100 års flom

Det var ufattelig mens det sto på - helt surrealistiske bilder fra Nesbyen ble vist.

og nå, bare noen dager etterpå, er det nesten uvirkelig.

Stor-Ofsen var en vårflom som det går gjetord om den dag i dag.

 Hans var en sommerregn-flom, så dette var noe helt annet. Det var utvilsomt ekstremvær i Hallingdal.

 Jeg er stygt redd neste storflom kommer før det har gått 100 nye år.

Det som ingen trodde kunne skje, det skjedde så fort!

I  

Jeg var på jobb fra kl 15 på mandag, da alarmen begynte å ule på mobilen. 

På norsk, tysk og engelsk, hele 23 meldinger fikk jeg, så vidt jeg kan se 😅

Det var tydelig det var fare på ferde, jeg frykta først at demningen holdt på å briste. For hvis Stolsvassdammen i Hol skulle ryke, da hadde vi fått det travelt med å komme oss til nærmeste fjell! Den demmer opp 11 fjellvann i Hol og Ål, og rommer drøye 200 millioner kubikkmeter vann.

Men dette viste seg å være noe anna, men jammen var det skremmende nok!

Det har vel knapt vært en dag med oppholdsvær i hele juli, men det regnværet som satte i gang natt til tirsdag, slo de fleste nedbørsrekorder. Jorda var allerede metta av væte, og kunne ikke ta imot mer 

- så en liten dråpe var nok til at det fløt over.

Allerede tirsdags-formiddag hadde vannet gått over vegen...

Hundene snudde i døra, men det var ingen kjære mor.  Jeg kledde på meg og tok dem med ut på tur i regnet, for at de skulle få gjort ifra seg...

De fleste veier viste seg snart å være sperra. Enten av vann eller av jordras.

Skikkelig utrivelig utsikt!

Allerede i 16-tida var vannet brunt

Rundballene hadde begynt å seile sin egen sjø

Rart syn fra verandaen

Ny dyster tissetur kl 20.20 

Vannet steg og steg, og meldinger om ras begynte å komme

Sauene klagde ikke!

De har hatt mat nok i sommer, og bekymra seg ikke ett øyeblikk for det som forgikk bak dem.

Den fine bukken er så kosete

Onsdag formiddag hadde regnet nesten gitt seg da vi ville prøve oss ut i verden...

Det var varmt og en sånn merkelig stillhet.

Bortsett fra helikopterene som stadig brumma over oss

Enda mere vann. Mange meter over normalen.

Vi kom ikke ned til Langaker engang...

Nå syns lundegutta det begynte å gå for langt!!!

Tirsdagskvelden banka det forsiktig på døra... og på trammen sto Oddvar med pikkpakket sitt.

 Han hadde blitt henta av firhjulinger og skyssa langs "Mastestien" fra Geitsundkroken der han bor. Det hadde gått flere ras over veien, og det begynte å føles utrygt uten strøm og med ustabil mobildekning.

 Olabu sto klar for å huse klima-flykningen 😊

Etter en god natts søvn, ville vi følge ham tilbake og se an forholda. Det gikk altså ikke an å gå på vegen, det var heller ikke fristende å vasse langs jordekanten.

Så da ble det til, at vi gikk den samme veien som han kom kvelden før.

 

Hallingdalselva var ett uhyggelig syn, brun og stor og stygg 😟

Å fysj så vått og ekkelt alt var. 

Jeg trodde nesten Bjørn ville snu...

Alle husa i Gjeitsund sto, men det var nesten ikke til å kjenne seg igjen på plassen som engang hadde vært Herbrands paradis.

Elva har aldri vært så nære husa før, det er sikkert.

Utsikten oppover mot Bromma var ikke særlig oppløftende. 

Vi kunne se at rv7 var oversvømt flere steder.

Elva gikk stri som aldri før, og rundballer og campingvogner fløt forbi i en vanvittig fart.

Det var ikke noe trivelig syn. Vi ville hjem så fort som råd.

Hjem for å se om strømmen hadde kommet tilbake. For å se på nyhets-sendingene. 

For å koke skikkelig kaffe.

Det siste døgnet hadde vært helt surrealistisk.

 

Det vart noen omveier på heimturen også, og våte vart vi - fra topp til tå.

Men når en er så nysgjerrig, får en ha det så godt.

Klokka var litt over 14, da jeg nærma meg Bergheimkroken igjen. Da var alle jordene oversvømt.

Men så, som ved ett trylleslag - hadde vatnet snudd!

19.45 samme kveld kom ei gravemaskin og reparerte veien vår!

Bergensbanen var selvfølgelig også stengt, og er det fortsatt, men samme kveld begynte arbeidet med å reparere skinnegang og ras, litt etter litt.

Kveldstisseturen gikk bortover, men vi kom ikke så langt...

Det var selvfølgelig oversvømt i den retningen også, sjøl om vannet hadde trukket seg tilbake minst en meter.

Jeg fikk en sånn skikkelig sump-følelse av å se meg omkring

Det lukta jord. Gjørme.

Jeg kunne skimte kvite rundballer som fløt mellom trærne.

Jeg vet ikke om regnet hadde gitt seg, men det dryppa uansett konstant fra trærne.

Jeg er glad jeg nylig hadde investert i ny regnfrakk, sjøl om hetta var irriterende stor 😅

Herregud, vi var tross alt heldige her i Bergheimkroken. Vegene fikk hard medfart, og flere fikk kjellere fylt med vann - men lengre opp i dalen ble det virkelig store ødeleggelser. Tre hus forsvant i jordras, og gudene vet hvor mange som står husløse pga vannskade. 

Flere må antagelig redusere antall beitedyr,  pga mat-mangel!

Hallingdalselva og Finnesetbekken hadde slått seg sammen, og frakta rundballene videre

Hver ball har visst ca72 m plast. Jeg har ikke tall på hvor mange rundballer som forsvant.

De holder seg tette og flytende ei stund, og dagen etter var arbeidet igang med å redde dem på tørt land.

For torsdag morgen skinte sola, og jeg husker ikke sist jeg var så glad for å se den!

Elva var fremdeles sørgelig brun og trist å se til, men vannet sank, og frykt og uro kunne slippe taket.

Det var befriende å kunne reise på jobb igjen!

Vannet forflytta seg, og skapte problemer hvor det kom. 

Vi har ikke mye å stille opp mot naturkreftene. Det er på høy tid vi begynner å spille på lag.