mandag 29. januar 2018

Slikt å gjøre

Jeg har ikke vært arbeidsledig den siste uka :-)
Jeg fikk en arbeidsdag ekstra fordi noen blei sykemeldt, og dermed var uka over før jeg fikk sukk for meg. 
Nalle og Tassen har fulgt med meg til Gol, og de eneste utskeielsene vi har hatt - er rusleturer rundt omkring i sentrumsgatene etter arbeidstid. Det syns de er umåtelig spennende, takk og pris - ellers hadde nok dette vært ei uke som gikk fort i glemmeboka.
Bilen er tilsynelatende friskmeldt igjen. Den starta iallefall uten å klage selv om det var -15 lørdagsmorgen. Skal se det hjalp med nytt dieselfilter.

Nalle holder koken i en snøhaug, for å si det sånn. Det er yndlingsplassen hans. Der kan han ligge i timesvis og speide etter noe å bjeffe på, så han er seg sjøl lik. 

Tassen holder seg der jeg er, men sånn med jevne mellomrom skaper han litt bekymring. Han spydde etter at han hadde fått medisinen sin sist helg, og dagene etterpå hadde han diare. Sånn skikkelig ekkel bløt avføring, etterfulgt av illrøde bloddråper i snøen. Jeg får så vondt i magen når sånt skjer. Og det har ganske sikkert han også.
 Etter noen dager med små måltider bestående av ihjelkokt ris og kyllingkraft, en dert zoolac til dessert, og biola med Sanofor og blåbær til kvelds - er magen hans fin igjen.
Jeg tror diarèen var en bivirkning av medisinen, så etter seks uker tør jeg ikke fortsette med den lengre. Vi hadde håp om å se en bedring av pelsen i løpet av disse ukene, men det skal mye godvilje til for å kunne si det har skjedd forandring - verken den ene eller andre vegen. Jeg kan liksom kjenne en liten skjeggvekst på de pelsløse flekkene, men slik var de muligens før han begynte med Sporimune også. 
Jeg er virkelig ikke sikker...
27.1.18
Flere "pels-bilder" i dette innlegget fra 12.desember...


Vi har ikke gjort noe utenom det vanlige denne søndagen heller. Vi gikk en skitur, for noen har vært så greie at de har kjørt opp ett spor med snøscooter nedpå jordene her! Det var en liten runde på ett par km, men vi fortsatte oppover bakkan og litt att og fram, så vi fikk turen til å bli rundt fem km. Da var ihvertfall Nalle fornøyd.


Det er innført ekstraordinær båndtvang i hele Hallingdal
og takk og pris for at begge mine var i bånd da vi kom på ferske rådyrspor idag! Det er ikke så veldig mye snø i skogen her, så jeg tror nok rådyra tar seg lettere fram enn hundene, men de har hatt en hard vinter fram til nå - og fortjener slettes ikke å bli skremt av laushunder. Gaupa har ganske sikkert redusert flokken, men den skal også ha mat - så det er en helt annen sak.




Jeg har strikka votter til meg sjøl, og tok dem i bruk idag. De passa akkurat MEN jeg bruker egentlig sjelden votter. Hendene mine er alltid varme.
Ulve-vottene er tegna fritt etter ett bilde jeg fant på ei strikkeside. 
Ulvene mine gråter.

Disse vottene blei også ferdige denne uka.

 Mønsteret er kjøpt fra Jorid Linvik design, og de var kjempeartige å lage. De er strikka i Finullgarn, og brodert med restegarn fra noe bunadsøm jeg dreiv med for Herrens mange år siden. Det kom plutselig til nytte det også.
Vottene skal gis bort og loddes ut i Nesbyens Katter's Lotteri 



Ett par sneller med Nalle-garn er gjort ferdig og klar til vask.


Ingrid hopper og spretter og er veldig fornøyd nå til dags, og jeg har kost meg med ulla hennes.


Vanligvis karder jeg ikke angora-fiberen, men denne gangen blei den blanda med helt fersk saueull - og det vart til fine tuller.


Det lukta sau, og spinninga gikk som en leik.

  
Her om dagen fikk jeg en pose med enda en ny og spennende lukt...
Tassen blei veldig nysgjerrig, og jeg var spent, jeg også.


I dag var det på tide å prøve, men den viste seg dessverre å være ganske umulig å spinne av, papillon-ulla. Den var tovete, tørr og kort, og jeg måtte gi opp etter noen timer.


Da tok Stripa plass i spinnestolen

- og etter middag satte jeg meg ned og glodde på Farmen Kjendis...
Uff, for ett dumt program.

Nå er den siste søndagen i januar over, og imorgen skal vi til Hønefoss Dyrehospital. Skal bli spennende å høre ha veterinærene mener om pelsen til Tassen. 
HA EI FIN UKE!

onsdag 24. januar 2018

Kom deg ut

Sola skinte i tunet på søndag, 
og ser man godt etter - er de der, alle håpefulle tre

Sola er alltid borte tre uker før og tre uker etter jul, men de siste ukene har den holdt seg borte av andre grunner.
Det var deilig å endelig våkne opp til blå himmel!


Her er en liten solskinnshistorie fra hønsegården :-)
Ps. Nå har de sannelig begynt å legge egg igjen også. Foreløpig bare ett om dagen, men det er da en begynnelse.

Jeg har så lyst til å gjøre så masse forskjellig når jeg har fri, men tida strekker liksom ikke til - enda jeg jobber bare tre dager i uka.
Siden solstrålene ikke når ned i dalen i mange minutter nå i januar, måtte vi pakke sekken og dra til fjells, for å kunne nyte finværet når det først var der.
Andre ting kan vente til dagene er grå.

Men, innen vi kom opp til Veneli - var ikke himmelen blå


Skodda forheksa vinterskogen ett øyeblikk..


- men plutselig var vi igjennom tåketeppet.

Vi ble likevel litt usikre på hvor vi skulle ta veien...

Haren hadde hoppa rett til skogs!
Eller kom den ut derfra??

Vi valgte å følge vegen videre framover.

for så mye snø, da gitt - det var ikke bare bare å ta seg fram på små føtter
Jeg trøsta mamma og sa at haren hadde hus under hver busk,
så den trengte ikke gå langt...

Grantrea var så høge, og bar på så masse snø -

 tenk om det kom ett vindpust og slapp ned snøen over den stakkars haren...

Det er rart hvor mange bekymringer ei gammal dame kan å se for seg 😅

Hennes omtanke for skogens dyr er vel og bra, og jeg har sikkert blitt påvirka, men jeg tror nå at både elg og hare har det bedre her i skogen, enn kua på bås og grisen i bingen...
Ho var ikke helt enig.

SJÅ  RAUFJELL  I  KVITT  OG  BLÅTT!!!

  Det var litt kaldt, både munn og nesetipp kjentes fremmende etterhvert.


Derfor gikk vi ikke så langt,
men  vi var blott enige om at det hadde vært en fryd å komme seg ut og sjå denne kunstutstillinga.

Det var slike fantastiske kunstverk overalt!


 Rart at det ikke var flere skuelystne å se på en slik dag.
De var kanskje ute og gikk på ski. 
Det var tross alt sjølveste Kom deg ut-dagen.
Vi såg bare tre på tur...

Sekken ble åpna da vi var tilbake i bilen.

 Mat må alle gamle helter ha 😉😋


 Mamma syns det var grådig fint her i Gulsvikfjellet...
og vegen nedatt var nesten like svingete som Hei-vegen...


Vi lever i nuet.
Det hadde vært en fiiiin dag.


Spenningen var like stor som alltid,
om Heibommen ville åpne seg for oss?

Det gjorde den,
 og vi kom oss trygt heimatt denne gangen også.

****

I dag er det 1 varmegrad og ruskevær.
Men jeg finner vel på noe mere å bruke fridagen til 😉

fredag 19. januar 2018

"Små turer er også store"


Denne tittelen har jeg rett og slett tjuvlånt av Stormberg, fordi jeg syns den var  treffende på en liten Vassfartur.

Stormberg har fått mye omtale i det siste, nå sist i forbindelse med deres støtte og engasjement i WWF. De har fått ros og ris, spesielt har ulvemotstanderne rast, virker det som. Jeg vil ikke begi meg inn på ulve-debatten, men Stormberg står ihvertfall fast ved sitt samarbeid med WWF, fordi de ønsker å jobbe for ett rikt naturmangfold og for dyrevelferd. 

Ære være dem for det!


Onsdag pakka jeg sekken, og dro inn i ødemarken igjen.
Vegen var ikke brøyta lengre enn til Godvatna, men det var jeg forberedt på - 
så jeg nøt skituren nedover mot Strøen.
Ingenting gir vel slikt velbehag som når skia glir stille nedover på kvit, urørt snø...

Tassen tok en liten avstikker nedom kåken til Bjørn, men det var ikke spor etter andre enn oss. Det er som regel folketomt her nede på denne tida, spesielt midt i uka.


Perfekt!

Både Nalle og Tassen visste utmerket godt hvor vi skulle hen.


Vi hadde ikke vært her på en måned(!) og det hadde kommet mye snø siden sist. Det tok litt tid å måke seg inn, enda snøen var lett og fin.


Hytta blei fort varm. Det var ikke så kaldt ute heller, neppe mer enn -10. Det begynte å snø da vi tok en liten skitur til kvelds, og etterpå slo vi oss ned utafor hytta. Det var så innmari godt å være tilbake. 


Jeg måtte utbringe en skål i anledningen.
En skål for Nalle og Tassen og alle jeg kjenner, for stedet jeg er så glad i, for skogens dyr og de vakre snødekte trærne omkring oss, for lys og mørke, for stillheten, for livet,
 for fred og ro. 
For regjeringen som endelig vil avvikle pelsdyrnæringen, 
 for reinsdyra i Nordfjella, for Nesbyens katter,
for mamma som snart har bursdag....


Og for Stormberg som står for det de tror på.
Det skal ikke forundre meg om de kommer til å tjene godt på politikken sin. Jeg kommer ihvertfall til å handle hos dem, hvis jeg får råd til å kjøpe meg noe nytt en vakker dag ;-)
Det er mange tanker og rare funderinger man kan gjøre seg, når man sitter slik for seg sjøl med en liten akevitt-skvett. Da vi gikk inn igjen, satte jeg på nattradioen - og dermed var litt av idyllen brutt.

Men vi sov så godt den natta. 
Det var ikke iskaldt da vi våkna dagen etter heller, men jeg fyra opp og satte på kaffekjelen - og kraup under dyna igjen. Nalle lå og grynta i velbehag, og Tassen lå godt gjemt under ett pledd.

Dagen var grå, tåka lå over oss som ett teppe. Etter det siste snøfallet, var det ikke mulig for bikkjene å ta seg fram i laussnøen, så jeg ble sittende inne og strikke Hyttevotter (de heter faktisk det), mens det spraka i ovnen. Den siste rest av julemarsipan ble spist opp før frokost, den smakte veldig godt til kaffekoppen...


Klokka var midt på dagen, da jeg pakka sammen og begynte å gå oppover.

 Jeg fikk ikke tatt bilde av fossekallen denne gangen heller.


Nå var vegen brøyta, og til alt hell hadde Bjørn kommet på hytta si. Nok en gang måtte jeg be om en liten håndsrekning, for jeg måtte tilstå at jeg nok hadde kjørt meg fast da jeg skulle parkere bilen dagen før...


Han var ikke vond å be.
Og vi kunne drøye heimturen noen timer til,
 nå som vi visste det var hjelp å få.


Jeg hadde måka rundt bilen da jeg "parkerte" dagen før, og traktoren hadde brøyta parkeringsplassen, så det var bare en liten puff som skulle til før jeg kom meg løs. Berlingoen starta på første forsøk.


 Dette var i Blå-timen.
- og ja, jeg hadde lyst til å kjøre nedover igjen...


MEN, det var ei katte som var veldig glad da vi kom heim
 😻


Nå skal jeg jobbe ett par dager, og godt er nå det.
Men om ikke lenge, så tar vi oss vel en liten tur igjen.

Søndag den 21. er det den store Kom deg ut-dagen, forresten!
DNT fyller 150 år og det blir 150 arrangementer over hele landet.

GOD TUR og GOD HELG!