søndag 6. august 2023

Stolpejakt på Vardefjell


Jeg sendte bilde av dagens utsikt til Lillian søndagsmorgen, bare for å forsikre meg om at ho ikke trengte å grue seg for søndagsturen. 
...som om Lillian noensinne gruer seg for en tur 😂🤣😂

Buvass-stølan

Vi hadde blitt enige for lenge siden, om at vi skulle ta stolpene på Vardefjell, så da skulle vi det. 
Uansett vær - og uansett løpetid, nesten. Det var nok fornuftig at høyløpske Hailey holdt seg hjemme, Findus hadde, som alltid, mer enn nok med Bella - sjøl om ho var ferdig med løpetida💞 


Lillian hadde så absolutt løpestilen inne 😉Ho er skikkelig glumsk på Stolpejakt!


Etter den første sløyfa om Buhovdkollen, kom vi innpå den velkjente stien mot Valdreslihovda


Det er noen fine setre med gamle fjøs inntil stien


Stolpe nr 14 var plassert ved ei hule som jeg aldri hadde lagt merke til før. 
Det sto at det var ett bjørnehi, men ikke vet jeg


Den måtte selvfølgelig undersøkes nærmere før vi kunne fortsette.


Så løp Lillian og Bella videre på stien mot Nystølen, med oss på slep 😂


Valdreslitjernan ligger på 1010 moh. En skulle tru det var store, fine moltemyrer i dette området, men vi så ikke kart engang. Men Stolpen var på plass 😅


Da vi kom opp til Nystølen slo vi oss ned og tok fram nista.
Vi var pent nødt til å opprettholde en viss avstand - for Findus var sååå jentegæ'ærn!

foto: Sognafaret

Veldig fint sted så her koste vi oss!!



Etter ei lang og god pause, fortsatte vi rett opp på fjellet.
 Den som vil, kan jo ta en titt i Lillians blogginnlegg først --------👆


Tidligere har jeg fulgt fjellryggen til Vardefjell, men denne gangen tok vi til høgre i krysset og fulgte en mindre brukt sti innover dalen. Spennende med variasjon!


Ekstra spennende blei det, da vi fikk øye på en flokk med kyr. Da de oppdaga oss, var Lillian rask på avtrekkeren og tok noen fine bilder.  Jeg fikk ingen brukbare av verken av kyr eller sau, og det skal ikke benektes at jeg savner speilrefleksen noen ganger - slik som på denne turen. Men kameraet er så tungt å dra på... 


Bildet av Lillian og Bella ble ganske bra 😊
Vi måtte sette oss for å beundre utsikten, med kuene på betryggende avstand. De ses som noen kvite prikker mellom Vardefjell og Lillian.


En gang må jeg gå videre utover der og ned til Bjørnsonlie og Gamlevollen - bare fordi jeg er så nysgjerrig på setrene som ligger så avsides


Vi kunne jo ev. låne Turistforeningens hytte ved Røggjen ei natt eller to, og utforske området derfra.
Vet ikke helt hva Tølle og Findus tenker om disse hyttene, de er ikke akkurat så "hundevennlige"...


Denne dagen hadde vi nok med Stolpene


Frodig og flott område, men vier og kratt vokste tett overalt. Vi var nødt til å holde oss til stiene 
- ingen shortcuts anbefalt her, nei


Nå førte stien oss opp på Vardefjell. 100 høgdemeter jevnt fordelt oppover til 1182 moh


Det var klin umulig å få Findus til å sitte pent ved siden av Bella 💞


Vi var alene på toppen.

 

Bella tok seg en liten dukkert, og inviterte Findus med seg. Men det var nesten litt for mye å be den forsmådde frieren om 😅


Sussebasser II


Vi hadde hatt det passelig varm t hele dagen, men vi skjønte at det kunne være lurt å komme seg ned i litt lunere terreng etterhvert. 

Mørke skyer samla seg, og vi så regnskurene nærme seg faretruende fort.


Og akkurat da vi hadde satt oss ned for å ta en matbit - da kom regnet. 
Heldige meg som hadde både varm kakao og regnponcho i sekken. Lillian stakkar, ho satt der med både regn og haggel i håret - jeg visste nesten ikke om jeg skulle le eller gråte



Det varte ikke lenge før vi så blå himmel igjen, men regnet hadde liksom bestemt seg for å følge oss resten av turen.


Vi ga oss selvfølgelig ikke uansett, men jeg var sjeleglad for at Tassen lå heime, trygg og varm.


Klokka var bare godt og vel 16, men det så ganske mørkt ut ei stund..


Stien var godt merka i alle kryss, og vi tok kursen ned mot Storelie


Lillian fremst - Bella etter.
Så Findus hakk i hæl med meg i stram line - og helt bakerst gikk Tølle.


Storelie er en av de fineste plassene jeg vet om, og stien ned dit er en skikkelig fin, gammel krøttersti.


Den er bratt, men snirkler seg så fint fram


Skulle bare ønske det ikke hadde vært så vått, men regn og tåke gjør seg på bilde...


Findus fikk det fryktelig travelt når han ikke kunne se Bella...


Men bilder må jo tas i slike omgivelser, det skjønner ikke Findus!


Den gamle seterbua er det nok mange som har fotografert.
Ett vakkert, og vemodig motiv


Endelig fikk Findus blikk-kontakt med Bella igjen.


Jeg tok ett siste blikk ned på bua, før vi scanna stolpen og satte kursen oppover igjen...
(...etter ett lite "feilskjær" som Lillian har beskrevet 😅)


Nå var det ganske bratt oppover, men det var en nydelig sti som fulgte terrenget slik som bare gamle, velbrukte stier gjør.


Da vi kom opp på Storelifjell,  skjedde det mye på en gang. For der var det både Stolpe og gjestebok, og tissetanken var utrolig nok enda ikke tom! Buvasstølan sti og løypelag hadde satt opp kart over området, og utsikten hadde vår herre ordna med.


Men det var intet blivende sted på en dag som dette. Vi hadde nye mål lengre framme 😇


Det var skikkelig vått ned gjennom skogen, men sola begynte å titte fram!

 

Stolpe nr 4 var plassert ved ett vatn, ett navnløst ett.
Jaha, ja - først nå innser jeg at vi gikk runden baklengs 😂
Men det gjorde jo ingenting.


Det var skikkelig vått i stien også nå, men det tok ikke motet fra oss!


Det er i motbakker det går oppover - er det noe som heter,
og da var det straks tørt og fint, og Findus fikk nærkontakt med Bella da Lilian dro opp kamera.
Halleluja!


Det er lenge siden jeg har kost meg så mye på tur. Men så var dette en utrolig fin runde på 15-16 km i ett ualminnelig vakkert og variert landskap - og vær - med utmerket turfølge!



Buvasstølan er ett kjempekoselig stølslag, og jeg håper de greier å bevare sjela si, 
og ikke gi etter for storstilt hytteutbygging. I sommer har det blitt arrangert rideturer i fjellet, og jeg vil tro det var populært. Skulle gjerne vært med sjøl, men det får bli neste år - om jeg tør...

Da vi var ferdige med runden, og Lillian hadde fått på seg tørre sko og klær, gikk vi ned til Buvatn for å ta den siste stolpen. Og når vi først var så langt, måtte vi bortom å beundre 
den fine bensinstasjonen også. Ta en titt i bloggen til Lillian;

Takk til de som setter ut stolper, og takk til Lillian og Bella for enda en uforglemmelig søndag i juli!

Det var den tredje av de seks fridagene ✅

3 kommentarer:

  1. Takk for en flott runde. Neste tur så går jeg bak med gutta så ligger du i teten! Gleder meg til søndag, har du turmålet klart?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå er det vel på tide med en Vassfartur?

      Slett
    2. Hansespranget og videre oppover? Klarer å lage en runde du?

      Slett