Muggedalen

Hva skal vi finne på idag da, mutter'n?

 

Tølle kunne tenke seg å bli på hytta, Tassen også, men Findus ville ha action!

Etter frokost dro alle røverne ut på jakt.

Og at vi traff blink på første forsøk, var nesten for godt til å være sant.

For disse stolpene i Hedalen er plassert midt uti ingenting, liksom! Ingen sti eller navn som røper beliggenheten - for en som ikke er lokalkjent. 

Dette var en veldig fin plass, som tydeligvis blir brukt som samlingssted nå tildags, men som har hatt en annen betydning i andre tider. Det hadde vært interessant vite mer om Åsli-dammen, men jeg har ikke finni anna informasjon enn Yr.no's værmelding...

Det skulle være noen stolper nær innkjørselen til Muggedalen, men jeg hadde bestemt meg for å ta de nye cachene som var utplassert der inne først.

Tassen måtte bli med om han ville eller ei. 

Han er ikke så motvillig som det ser ut, altså. Etter en kjøretur på ei mil innover Muggedalen, var det godt å strekke på beina igjen. Han vil bare helst få gå i fred og rusle i sitt eget tempo, mens de to andre snushanene driver med sitt.

Vi fant den ene cachen etter den andre. Artig å finne "Olavskilden" i Muggedalen

 

Så kom vi opp på myrene der skiløypa går om vinteren.

Det var stille og folketomt oppå Hovda

Hovdekollen.

Her fant vi dagens siste cache, men også en fantastisk utsikt ned på Muggedalsvatnet og over mot Teinvassåsen. Flaks at jeg hadde tatt med meg kikkerten 😉

Så her blei vi sittende ei god stund 😍

💗Sussebassene mine 💗

Tassen ble utålmodig etterhvert. Og siden jeg bare hadde ett eple til niste, var det greit å begynne å gå igjen. 

Vi gikk den samme veien tilbake, men da så vi oss litt mer omkring på Hovda. Det ligger ett par fine, gamle setre der oppe.

Høgt og fritt ligger de. Hovdekollen er 954 moh, så disse ligger på ca 900.

 Sauene gjør så godt de kan med å holde vegetasjonen nede, og i klarvær ses fjell på fjell så langt øyet kan se.

Nedbøren i juli har gjort vollene grønne og frodige, men nå begynner jeg virkelig å bli lei regn.

 De mørke skyene samla seg faretruende fort denne dagen også...

Sist vi var her, gikk vi oppom de øverste setrene, Holvollen tror jeg det het der oppe. Nå tok jeg ikke sjansen på å sløse med oppholdsværet...

Muggedøla

Jada, vi rakk såvidt å komme oss over brua og inn i bilen, akkurat idet himmelen åpna seg.

Så var det bare å vente til det værste var over. 

Det er ikke alltid greit å være meg - som er så innmari nysgjerrig.

Da regnet ga seg, tok jeg med meg bare Tølle og Findus og gikk på oppdagelsesferd  

- forbi Fetvollen og oppover mot Bergevollen. 

Den hadde jeg ikke sett før 😊

Tyrihjelmen er så fin inntil gamle tømmervegger!

Og da sola titta fram igjen, var alt perfekt!

Vi fortsatte videre oppover, og kom til ei svær løe - hvis det ikke var ett lite fjøs? 

Den sto for seg sjøl, så jeg tror det var ei løe..

Enda lengre opp gikk vi, før vi nærma oss Barbroholet - trur eg 😉

Der sto det ett stort fjøs og ei lita seterbu.

Det var ei rar, lita seterbu. Sjelden å se døra plassert i gavl-veggen på denne måten, egentlig.

Men nå begynte regndråpene å komme tettere og tettere igjen.

Fetvollen

Vi prøvde å søke ly under ei lurvegran, men jeg skjønte fort at det var liten vits. 

Regnet kom etter oss med voldsom intensitet...

Ikke nok med det, jeg hørte kubjøller, og så at bølingen kom ruslende på vegen. 

Og stakkars lille Tass satt aleine inni bilen 😅

Vi møtte dem heldigvis ikke, men da vi satt trygt inni bilen kom de ruslende fra alle kanter og slo seg sammen i vegen foran oss.

Jeg kjørte sakte etter dem, for nå var jeg like nysgjerrig og høy i hatten igjen 😅

Sola kjempa seg fram gjennom den opprørte himmelen.

 Det var litt av ett show jeg fikk være vitne til, her inne i Muggedalen

Jeg telte 15 kyr som tenkte seg til seters og for å få melka seg. Men de hadde det ikke travelt.

Tilslutt så måtte vi takke for underholdningen og vende snutene heimover.

På veien heim, møtte vi bonden og budeia, og slo av en koselig prat med dem.

Så bar det tilbake til Orrebu for å rydde litt og pakke sammen sakene våre, før vi dro videre.

Jeg måtte jammen ta en stopp oppi Midtlivegen for å ta ett bilde også. Tåka var i ferd med å letne over Nesbyen, som akkurat hadde fått seg en skikkelig vask!

Neste stopp ble oppom Bromma. 

Det var en magisk lørdag i slutten av juli...

Den andre av seks fridager ✅