Fredagsmorgen – hvor er alle sammen???
Nalle og Tassen måtte inspisere Olabu før de trodde sine egne øyne, og innse at alle damene hadde reist… ingen Gry, ingen Tjorven og ingen Milli…
Livet er for kjipt. Iblant.
Kaninene gadd heller ikke å leike
Nei. Dette blei for kjedelig. Vi måtte ut å gå.
Oppover Børtnesøygardan -
-forbi idylliske Svangtjern
Bilen blei parkert ved Flatvollan, og dermed bar det oppover stien til Flentpiken.
Jeg gikk i mine egne tanker, og trudde knapt mine egne øyne - da vi plutselig møtte på en rein! Han skvatt garantert like mye som oss, og bråsnudde da Nalle satte i med lurvelevenet sitt 
Gjeterbikkje, du liksom.
Den holdt god avstand til oss etter det…
Stien blei borte den også, men toppen var jo lett å finne likevel.
Vår andre topp av 11 eventylige toppturer i Flå - Flentpiken 1241 moh
Stupbratt ned mot Flatvollen, og god utsikt!
Kveldsola får bjørkeskogen til å skinne som gull
Jeg tok ikke kaffepause ikke før vi var nedatt ved bilen, men det smakte!
Så var den dagen nesten over. Det er uvant å ha fri på en fredagskveld, jeg er jo vanligvis ikke hjemme før i halv ti-tida på fredager. Det var mye å se på tv, og jeg hadde mye hundeull på rokken…det ble nesten lørdagsmorgen før jeg fikk somla meg i seng!
Lørdagen kom, og jeg brukte lang tid på å stå opp. Det gjorde sannelig hundene også. Det var grått og småkaldt, da er det liksom ingenting som haster, da!
Jeg måtte ta en handletur i Nesbyen, og da var vegen kort bort til Wilma. Tro det eller ei… Det var jo sååå lenge siden vi hadde sett henne!
Nalle var akkurat like betatt som før 
Det var kjempekoselig å gå en tur sammen med dem igjen!
Dagen ble fin den. Ja, jeg pussa jo tilogmed vinduer! 
Til kvelds unnte jeg meg en dråpe akevitt. En helt spesiell akevitt som jeg har vært så heldig å få. Det er bare laga 1000 flasker av denne – og en av dem er min!
Så ble det søndag og Mikkelsmess, ikke at det har stort å si for min del.. Hagestellet har virkelig vært elendig i år!
Dagen begynte grå og kald, og jeg syns bare det var deilig å sitte inne ved rokken med god samvittighet. Været er liksom en unnskyldning til å kunne holde seg inne…
Men så begynte Tassen å bli utålmodig, og han vet å vise hva han mener!
Og himmelen blei knallblå – så på med skoa - og ut å gå
Jegerne som holder til borti her, kom kjørende, så jeg antok at jakta var over for i dag. Dermed fortsatte vi trygt bortover mot Kolsrud, før vi skar opp i skogen etter ca 3 km.
Opp i Masteløypa
og linselusene spratt opp på det høgeste punktet de kunne finne!
Vi (eller noen andre, for den saks skyld) hadde ikke gått over her siden tidlig i vår,
og stien var til tider fullstendig gjengrodd…
Men Nalle og Tassen fant fram!
Det er både fint og spennende å gå her. Jeg greide å slå meg gul og blå idag, men jeg er etter alt å dømme IKKE beinskjør, heldigvis!
“Den lange Masterunden” er visstnok bare 6,57, men stien går opp og ned, “over og under” så bedre trim har jeg ikke fått på lang tid.
Helt ok å komme heim og ta en kaffekopp på verandaen før sola går ned…
HØST ER BEST
God høstferie - til de som har det!
Jeg skal jobbe, så det blir ingen sprell på oss denne uka. Men jeg har hatt så utrolig mange fine dager i sommer og høst, så jeg skal ikke klage!
