Vassfar-dagen

#naturveilederen

Det begynner å bli ei god stund siden Vassfardagen gikk av stabelen på Skrukkefyllhaugen. 

   Bommen på Veneli er åpen denne ene dagen i året, og jeg hadde bestemt meg for å benytte anledningen og ta en tur denne søndagen. 

Elin hadde tatt veien fra Begnadalen, og det var så koselig å se henne igjen :)

Toivo har blitt 4,5 mnd, og har opplevd langt mer enn de fleste på sin alder.

Han har vært i Vassfaret mange ganger allerede, men aldri hadde noen av oss sett så mange mennesker samla på Skrukkefyllhaugen!

Det sies at det var aller første gang det var filmfremvisning i Vassfaret. 

Eieren av plassen, Bjarne Berg, hadde snekra benker, og Ole Martin Høgfoss viste filmen sin  "8 bjørnehi på 3 dager". Det var stor rift om benkeplassene, og filmen ble vist omatt og omatt så lenge det var strøm på aggregatet. Findus hadde aldri vært på kino før, men han satt rolig på fanget og fulgte med. Han har jo noen bjørnehi i vente 😅

Det var tilogmed ett helt mannskor på Skrukkefyllhaugen for første gang i historien.

Løiten Sangforening sang så det ljoma på slutten av dagen!

Det var maleriutstilling, og salg av strikkeplagg i annekset. Her var fisking og hestesko-kasting, knivmakere, foredrag om Mikkjel Fønhus, DNT stilte med stand, og det var "eventyrfortelling" om bjørn og andre skumle dyr av Naturveilederen ved Rovdyrsenteret i Flå

For første gang i sitt liv, fikk Findus hilse på en ekte bjørn!

Tenk om det hadde det kommet ett vindpust akkurat da…eller noen hadde sagt BRUM BRUM…🙈

Selvfølgelig skal man utvise forsiktighet i møte med slike rovdyr!  Foto Elin Jerdal

Sauer er all righte dyr, og Findus og Toivo oppførte seg eksemplarisk hele dagen. 

Vi holdt oss mest litt i utkanten, og da vi hadde slått oss ned på en ledig grassflekk for å se på folkelivet, kom det ei dame bort til oss og sa…"neimen e' det ikke en lundehund?"

Ho fortalte at venninna hennes Margit LinesVåtvik, hadde vært svært delaktig i å redde lundehunden fra å dø ut, og ho syns det var så utrolig moro å få se en lundehund akkurat her! Sjøl hadde ho vært til sjøs i yngre år, vært rundt og sett nesten hele verden, og ho syns det var slik stas å møte nye folk og se nye plasser, og det var så mye å oppleve at ho hadde ikke tid til å bli gammel. Det var umulig å tippe alder på damen, så ho fortalte smilende at ho var 87 år. Seinere kom ho tilbake med IPad’n sin, for å ta bilde av Findus, for ho måtte vise Margit...

Førr ei Dame, altså!

Jeg tror nesten det var møtet med henne som jeg kommer til å huske lengst.

Elin, eller rettere sagt Toivo, var litt att og fram. Han fikk små kvilepauser i fred og ro inni bilen,

 og han var med rundt på Skrukkefyllhaugen. Og så koste vi oss sammen i skogen med blåbærspising.

 Det var store, søte Vassfar-blåbær i massevis!

Vassfar-dagen 2023

Folk og dyr hadde en kjempekoselig dag på Skrukkefyllhaugen. Findus var så grei å ha med å gjøre. Han betrakta folk nysgjerrig og hilste blidt på både to-og firbeinte.

 Det var en lærerik og spennende dag for en liten lundegutt. Og en liten lapphund. 

Vassfar-dagen 2022

Nesten på akkurat samme måte som i fjor, men da var det langtifra så masse folk!

Underholdningen var heller ikke like spennende da, så den godeste lille Findus tok seg rett og slett en blund, han 😅

Vi reiste sammen med Skoglunds den gangen, og vi var innom hytta deres på Veneli både før og etter turen. Pussig at jeg glemte å blogge om det ifjor!

Jeg som har ment at Vassfar-dagen bare er sirkus, har altså vært med på moroa flere ganger, minst fire..

Det finns vel ingen regel uten unntak??

Jeg trives ikke så godt i folkemengder, men denne ene gangen i året, er nå litt spesiell. 

Jeg fikk dessverre ikke med meg hele foredraget om Mikkjel Fønhus sitt liv og virke, hans rolle som naturverner og forfatter - vi begynte å bli litt ukonsentrerte på slutten av dagen.

Noe annet som imponerte meg stort, var damene som satt og arbeida med tægerbinding.

Det er en eldgammel håndverksteknikk som kan dateres tilbake til vikingtiden, der man lager gjenstander av tynne bjørkerøtter. Den krever ingen dyre redskaper og kan utføres hvor som helst hvor du kan sitte i fred - inne som ute. Den tålmodige får i belønning vakre, holdbare og eksklusive produkter, for det er ikke mange som driver med dette idag.

Dette fikk jeg selvfølgelig veldig lyst til å prøve.

Og i går fikk jeg melding fra Hedalen Kunst og Husflidslag om at de skulle holde kurs, og jeg var velkommen til å være med!

Kurset skal gå over fire lørdager fram mot jul, og jeg har greid å ordne fri slik at jeg har anledning til å bli med. Den første lørdagen (den 9.9) skal vi gå i myr og sanke bjørkerøtter, 

og jeg gleder meg allerede som en hund 😁

Men først er det ferie, to uker til endes.

Tipp om jeg skal kose meg - god helg!