…SKINN INN PÅ VERANDA’N MIN LITTEGRANN, ER DU SNILL”
HILSEN NALLE - SOM HERVED ØNSKER SAMTLIGE EI
GOD PÅSKE!
HILSEN NALLE - SOM HERVED ØNSKER SAMTLIGE EI
GOD PÅSKE!
"vara deg for tog" Vi forter oss beinste over jernbane-linna for å komme til “masteløypa” oppi lia ;o)
Den er spennende og artig å gå, og på denne årstida frykter jeg ikke hoggormen. Løypa ble bygd av Oslo Lysverker da elektrisiteten kom til dalen. Mange steder er vaiere bolta fast i fjellsida, for å ha noe å holde seg fast i der den snirkler seg fram. Vegen var nødvendig den gang master og ledningsnett ble regelmessig inspisert og vedlikeholdt. Nå er det snauhogd under ledningene, og inspeksjonen foregår ved hjelp av helikopter…og masteløypa forfaller. Bjørn og jeg har gått med motorsag og rydda litt på de verste stedene.
Etter den første kneika, kommer vi til verdens flotteste benk – laga av naturen sjøl. Ei lang rot går på tvers i akkurat passe sittehøgde, og utsikten kan nyyytes…
Slik fortsetter vegen - opp og ned…
Det er ulendt og nesten uframkommelig mange steder.. Is og rotvelter om hverandre. Men stien går her ett sted, og Nalle er veldig hensynsfull. Han drar ikke når han skjønner det er alvor.. Og det er alvor når jeg kryper på alle fire! Jeg tør ikke slippe ham her pga den forbaska grevlingen.
Her måtte vi gi oss og snu for noen dager siden, men i dag kom vi over :o)
På rett spor igjen. Nedover her gikk det ei tømmerrensle i gamle dager.
Her har det gått både elg og hjort.
Enda en utsikts-kvileplass. Sola varmer. Godt å kjenne at man har brukt kroppen!
Å nei, det finns verken finere eller bedre turkamerat enn Nallen min :o)
Ps. Har forresten bestemt meg for å ta turen til Kongsberg-utstillingen. Bare for å se og kose oss!
De har fine dager, gutta på Alt for dyr :o)
Ask, verdens snilleste Alaska husky, holder til innendørs. Han ligger stort sett og passer kassa. Iblant høres ett kort, men høgt og tydelig ; AAAAO – da syns han det er på tide å komme ut en liten tur. Han er tålmodig og snill hele dagen, og det vanker selvfølgelig mye kos på gutten.
Nalle ligger som sagt og passer på bilen utenfor butikken (den er sannelig godt bevokta!) Nå er reinskinnet kasta ut av hundeburet hans, og bytta ut med ett vanlig teppe. Han har en vannkopp og ett eller anna å tygge på (enda det aldri blir tygd på når han er aleine). Dagens høgdepunkt er når VesleGommo kommer og tar han med på tur :o)
Hva i all verden skulle Nalle og jeg gjort uten deg! TUSEN TUSEN TAKK, kjære snille deg. Vi ses vel imorgo også, tenker jeg :o)
GOD HELG ALLE SAMMEN
Hadde egentlig tenkt å fortelle litt om fridagene våre midt i uka, men vi orker ikke likevel…
I morgo skal vi på Kreativ, og på snusetur til kvelds. Kanskje vi orker å skrive litt om det i den andre bloggen…
Men vi var iallefall på skitur tirsdag mens sola skinte .. og vinden bles… så det var best å holde seg i skogsterreng. Her ved Tollefsrudsetra i Flå med Gråfjell i bakgrunnen.
Og så var vi på trening med HHK i Gol til kvelds. Ikke rart det er slitsomt å ha fri… Nalle bjeffa ikke på de andre engang ;o)
Jeg fikk dessuten kjeft av vesleGommo etter innlegget om Vrange-Nalle.. Nalle er IKKE vrang. Han må få lov til å fortelle hva han mener, på sin måte, sa ho - så slikt skal jeg aldri mere si ;o)
Her fortalte forresten Nalle at’n var kjempeglad… …ved å stappe ski-strømpa mi laaangt inn i kjeften da vi skulle på tur.
Det er slike herlige ting som Nalle gjør :o)
...LEV VEL...
Jeg ble vekka av en våt Nalle-nuss idag :o)
Ser dere kjøttmeisen i kassa, og blåmeis’n i syrin? :o)
Sola skinte og kjøttmeisen peip, og jeg sto opp med det rette beinet først, tror jeg. Etter en kaffekopp og ett par brødblingser, og en liten time foran data’n, var vi klare for en liten skitur. Nalle og jeg var stort sett enige om hvor vi skulle gå, og da vi kom over grevlingspor i snøen – syns Nallemann det ble riktig så trivelig oppover bakkan. Jammen hadde en grevling vært ute og rusla, antagelig i fullmåneskinn natt til den 2.mars. Det er tidlig på året – og mye snø for en kortbeint stakkar som døser seg gjennom vinter’n, men han begynner nok å lengte fælt etter våren, og kanskje litt selskap… Han hadde rota litt i jorda på en bar flekk i skogen, men det var lite snadder å finne, og i natt sover han sikkert like godt som deg og meg igjen.
Det var på dagens 2. tur, at jeg fikk testa tålmodigheten min. Nalle blir som alltid kjempeglad når han veit vi skal ut på tur. Jeg prøvde å kalle ham inn og på plass for å sette på ham selen. Nalle sto bare trassig i tunet og venta på meg. Jeg lokka på ham noen ganger til…før jeg gikk inn igjen og ut den andre utgangsdøra på andre siden av huset.
Nå måtte jeg være like sta som ham. Han skulle værsågod høre på meg og komme til meg når jeg ba om det! Jeg gikk nedover vegen, mens Nalle sto igjen ved gjerdet og bjeffa. Da han tidde stille snudde jeg, og gikk tilbake og inn, for å rope på ham og få på ham selen… Nalle satte seg demonstrativt rett ned midt i tunet. Jeg ropte noen ganger, men da han snudde på hodet. Grrr. Jeg gikk inn – og ut den andre døra igjen – og nedover vegen mens han sto der og ula og såg etter meg… Herregud, så vrang!!! men se - han hopper utrolig nok ikke over gjerdet!!!
Dette gjentok seg tre ganger. Da begynte det å bli seint, og jeg begynte å bli skikkelig lei. Mulig at jeg ødela litt for meg sjøl, men til slutt gikk jeg bare ganske så bestemt bort til ham (– han prøvde å stikke, men stoppa da jeg ropte NEI), jeg fikk på ham selen og så gikk vi strake vegen tilbake inn gjennom døra og ut den døra jeg ville. DA blei Nalle glad,da – og vi fikk oss en liten sparktur før middag, sjøl om Nalle altså er en smule trassig…
Mere Vrange-Nalle: han bjeffa som en gal da vi kom til Gol mandagsmorgen, derfor gikk jeg bare ifra ham og inn i butikken – uten å lufte ham først… Høres nesten ut som dyremishandling dette her, eller? Men han kan ikke “skrike seg til” en tur på sine premisser, kan han vel?? Vi har nok en liten maktkamp på gang, Nalle og jeg. En halvtimestid etterpå, fikk han en gledelig overraskelse da han likevel fikk lufta seg – vi møtte på ei nydelig lita Schanderulven-tispe som var bosatt i Bergen! Jeg tror de sa ho var ett par år, navnet husker jeg dessverre ikke. De hadde ingen interesse av utstilling, men bilen var nedlessa av skiutstyr og unger, så ting tyda på ett aktivt liv. Bildene blei så som så, dermed er det vel ikke sikkert noen kjenner henne igjen. Det var ei glad og omgjengelig bikkje, iallefall! Som lapphunder flest ;o)
I morgen er det atter en jobbedag, kjære Vrange-Nallen min ;o)
Deilige søndag. Vi har sparka en tur og vi har gått litt på ski. Jeg har dessuten krabba og krypi rundt med kamera resten av dagen, i håp om å få gjort foto-leksa mi. Nalle skjønte IKKE vitsen med det sist nevnte. Har man fri, så har man fri. Og det ene påfunnet var vel mer idiotisk enn det andre… Siste frist for innlevering var ved midnatt, og det måtte selvfølgelig bli i siste liten med meg. Hadde håp om å få tak i ett stativ, men de eneste jeg fant i Gol var altfor dyre. Men, men, en annen gang – ett annet sted… Jeg må like til Hønefoss kanskje? Å gud, nå er det jammen lenge siden jeg har vært utafor dalen!
Her er ett hårete lite innslag i lappelabb-debatten…
Imorgo er det jobb igjen. Jeg tror jeg skal sende kameraet med Nalle og vesleGommo på tur imorgo. Jeg trenger dokumentasjon. Det sies at Nalle er bare snill, han drar ikke – han bjeffer ikke på andre – han har tilogmed fått ei beundrerinne fra Gol… Hm.
Ha ei fabelaktig fin uke alle sammen :o)
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/5494ef8ab2843944e469c7b754806a26b8d1c120