onsdag 30. desember 2020

Romjulsdager




Vi hadde det veldig koselig før jul, ho Sørine og jeg.
Ho var trivelig å sitte i lag med, og kveldene gikk uhorvelig fort slik de gjør i godt selskap.  Noen ganger, når alle mannebein i huset hadde gått til ro, kunne Stripa slå seg ned sammen med oss - og da var det reineste syklubben i stua.



 Jeg hadde fire dagers juleferie og alt var fryd og gammen, så det vart nesten en vane med syklubb til langt på natt.


I kveld vaska jeg nissesokker og nisseluer og hengte det til tørk, 
jeg syns ikke det er moro med nissene lengre.
De kommer forhåpentligvis tilbake neste jul, men nå er det nok for i år.
Det var seint om kvelden 3.juledag at vi hadde vår siste syklubb. 
Jeg skulle bare ta en siste sjekk på facebook før vi ga oss - da jeg fikk den tragiske beskjeden.
💔🐾🐾💔
Luna hadde blitt påkjørt 2.dag jul - og skadene hadde vært så omfattende 
- det hadde ikke vært mulig å redde henne.
Jeg gråter for henne og familien, det er så hjerterått at noen skal oppleve slikt.
Luna kjenner ingen smerte mere, men for ett enormt tomrom og åpent sår denne lille noenlundehunden har skapt hos de som kjente henne.


Ho var så vakker! Familien hennes var så stolte av henne. Ho hadde hele livet foran seg. Ho var ett verdifullt bidrag i Lundehund-prosjektet, og hennes gode gener skulle føres videre. Slik ble det ikke, og det føles uendelig tungt og trist. 
Hvil i fred, vesle Luna.



Minnene om Luna vil alltid være med oss, sjøl om vi bare fikk kjenne henne ei kort stund. 
Jeg er så glad og jeg er så takknemlig for at jeg har mine to. 
Tanken på å miste dem er uutholdelig og Tølle er så lik Luna 



De er nok bortskjemte, men de fortjener jo det.
De er de flinkeste ungene i verden, og vi fikk virkelig sansen for trikse-trening pga adventskalenderen vår.
Plutselig har de lært enda to nye triks.
Tølle er flink på Labben-i-kors, og begge to har lært å Bukke.
Ihvertfall så lenge de vet det er en go'bit i nærheten.

Å legge hodet i hånda mi, og holde det der noen sekunder - det var en stor bragd - spesielt for Tassen. Han som er litt overivrig og stressa, har ekstra godt av denne øvelsen. Nå øver vi på å holde stillingen lengre og lengre.


Vi utvida en annen øvelse, som jeg i mitt stille sinn kaller Gentlemann-kyss 😍
De legger labbene sine i mine hender, og gir meg en nuss midt på truten...
Herlig, syns jeg.



Kose-øvelsen blir bedre og bedre, dvs lengre og lengre koooz. 
Jeg kan legge armene rundt dem og snuse i den mjuke, gode pelsen - lenge.
Da er jeg i himmelrik.

lørdag 26. desember 2020

GLEDELIG JUL❤️

Åh herre gud, der er nissen - nissen er på Kiwi!!!


Jeg sprang som en unge rundt meg sjøl, før jeg fikk summa meg såpass at jeg henta mobilen og knipsa noen bilder av den helt spesielle kunden.
Kjempemoro at han stakk innom.
Rart at nissen var så tynn, så mange twistposer som han kjøpte, men han har vel gitt dem bort - når jeg tenker meg om. 
Men hadde jeg vært nisse, hadde jeg sikkert spist alt sjøl 😅


Da jeg kom heim, hadde nissen vært der allerede, og hjørnebordet var fullt av julegaver. Stuebordet var pynta med rød duk, blomster og levende lys - huset var reint og strøkent! Og ikke nok med det, julemiddagen var så og si helt klar, og bordet var dekket for to. 


Tølle og Tassen åpna gavene sine først. 


De falt i smak, for å si det sånn.



Jeg fikk marsipangrisen, Strikkevinglass og kransekake fra de her heime, og masse anna kjekt og godt. Jeg kan leve lenge på det her!



Heldige meg!



Det blei en fin og avslappende julekveld. Ute var det kaldt, men inne knitra det friskt i ovnen. Vi åt oss stappmette på ribbe, medisterkaker og julepølse, som vanlig, og droppa desserten, som vanlig. Radioen spilte fin julemusikk, og julestemningen var til å ta og føle på.
Mamma feira jul på Bygdaheimen, men hadde besøk av GroM m fam. noen timer tidligere på dagen, mens jeg var på jobb. Det var ingen som led noen nød, tross corona-begrensninger.
 Alt var nesten som normalt.



Men du og du så rart uten Nalle, han som ikke fikk være med oss lengre. 


💓💓NALLE💓💓
Den fineste nissen jeg noensinne har sett, og som jeg savner så veldig.
Det er sant at sorg og savn - føles sterkere i høytider.
💓💓💓

1. dag jul er også en stille dag, en dag for ettertanke.
Og dagen begynte veldig slapt.

Tølle og Tassen ante fred og ingen fare, inntil jeg plutselig fikk det travelt...



Omtrent 45min. seinere var vi på Gol for å møte Luna, Tølles lillesøster!



Det var fryktelig kaldt, men at det oppsto varme følelser mellom søsknene, 
var det ingen tvil om!


De kunne vel umulig gjenkjenne hverandre, ett år etter adskillelsen?



Det var nesten umulig å holde dem fra hverandre 😆




SØSKEN-KJÆRLIGHET



TREKKHUNDER!
Luna fremst, Tølle hakk i hæl



Luna bor på Vestlandet og er ikke vant med snø og kulde, men ho tok det på strak labb.


"Kan'ke jeg få snøballen din, da? Vær så snill!"


"Å NEI, du Tølle-bror. Den er min, finn din egen!!!"


Men så fikk han den likevel, gitt. 
Snille, lille Luna!



Jeg mente vi måtte få til ett lite gruppebilde av hundene før vi dro hvert til vårt,
 men det var ikke så lett.



De var jammen så like i kropp og sinn!
 Tølle var bare en større utgave av Luna.
Det var så moro å treffe dem, og jeg håper vi treffes igjen til sommeren.
Når bare den dumme coronaen er ufarligjort. 

GLEDELIG  JUL  I  FRA  ALLE  OSS

torsdag 24. desember 2020

GOD JUL


Idag har vi hatt en riktig så koselig dag.
Bjørn tok turen til Flå for å levere julegaver, mens jeg satt hjemme og strikka, med kaffekoppen i nærmeste radius. Utpå dag kjørte jeg en tur til Gol, der jeg hadde noen ærender. Gutta Boyz var selvfølgelig med på turen, så etter at jeg hadde handla litt på Nes, gikk vi en runde i sentrum. 
Da vi kom heim, spiste vi Risengrynsgraut. 
Gubben og jeg spiste opp alt sammen, men jeg skal sette ut en ny Fjordlandgraut til nissen i morgentidlig, den koster bare 13,- kr på Kiwi nå. 
Galskap fra ende til annen 🙃 
Utover kvelden dukka det opp nisser og engler og røde duker, så nå er det jul i stua.
Jeg skal jobbe fra 8-16,  så imorgen skal Bjørn stelle heime aleine. Ribba er krydra og klar, så det går nok bra. 
Vi har jo noen gode hjelpere her i huset...

GOD ❤️ JUL

onsdag 23. desember 2020

Den 22....

Ho har så smått begynt å blomstre, ho Sørine.


Og i kveld, på bittelille-julaften, fikk ho noe ho ønska seg...


To bittesmå, grønne votter 😊


Kjekt å ha ei dame i huset, som har grønne fingre - sa ho, så sjølsikker.



Men jeg er vel den som er mest fingernem av oss to, i det minste 😆
Tre vottepar har det ihvertfall blitt i adventstida.


Han Olaf Skranteleggen sitt fremdeles inni kroken sin, og sier ikke stort. Stakkaren er så sjenert, at jeg får nesten litt vondt av ham.
Lurer på hva han tenker, om å få ei nissekjerring i hus.
Han er nok litt skremt...



I dag begynte vi med ansiktsmasker på Kiwi.
Det var ganske slitsomt å gå med maska hele dagen, men det gikk bedre enn jeg frykta.
 I morgo har e fri, og det skal bli gøtt!





tirsdag 22. desember 2020

Nå snur det :)


Nå begynner jeg å bli temmelig gåen av både jobbing og blogging, 
men en liten skogstur gjør underverker for kropp og sjel.


Jeg brukte en stor neve med godis, men så vart det mange bilder også!
Jeg har ikke fått sett skikkelig på dem enda, men her er nå ett par «blinkskudd» av nisseguttene mine
❤️❤️



De skjønte ikke helt vitsen med dette her.
Men moro var det, syns jeg 🤶🏼


Tåka kom sigende da turen var nesten over.
Godt å tenke på at nå går det veien mot lysere tider igjen! 




mandag 21. desember 2020

En liten dannelsesreise

Nå tar jeg ett kjempesprang tilbake til i sommer. 
Det var omtrent midt i juni at jeg la ivei over det ene fjellet etter det andre...



Telemark - here we come!


Det vart en strekk på beina ved Gaustadtoppen, før vi kjørte videre ned til Tuddal.


Vi kjørte gjennom Tuddal sentrum, og etter noen km svingte vi av på grusvegen og innover mot Hogstul Hytter.



Så var vi framme 💓



Der flytta vi inn i vårt eget stabbur - Tølle, Tassen og jeg.



Dette er en helt spesiell plass, og det bor noen helt spesielle mennesker her.
Men alle disse koselige hyttene leies ut året rundt, bare ta en titt her https://hogstul.no/


Det er Kristin og familien som eier og driver dette stedet, og jeg tror jeg har skrivi litt om det tidligere.  Det var deilig å være tilbake her, og Kristin og tante Torbjørg tok like godt imot oss før.
Jeg setter så stor pris på å få komme dit, og ha tid sammen med dem - det føles faktisk litt som å komme hjem - men for meg er alenetid også veldig viktig, uansett hvor jeg er..  og de forstår, og jeg kan si og gjøre akkurat hva jeg har lyst til.
Jeg er så glad vi har funnet hverandre.



Det var veldig, veldig varmt i juni. Så varmt at vi knapt orka å gå tur!
Da Bente og Torgunn kom på besøk til oss dagen etter, satt vi pal i skyggen på Kristins veranda. Vi spiste og drakk, og bare kosa oss.



Da det led mot kveld, tok jeg meg en kjøretur. 
Først kjørte jeg opp mot Flugun-fjellet, for å se meg litt omkring der.


Men det var altfor varmt for meg, så jeg vart sittende ved ett lite tjern og der lot jeg tankene fare.
Da vi fikk avkjølt oss litt, kjørte vi ned igjen, og opp mot neste fjell.



Vi parkerte ved Fanteturka, og gikk oppover mot Nutan.


Der var det luftig og svalt. Svalere, ihvertfall.


Snøfonner og is på Heddersvatn 1137 moh



Vi gikk ikke langt, men vi holdt oss oppe i høyden nesten til sola gikk ned.



Fjellet blomstra så vakkert i juni.



Og det var ufattelig mye myrull nesten overalt denne sommeren, husker dere?
Det var jo så fint.


Dagen etter tok vi en kjøretur inn i Bondal.
Jeg parkerte bilen innerst, og så gikk vi nedover bygdevegen i denne utrolig vakre fjellbygda.



Jeg greide knapt å styre nysgjerrigheten. Vi snuste oss fram imot de folketomme, gamle gårds-tuna.



Husa blir tatt vare på 💓



Der nede ligger Skinanvatnet og blinker...



Der oppe ligger Suigard, en ekte norsk fjellgard.



Snakker om å tilpasse seg etter terrenget.



Utafor det vesle bygdemuseumet, sto Hare-huset 👈💗
Det vart bygd for ein hare i 1900 av Tov H. Bondal, 13 år og Hans H Bondal, 10 år.


De gamle gårdene ligger på rekke og rad.



 Det er som å gå ett par hundre år tilbake i tid.



Det beste er at det bor mennesker i Bondal!


Vi tok bilen og kjørte litt lengre ned i dalen.
 Der fant vi en natursti.


Så veldig godt merka var den ikke, men vi fant en gammal vei ned til Bonsvatnet, ihvertfall!



Tølle tok seg en dukkert før vi gikk oppatt.



Jeg beundra flere gamle gårder, med disse spesielle og rikt dekorerte Telemarks-bura.



Idyllisk, eller hva?


Og her var den gamle grendeskolen.
Der fikk kanskje bestemor mi sin skolegang, for lenge, lenge siden.



Gården ho kom fra, ligger nedom skola, helt ned til Bonsvatnet.
Det hadde vokst til endel skog og kratt, så jeg vågde meg ikke ned dit, det bor tross alt folk der. Men dette gamle bildet skal altså være fra Nigard Bondal, det blei tatt under ei pause i slåtten.
Det var sikkert like varmt midtsommers den gang som nå.



Tilsist gikk turen tilbake til Hogstul. 
Det er ett flott, gammalt stabbur der også - det finns bare tre av akkurat det slaget.
Vi satt ute og prata litt, det var en sånn en deilig, avslappa stemning sjøl om fluene surra og myggen beit.

Det var ett deilig sommerminne, som dukka opp den 4.søndag i advent

💓
dikt av Margit Aasen