På "bærtur" i juli

Nå er det lenge siden forrige innlegg, så dette får bare bli en kort oppsummering...

 med masse bilder

Vi var på bærtur forrige uke.

Jeg hadde egentlig ikke planlagt det, så vi spiste alt vi orka

- uten å ta med oss så mye som ei eineste bær heim.

Vi var i Vidalen, og målet var egentlig å finne Mansetra.

Jeg hadde ikke sett setra før, bare lest om den, 

så det var spennende å gå oppover en "ny" veg for å se hva som venta bak neste sving.

Den første setra lå gjemt inni skogen.

Sjølve Mansetra ligger litt lengre opp, høgt og fritt, men bare seterbua står igjen. Manseterfjøset står idag på Bautahaugen 

Den 22. juli 1789 kom det ett enormt regnskyll som utløste flom og skred, seinere kalt Storofsen. Det tok med seg flere seterlag, tilsammen fem hus og ca 100 dyr med smått og stort - og all skog på sin veg. Det værste var likevel at 6 menneskeliv gikk tapt. Disse ble aldri funnet, så prest kom opp til Mansetra og vigsla jorda og plassen. Etter katastrofa skulle setra bygges opp igjen, men fordi skredet ramma garden så hardt, blei det bestemt at seterhusa skulle flyttes til ett sted som het Vidalsvollen. Oldefaren til nåværende eier fortalte at det nye stedet var så huldrefengt, at kyr blei både borte og ombytta. Derfor blei husa flytta tilbake på den opprinnelige plassen igjen, og siden var det sammenhengende seterdrift der, fram til i 1955. Det blei bygd ny seterbu i -45, og den er seinere brukt som hytte.

Da vi kom nedatt til bilen som sto parkert i Vidalsvegen, fortsatte vi til den andre sida - i håp om å finne ett x på kartet - Slåttehytta. Og den fant vi også 😉



Så tok jeg en liten stopp ved huset til Blomster Hans, slik som jeg alltid gjør når jeg er på disse kanter.
Skulle likt å møtt han Hans.
https://edvardelsrud.no/historier-fra-hedalen-vidalen-og-vassfaret/blomster-og-bibler-om-det-forste-motet-med-hans-h-hamran/


 "-Jeg har sett nesten hele verden, men det er ingen steder så pent som på Gamlebråten."



Vi fortsatte turen. Jeg kjørte like inn til Fosstopp-hyttene før jeg snudde, det passa seg ikke å gå tur der. Så vi kjørte tilbake til Purkeskinnet, da kunne vi rusle ned til Urula.

Men dengang ei!
Vi blei møtt av en skikkelig pågående gjeng, så vi fant det tryggest å pelle oss vekk!

En liten stopp ved Hedalen stavkirke.

Så neste stopp ved hytta hass Ola Bakken i Åsli

Trist å se at den forfaller 😢

Han satte opp hytta rundt 1950, den er litt større enn Dølahytta, men enkel og sparsommelig.


Vassfartrollet døde høsten 1970 i heimbygda si, Tufsingdalen.



Tilsist kunne jeg låse meg inn i Orrebu, legge i ovnen, og nyte siste rest av kveld ved rokken.

Koselig med det gamle kommune-navnet. Håper skiltet får stå...

Vi måtte hjem på formiddagen neste dag, for jeg skulle på jobb klokka 15.
Regnet øste ned, så det var like greit.



Onsdag hadde jeg fri igjen.
Både mamma og jeg trengte å få orden på "lokkene" 😂


Etterpå inviterte ho til middag på Solstad.
Elgkarbonadene smakte fortreffelig!



Årets juli har vært den kaldeste på 50 år.
Det har vært solskinn innimellom, men knapt en hel dag uten regn.
Det var meldt oppholdsvær og sol dagen etter, og det var lov å håpe!



Barfi kom, og inntok Lapphund-tronen som den naturligste plass i verden.
💓
Tove tok plass i Olabu, men var klar for tur nesten før jeg fikk sukk for meg



De minste bekkene er ganske store nå,

og myrene er fulle av vann - og multer!

Tove åt seg sakte framover mot Nyseternatten...

Og Tølle, da - han skulle bare drikke litt


- han havna uti Søre Oddevatn TO ganger!
Godt han hadde sele på seg, så jeg fikk løfta han opp igjen 😅


Han tok ikke skrekken, men det frista ingen av oss å bade akkurat da.

Han var helt tørr i pelsen innen vi kom opp på Nyseternatten.

Brommabaguett med roastbiff 💓

Det blåste litt, men hva gjorde vel det 😋



Tølle hadde VELDIG lyst på baguett, han også...



Da nista var spist, kunne vi nyte utsikten.



Der nede ett sted lå det engang i tiden Bergheim-setre kalt Juvvollan.
Jeg har lenge hatt lyst til å finne tuftene, og Tove sa ja til å bli med på dette også.



Vi gikk sikk-sakk nedover, men fant ikke noe.
Vi skulle nok leita bedre nedpå flata, men vi tok oss heller tid til å beundre juvet og fossen i Buvasselve.



Tove forsvant tilogmed langt ned i juvet, og bildene hennes kan dere se i bloggen hennes;  http://lapp-is.blogspot.com/2020/08/tur-til-nyseternatten-og-jordesmyrnatten.html



Fosseduren overdøva det meste, men sola titta fram igjen,
og det er ubeskrivelig vilt og vakkert her!



Vi blei enige om å følge en ukjent rødmerka sti.
Spennende. Stien var gammel, og den gikk i riktig retning.


Barfi fikk lang tunge i de bratteste kneikene, men ho traska ivei oppover med Tove på slep 😉


Noen steder var det tjukt av mygg og knott. De blodtørstige skvadronene angrep fra alle kanter - og overalt - og kunne drive en stakkar til vanvidd!


Stien lå så fint i terrenget -

-og ganske snart var vi oppe på fjellet igjen!


Lønn for strevet - Brommavaffel 💓



Deilig å komme opp i høyden igjen.


De firbeinte sov riktig så godt, mens Tove og jeg blei sittende og nyte stunden og utsikten.


Buvatn.
Gudene skal vite hvor mange vatn som heter nettopp det? Jeg kommer på tre bare i Nes. 
Her ses Saulifjell og Benkadn i Flå kommune i bakgrunnen

Nå fulgte vi stien ned fra fjellet nesten strake vegen tilbake til Kråkehaugen.


Det var den turen.
Akkurat passe lang på en varm dag. Og neste gang skal vi nok finne noen hustufter, trur jeg ;)



Det vart en liten topptur dagen etter også!
Vi fikk heldigvis lov til å kjøre opp til Siggeset, og derfra er det ikke lange turen til topps.  Jeg har lenge hatt lyst til å vise dette området til Tove, for her trives jeg så innmari godt.

Det satte en ekstra spiss på turen å få se ei elgku med kalv
😍

Jeg spiste frokosten min i fred.



Tølle og Tove har bestandig så masse å prate om, de 💓



Det var det.
Jeg skulle på jobb klokka 15, og rakk heldigvis heim i tide til en dusj først. Tove og Barfi dro heim til sitt, for de hadde også slikt å gjøre. Men vi hadde nok en gang fått maksimalt ut av dagene.