Slikt å gjøre, slikt å føre…

 

Hils på Ludde – verdens søteste angorakanin!

SNURR FILM

Så var det Angolinas tur. Og jammen er ho yndig og søt, ho også…

Tassen er iallefall heeeelt henrykt

Klippingen gikk fint, og da vi var halvveis (og kun det værste gjensto) – fikk ho lov til å hilse på Buster. Han elsker damer.

Da ho tilslutt var ferdigklipt(!?), fikk ho lov til å hoppe rundt – men ho ville bare sitte å vise seg fram for Buster. Og Buster stakkars, han blei helt fra seg av forelskelse…

Noe som heter at kjærlighet gjør blind, men jeg vet ikke

Endelig kan jeg spinne angora igjen

Det må kalles god timing, for jeg er akkurat ferdig med lapphund-ulla til Honey og Arja. Det blei 1270 g garn!

Garnet har blitt vaska i Milo og skylt godt i flere omganger, det tørka i vårvind, og tilsist blir det vinda opp i garn-nøster.

Utrolig kjedelig, syns Tassen – men jeg storkoser meg.

Garnet blei bra, om jeg kan si det selv

Dette foregikk på søndag. En varm og doven dag.

Mens jeg satt der og vinda opp garn, surra tankene vidt omkring. Til Imle, Rime, Lisbetnuten, Trytetjern…

Vi endte opp på Imlan.

Da klokka var nesten sju om kvelden, fant vi cachen på Imlehaugen

Nalle fikk jakte bittelitt lemen, mens Tassen fikk danse i snø.

Gauken gol i liene, koko’et ljoma over hele setergrenda.

Isen var såvidt gått nedpå Imlevatnet, og bjørka hadde bittesmå museører.

Fjellet blomstra – og vi nøt stunden

Det var en magisk vårkveld, og en fantastisk fin avslutning på ei spesiell mai-helg.

Og - jeg er vel kanskje allerede hekta på geo caching..?

Jeg fant min tredje cache etter arbeidstid i dag. Den var egentlig enkel å finne, men gjemt på en snedig måte, ved Tingstugu i Gol.

Det er bare så utrolig moro å finne dem! Det sto ei dame utafor Tingstugu, da jeg gikk der og snoka. Jeg følte at jeg måtte prøve å forklare henne hva jeg dreiv med, for jeg så sikkert veldig merkelig ut. Tror ikke ho skjønte greia, men ho ønska meg lykke til, før ho gikk inn igjen. Da jeg fant cachen – hadde jeg lyst til å storme inn og vise henne den – men jeg besinna meg. Det er jo ikke så mye å vise fram…

Her er noe helt anna som jeg vil skryte av, med god samvittighet!

TUSSI

Det var så koselig å se deg igjen, vesle Nalledatter

Hipp, hipp hurra!

Været var perfekt på Norges 200 års dag

Vi feira dagen i Bjørneparken sammen med andre feststemte fløværinger.

Geitemor og killingene koste seg i skyggen under låven.

De fantastisk flotte hønene sprada att og fram på broen.

Pinnsvina titta også fram med jevne mellomrom i dag.

Rugg og Nora fikk maten servert som seg hør og bør, av ei stakkekledd vertinne, på slik en dag.

og Nora tok seg en eplebad etter hovedretten… Romantisk

Idyll i Vassfaret Bjørnepark

Mamma og jeg valgte selvfølgelig småmat og lefsekling på denne festdagen -

Desserten tok vi heime på Bergheim  - jordbær med sukker og fløte, NAM NAM

Nalle og Tassen fikk en velfortjent avkobling, med litt kos og leik.  17. mai er ikke akkurat Hundens dag…

På kvelden dro mamma og jeg ned til Flå igjen, og så på det historiske skuespillet, som foregikk i gymsalen på skolen. Ikke dumt å friske opp Norges 200 år gamle historie på to timer!

18.mai – Nalle og Tassens dag

Det var så varmt, så varmt – jeg ble sittende lamslått i skyggen og lure på hva iall verden vi skulle ta oss til.

Så gjorde vi noe vi aldri har gjort før… HE HE

Hva er det du speider etter, Tassen?

Vet dere, jeg måtte faktisk binde hundene nede ved tjernet!

- for jeg leita nemlig etter noe som noen hadde gjemt veldig godt!

JEG FANT MIN ALLER FØRSTE GEOCACHE !!!

Jeg hadde gått rett forbi gjemmestedet, sammen med hundene - den var ikke lett å se.  Dette var jammen spennende.

Jeg lasta ned geocaching-app’en da klokka var 13 – og to timer seinere fant jeg den. Det er visst ikke mange som har vært her før meg, men det skal finnes flere cacher i mitt ‘nærområde’, og noen av dem er kanskje mere besøkt. Jeg veit ikke, men det må da være noen andre hallinger som driver med dette?

Min neste cache skal mamma være med på. På tirsdag, kanskje

Ps. Innholdet i denne var jo helt perfekt for min del. Det var ett sagn, om noe grufullt som hendte her på dette vakre stedet, for flere hundre år siden. Jeg sier ikke mere….

Etter dette, kjørte jeg videre opp til Fekjan og parkerte ved kafèen der. Vi gikk en liten tur oppom ett sted som het Ormelie, og deretter gikk ned igjen og videre opp til Smylilie.

Skulle liksom ta stien bort til Lisleset, men det gikk ikke denne gangen heller. Stien blir bare borte, så jeg må vel snart forstå at det er ingen sti der..?

Det blei en ganske lang “runde”, og vi møtte noen utfordringer underveis…

Nalle hoppa elegant over, og etter litt nøling, gjorde Tassen det samme. Så stolt!

‘Svevet’ mitt var ikke like elegant, men pytt’san Pål…

De siste solstrålene varma godt, og vi var så trøtte, så trøtte.

Tilslutt sovna både Nalle og Tassen under bordet på Fekjan Setercamp, og jeg ble sittende og døse i sola, til lyden av den viltre fjellbekken.

 

Ja, vi elsker dette landet - som det stiger frem.

Furet, værbitt over vannet - med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker, på vår far og mor

og den saganatt som senker - drømmer på vår jord