På tross av diverse kjerringråd, pådro jeg meg ei skikkelig manne-influense.
Jeg kom meg likevel gjennom ett par arbeidsdager, på fridagen lå jeg rett ut som en slagen mann, og på fredag greide jeg meg sånn noenlunde greit på jobben. På lørdag hadde bikkjene fått mer enn nok av sutringen min, og de dro meg med ut på tur i finværet. De sa de skulle hjelpe meg og finne noen geo-cacher i Todalen.
Jommen sa jeg smør.
Vi endte opp bare seks-sju meter unna den første, MEN det var selvfølgelig umulig å komme seg ned i juvet på forsvarlig måte med to hannhunder i band.
Ja,ja. Vi har peila den ut, og neste gang skal vi starte turen fra en annen kant, tenker jeg 
Vi fant en sti oppover i den mosekledde furuskogen, så det var fint å gå her. Vi “oppdaga” ei lita hytte her inni huttiheita også. Ett merkelig sted for ei hytte, men vi kom oss ikke over Fiskebekken slik at vi fikk inspisert den. Da jeg sjekka kartet etterpå, fant jeg den riktignok både avtegna og navngitt…
Lurer på om det er fisk i Fiskebekken?
Og så var det det med geo-cacher, da gutter??
Jeg trodde egentlig det var derfor vi var ute på tur?
De kunne nok ligge i den første og beste snøfonna de fant, men når vi først hadde kjørt innover Søbekkseter-vegen, var det fordi jeg ville finne EN cache, i det minste!
Vi fant iallefall stien inn mot Hellsæren
Sjøl om det var snø her og der, kom vi oss sakte men sikkert framover - for disse gutta skyr ingenting.
Slik ser det altså ut ved Hellsæren 
Vi var på den andre sida av vannet og fant noen cacher i høst, og jeg har vært litt nysgjerrig på dette stedet siden. Det er veldig fint her!
Det ligger noen få hytter i den ene enden, noen gamle båter og noen naust.
Dessuten var det store muligheter for ett ekte snøbad her
Men det var denne cachen, da.
Det var igrunn ganske tungt å gå her langs vannkanten, men jeg så ingen annen råd. Da jeg var i ferd med å gi opp, tok jeg opp mobilen og sjekka hvor langt det kunne være igjen, for nå begynte det å bli så mye snø at det føltes uframkommelig...
Plutselig var jeg bare 15 m unna!
Klatre i trær, det har jeg ikke gjort på 40 år – men må man så må man 
Nalle trudde jeg var klin gærn, men jeg var bare kjempeglad! Jeg fant cachen!!!
Det blåste en iskald vind, så dette var intet blivende sted på en dag som i dag. Dessuten var området fullt av gamle, men knasende sprø lemenflatbrød – og de smakte visst mye bedre enn mine tørre knekkebrød.
Retretten gikk greit tross mange fristelser. Sporhundene var flinke og fant hvert eneste snøspor…
Førsteleddet i navnet Hellsæren kommer trolig av helle/stein/berg. Sisteleddet i Hellsæren kan komme fra det gamle norske ordet "sær" som betyr sjø.
Det var godt å komme seg ned i skogen igjen. Der blåste det ikke så kaldt, og sola varma littegrann.
Jeg var faktisk noenlunde tørr på beina også!
Det var en cache til i området…
Etter en bomtur oppi Svarttjernlia, valgte jeg å prøve en annen mulighet for å finne cachen i Hulderskorta. Bilen blei parkert ved bommen til Aurtjernåsen, og så gikk vi oppover grusvegen – helt til vi kom fram til noen setre. Og i følge gps’n på mobilen, skulle vi da være ganske nærme skatten…
Lisetrene, heter det her. En bortgjemt liten idyll.
Her har de ikke WC (som det av en eller annen grunn nesten bestandg står på utedassene i Hallingdal) - men biler har de muligens greie på, disse hedølene.
Etter å ha kravla litt omkring oppi berga, fant vi jaggu Hulderskorta også.
AURTJERN
Like ved tjernet lå det enda ei seter. Båthuset hørte nok til her, likeså ei seterbu, en låve/stall, ett fjøs/løe og den vesle bygningen..hva var det, tru?? Grisehus? Hønehus??
Hele den store vollen var innramma av en falleferdig skigard.
Akk ja, alt har en ende. Det hadde denne fine dagen også.
Jeg fikk svi litt for lørdagens utskeielse, men på søndag var det gråvær igjen, og da var det ikke så nøye om formen var so som so…
Men så:
MANDAG 25.mai 2015
LAPPEJENTAS GADI NALLE 9 ÅR!
Dagen ble feira med ett digert kjøttbein!!! ….som ikke slo helt godt an!
Gjeitsund-runden derimot, den er alltid en suksess
Nalle smilte omkapp med sola
Tassen fikk hilse på sauer og lam.
De er overalt på denne tida!
Nallefar gidder ikke bjeffe på dem lengre
…og han gir beskjed om at Tassen trenger IKKE å hilse på alle han ser…
Vi hadde nesten kommi helt heim…
da vi møtte ponniene på Langaker
Ahhh, godt å være heime på stabburstrappa si igjen
Uteplassen på hønsehuset har blitt kjempestor -
- men foreløpig har ingen kylling våga seg ut der!
Jeg tipper at Tassen kommer til å ha fast plass utafor hønsegården når de først flytter ut, han er såååå betatt av dem. Og de av ham – tror jeg faktisk! Iallefall kommer alle ti vaggende for å hilse på ham hver gang vi går inn i hønsehuset. ALLE TI - ja, jeg teller dem hver gang!
Nå gleder vi oss til flere lange, varme, late sommerdager…
Men dagen i dag var ikke over.
Fine, gode Theodor var klippeklar!
Han blir jo litt rar etter klippen, men han er ett levende bevis på at utseendet ikke betyr en verdens ting – han er bare lykkelig, han
Må forresten skryte litt av Nesse Maskin.. - jeg bestilte nye angora-sakser natt til 18.mai – og 20. mai lå de i postkassa. Det var kjapt ekspedert!
- OG SNIPP SNAPP SNUTE – SÅ VAR BURSDAGEN OG HELE PINSA UTE
