter!
Han ble litt skremt, stakkars mann - og jeg var vel ikke så innmari høy i hatten jeg heller. Men jeg hadde turt å gå litt lengre ut, altså.
Men ærlig talt, det var jo ingen vits.
Jeg fulgte ham som en lydig hund nedatt...
Vi rakk en liten kjøretur innerst i Hydalen også, og der åt vi nista vår.
Det er bare helt ubeskrivelig vakkert der.
Mobilen var klar da vi kom tilbake til Gol. Iphone 11, for de som lurer.
Jeg valgte den fordi jeg "alltid" har hatt Iphone, og denne skal ha veldig godt kamera. Det finns selvfølgelig enda bedre utgaver, men jeg tror det koster mer enn det smaker. Dette får være århundrets bursdagsgave fra meg til meg, og jeg gleder meg til å utforske nye muligheter.
Vesle-Fjerten 3 uker...
Vesle-Fjerten 4 uker!
Skal si h*n vokser - men den har ikke begynt å gale enda 😆
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar