mandag 28. mars 2016

Påsketurer :-)

PÅSKEMORGEN....


Det var knallpåskevær på de to arbeidsdagene mine, selvfølgelig.
 Nalles kjære snøhauger blei til is.


Det meste er egentlig ganske normalt.

Brodder er kjekt å bruke, for det er fremdeles tæle i bakken, og vegen mot Kolsrud er isete og glatt. 

Blåveisen blomstrer vanligvis i påska, 
men på Skjær-torsdag leita vi forgjeves..


Det var fint å gå i store deler av Mastestien.


Gutta koste seg på påsketur :)


 De fant hver sitt beinrakkel å gnage på -


- og de poserte villig på den ene utsikten etter den andre.


Vi kravla oppover i bratte, kronglete hjortestier


og hadde en kjempefin tur i Bergheim-kroken!


I følge Yr, skulle langfredag bli påskas siste dag med sol.
Og det var fint vær da jeg spente på meg skia ved Liaset.


Føret var vått. Og glatt.
Og plutselig blei ett skikkelig "grisevær"!


Oppe ved Buvatn holdt vi på å snu...


Nalle var ikke med, takk og pris. Det krydde av bikkjer, og de aller fleste var, til min store ergrelse, lause. Akkurat som forventa.
Noen dilta lydig etter folka sine, men de fleste kom rett bort og hilste på Tassen. Han syns det var kjempe-spennende - og oppførte seg eksemplarisk, selv om han gikk i bånd. Hunder SKAL være i bånd i oppkjørte løyper, nemlig...


Som ved ett trylleslag kom sola fram igjen.


Tassen og jeg fortsatte framover..


Oppe på fjellet var det ikke en sjel å se.


Alt lå liksom vel til rette for en skikkelig langtur!


Men det blåste. Det blåste så mye at Tassen prøvde febrilsk å gjømme seg!
Han likte seg slettes ikke. Da vi snudde, hadde spora våre nesten hadde føyka igjen, men "vi" beit tenna sammen, krumma nakken og gikk på...


...og kom oss tilbake og ned i lunere terreng igjen.


Det ser så innbydende ut, men vi visste bedre...
Tassen takka for seg :-)


Vi akte de siste km ned til Liaset, stille og rolig.


Takk for turen, Tassen!

 Nalle egner seg rett og slett ikke blant lause hunder - og dessuten hadde det blitt tungt for ham i den råtne snøen. Men det var litt rart å være på tur uten ham. Det blir nok lenge til neste gang!


Slik ser bilene ut etter en fjelltur (eller to)! 

I går blåste det fælt. Det var slettes ikke dagen for fjelltur. Eller bilvask.  Det var tross alt sjølvaste påskeaften!

Sola titta fram, og det måtte da være mulig å finne noen vårtegn oppi bakkan.

Er det forresten noen kloke hoder der ute, som vet hva den grønne mosen/lavet heter?? Steinene blir sjelden dekka av snø, og de er bestandig irrgrønne? 

Vi gikk som sagt oppover - med øyne og ører på vidt gap. Fuglene sang. Bekkene sildra. Skogen svaia.
Og jeg saumfarte grøfte-skråningene...


Plutselig fikk jeg øye på dem :-)


 To bittesmå bustehoder lyste mot meg og redda dagen :-)
Jeg la meg ned i grusen, fryda meg over synet, og tok bilder i alle retninger. Det er så kjempekoselig å finne de første små vårtegna!


Det ligger ikke mye snø oppe på utsikten nå, men fargene er så fine.


Og det var nok snø til ett deilig snøbad.


 Vi tok stien ned igjen.


...og Tassen kunne konstantere at det fremdeles er altfor tidlig for blåveisen...


1.påskedag. Klokka ble stilt en time fram mot sommeren. Sommertid.
 Det var regn og vind - en perfekt innedag. Jeg koste meg med god radio, påskemarsipan og strikketøy.


Jeg har ikke mye påskepynt...

...jeg har noe som er enda bedre :-)


Jeg har jo ni glade tupper og en stolt hane!  


Nå legger de forresten egg så det suser igjen, så om noen skulle ha lyst på ett egg fra ei lykkelig høne - er det bare å si ifra :-)

Og påskeharene har vært ute og lufta seg i godværet!

Ingrid fikk stussa barten, og Tassen blei heeeelt betatt.


...og de hadde så mye å prate om...
 


Det blei en merkelig dag, dette her. 


Stripa er bare ute i tørt og fint vær.


Og jammen greide sola å trenge igjennom i efta, så da måtte vi ut å gå igjen! Jeg som hadde tenkt å ta en innedag...


Bergheim fra oven...

Verdens beste turkamerater sender herved en hilsen til Tjorven og Milli som dessverre ikke kunne komme likevel.
Tassen er litt fornærma, men Nalle vet at så lenge det er liv - er det håp!


Det kommer flere muligheter. Og flere dager.

Men noen ganger står tida stille ett øyeblikk.


Enda en dag igjen av påskeferien...

torsdag 24. mars 2016

Ei palmehelg i sus og dus :)

Det smakte fantastisk - med friske jordbær en fredag i mars!


Det var nesten som om våren kom sammen med våre to etterlengtede gjester.


Småprinsene hoppa og spratt, målte litt krefter og sprang litt omkapp - mens Nalle lå på stabburstrappa og ba dem styre seg litt, da...


DOBBELT-KOZZZ 



Turoperatør Natten hadde tenkt og tenkt, og bestemt at den første dagen skulle brukes på en skogstur i Bergheim. Så fikk vi testa formen til gutta fra flatlandet før vi bega oss ut i ekte villmark, liksom.


Snøen har smelta utrolig fort oppe i lia. 


Hva kunne egentlig passe bedre for gutter som ikke vil ha ski på beina??


Snøball-krig eller pinning? - ja takk, begge deler.


Ett sted det er kaldt, mye snø, ingen turister, null skiløpere, myyyye fin vildmark hvor gutta kan utfolde seg fritt 

- det var det som sto på ønskelista for helga. 


Fire av seks ønsker oppfylt på en dag, det var ikke så aller værst.
Men vi måtte selvfølgelig finne ett sted med kuldegrader og SNØ

Frokosten ble litt etter skjema lørdagsmorgen, men vi kom oss avgårde i 12-tida. Da var dessverre varmegradene allerede på plass...


- men SNØ var det nok av her!

- og Slasetra var så absolutt ett oppnåelig turmål, selv på en vindfull dag.


 Ett eller annet sted finner man alltid en lun plass :-)


Gutta leika seg, mens jeg så mitt snitt til å teste føret...


Det gikk heldigvis helt fint å ta seg fram i gamle skuterspor også - så da var det bare en ting å gjøre.


"Sistemann til topps er ei pingle!"


Og endelig - ENDELIG - erobra Petter Slakollen!


Det blæs...


 men begivenheten måtte jo dokumenteres -

  
- før retretten til setra...


Jada gutter, denne fortjener dere!

Nalle tar livet med stor ro. Som vanlig.


Men småtassene derimot...


De er ikke i ro ett eneste sekund!


 Pinning for to!


Månen hadde stått opp, da vi gikk ned...


Det var stille og rolig, og like betagende vakkert som alltid ved Strøsdammen, men vi satte oss i bilen og kjørte tilbake til Base Camp Bergheim...


Dagen derpå. Palmesøndag. 
Knallblå himmel, godt og varmt - og herrene har goood tid i solveggen. Forteller den ene fiskeskrøna etter den andre..


Men Turkameratene kan ikke sitte på stas hele dagen - så jeg lokker dem med meg ut i vildmarken...

 

For en Vildmarking som ikke vil gå på ski - er brodder ett alternativ...


Det skya til og blåste opp litt, men vi traska tappert iveg i skuterløypa fra Kråkehaugen. Over det ene Oddevatnet etter det andre...


Nista smakte ikke så aller værst - 


- men da jeg begynte å snakke om rømmegrøt på Vassfartoppen -


Vel....da snudde vi ganske fort ;-)


Vi raska over isen for å rekke fram til Vassfartoppen før klukka slo fire.


Turen blei omtrent 1 mil den, og feit og god rømmegraut hadde selvfølgelig gjort seg - men gutten var heldigvis like blid da han måtte ta til takke med ei kvikaku ...med rømme og prim ;)


Vi åt og drakk, og fikk spennende bjørnehistorier på kjøpet. Koseligere serveringsted en detta, skal man leite lenge etter!

Nå kunne jeg med ett lettelsens sukk konstantere at påsketuristenes påskeønsker var oppfylt, og vi kunne kjenne på kroppen at vi hadde vært på både en og to og tre turer.

Men vi hadde en dag igjen, og gode råd var dyre.


Den breie, nypreppa langrennsløypa fra Fekjalia til Imlan var midt i blinken for slike som oss, med dårlig balanse og lealause knær.


Snødriv og skareføre - kanonforhold!
Og på toppen av alt, så møtte Doffen ei Dame som "løp" (i dobbelt forstand)


 Men da Petter strena avgårde for å markere på ei knuslete lurvegran, da var grensa nådd for disse Villmarkens sønner!


Så var det denna rømmegrauten, da.
 Det måtte jo bli ei råd, sjøl om kafèen på Fekjan var stengt.

Back to Bergheim...
Der var det rømmegraut nok til alle, det skulle da bare mangle!


Det finns neimen ikke mange som Doffen og Petter.

Det blir så stille når de reiser, men helt tomt blir det ikke. Jeg måtte flire litt, da jeg fant ei grå topplue i bilen (forrige gang var det hanskene) (-og langline OG fjellskoa)

Og så står det to splitter nye matkopper på kjøkkenet, maken til Tassens.

Ja, detta var stas :-)

Og NÅ begynner påska på ornt'li. Den blir visst ikke helt som tenkt, men det blir det jo aldri :-)

GOD PÅSKE!