Da jentutn dro til Vats :)

Noen ganger er det greit å planlegge litt, spesielt når man skal ha ferie og vil rekke mest mulig. Denne uka i august hadde vi satt av alle tre, Tove, Lillian og jeg. Tre bloggedamer skulle på tur sammen!

Veldig kjekt å bruke inatur.no når man vil finne seg ei hytte. Vi følte oss trygge på at det ville bli fint vær, da vi bestilte hytta til Hege. 

Bella, Hailey, Findus, Tølle og Tassen var selvfølgelig også med. Her var hunder hjertelig velkomne.

Det ville bli trangt om plassen, men vi hadde ikke tenkt å sitte inne mer enn høgst nødvendig!

Himmelen var blå - og humøret var på topp, og vi var i skikkelig helgemodus da vi la ivei til fjells.

Dagene går lett i surr når man har ferie 😉 

Etter en lynrask diskusjon om hvor i verden vi skulle begynne, kjørte vi opp til Bergsjø -

som hadde alt hva hjertene våre begjærer;

STOLPER!

Og en cache + masse fin natur!

Akkurat den første delen var temmelig blaut, men vi kom oss tørrskoddde over.

Så kunne fjellturen begynne.

Vi hadde for lengst sikta oss inn mot den svarte stolpen på Vardehovda

Tove gikk først for den fine varden ❤️

Utsikt over hele Bergsjø, rett imot Reineskarvet. Fjell så langt øyet kunne se. Helt perfekt, egentlig 

- men det blåste og var litt småkaldt på toppen, så vi forta oss ned igjen i lunere terreng

Tove og Lillian prøvde å grave seg ned...

Neida, det var selvfølgelig cachen de leita etter 😅

Lillian har egentlig slutta med geocaching, men ho var god å ha med på laget -  for ho hadde tydeligvis ikke glemt sine gamle kunster. Det var ho som først utbrøt; FANT DEN!

Tølle og co så til at loggen ble riktig utfylt

Tassen er en sleiping til å smyge seg ut av selen sin 😅

 Han er en eldre herremann, som vet akkurat hva han vil, og jeg lata som om jeg ikke la merke til det... Han trives så mye bedre når han får gå løs, og han er en ufarlig liten tass som ikke stikker av. Han elsker krekling, og det var mer enn nok av bær der vi hadde slått oss ned.

Lillian sjekka YR.no, som lovde oss oppholdsvær og sol resten av dagen.

Hailey og Tølle åt blåbær, mens Bella nøt utsikten. Og Findus, han har fremdeles bare øyne for Bella... Det nytter ikke å villede guttevalpen, han har bestemt seg for hvem han vil ha. Jeg hadde jo håp om at han ville forelske seg i ei søt, liten lundefrøken en vakker dag.

Tove så bare ut til å storkose seg, og vi var så glad for at ho var i form til å bli med 

Det ble som YR hadde sagt, men vinden var ganske sur - og vi kledde av og på oss avhengig om vi gikk opp eller ned 😅i det forholdsvis flate terrenget

Ja, for det er egentlig ganske flatt akkurat rundt Bergsjø. Vardehovda ligger på 1181 moh, Bergsjøen på ca 1080. Og vi holdt oss på de merka stiene, med korte avstikkere for å scanne Stolpene.

Det ble en avstikker bortom Gapahuken, men ikke bare pga Stolpen. Det var lunt på baksida, så der tok vi dagens første ordentlige pause - og en mer eller mindre vellykka selfie 😆

Turen fortsatte - i samme retning som sist Tove og jeg gikk Bergsjøen rundt 

Nå var rekkefølgen litt anderledes, da - for Findus er jo med, og han insisterte på å gå rett bak Bella...

Tove gikk bakerst og var like blid.

Det har vært vått og vakkert i sommer, kan man si,

i motsetning til den sommeren vi flykta hit opp pga varmen!

Da vi runda enden av Bergsjøen var det bølger, og vi ville få motvind tilbake på den andre sida.

Bella og Hailey var de eneste som følte for en dukkert eller to.

Og de kunne trenge det også, for de ble ganske sølete på magen 😆

De har ikke den samme selvrensende pelsen som lundehundene

Klok av skade, holdt vi en viss avstand fra badenymfene 😂

Det var tørre, fine klopper over de våteste myrene, så det gjaldt bare å holde tunga rett i munnen.

foto Tove Nordheim :)

Kjekt å ha trekkhunder når man går i motvind

Vi fikk litt trøbbel da vi forlot stien og kryssa noen myrer, for å ta en stolpe - ellers gikk det veldig greit. Det var vel bare Lillian som greide å plumpe en gang, da ho ble litt overivrig ved synet av ei tubbe med multer. Men ho fikk noen fine bilder, og muligens en smak også?

foto Tove Nordheim

Vi hadde kommet godt over halvveis, da vi bestemte oss for å ta en liten kvil igjen. Tove hadde fremdeles varmt vann på termosen, og ho spanderte en skvett så jeg fikk lagd meg en kakaokopp. 

Termosen min sto visst att heime 😅

Bella la seg godt tilrette og brukte Hailey som hodepute 💓 de to der, altså.

foto Tove Nordheim :)

Tølle og Tassen holdt vakt, som vanlig 😆

Det begynte å bli godt utpå dag. Vi hadde scanna 10 stolper, og det var mange igjen. Men vi holdt oss til de som lå nærmest vannet, og dermed blei det tilsammen 14 stolper den dagen. Jeg er ikke opptatt av statistikk, men det setter en spiss på turen, og det er en fin måte å komme seg ut på, på samme måte som med cachingen.

Sola sto lavere og vatnet ble blåere. Vi hadde ikke møtt ett menneske på turen!

Ved ærverdige Bergsjøstølen var det endel folk. Ikke så rart det, jeg har hørt de har god mat der - og det er jo ett kjempefint utgangspunkt for fjellturer inn i Skarvheimen.

Men vi skulle tilbake til hytta, vi - og lage oss hver vår pose-lapskaus fra Gilde

 Det er fremdeles sommerlig og lite høstfarger i fjellet. Bekkene har blitt til lystige elver. 

Jeg er spent på hvordan høsten blir i år!

Det er heldigvis ikke mange hytter i området, og disse skjemmer seg ikke ut. 

De siste km gikk vi på vei, og vi gjenkjente klatrebjørka til Tove 😆

Ingen hadde behov for å klatre der nå, vi følte oss faktisk litt signe i armer og bein. 

Det har blitt for lite turer denne sommeren, og vi kan saktens skylde mye på været.

Det ble en fin kveld. Vi satt ute og spiste, og skravla gikk lystig ei stund. 

Men vi bar preg av mange timer i fjellet og behovet for søvn ble mer og mer påtrengende.

Det var deilig og krype inn i soveposen og slukke lyset, og glede seg til en ny dag..