Jeg var litt seint ute.
Først måtte jeg vente mens nista vår blei smurt på Bromma, og deretter var det stopp og venting tre steder pga asfaltarbeid. På toppen av det hele blei jeg liggende bak en trailer som kjørte i 30 oppover bakkene fra Gol mot Hemsedal.
Og høgt der oppi lia, gikk Gry og venta – for vi skulle gå til Veslehødn idag!
20 min forsinka, vart jeg nok – så jeg forta meg å gå oppover lia, som Gry allerede hadde “besteget”. Den kneika fra parkeringen er ganske bratt, nemlig – så da jeg oppdaga at jeg hadde glemt både mobil og lommebok i bilen, og glemt å låse (i tillegg hadde jeg glemt selen til Tassen!) – da gadd jeg likevel ikke å gå ned igjen. Men jeg undra meg litt over hva alt dette kunne være ett tegn på… Var det ett varsel – eller var det rett og slett begynnende Alzheimer..?
Gry var i sitt rette element!
Ho kunne tenke seg å bo her oppe i indianerland under Storehødn (Bighorn..)
Ho viser ei barnslig glede over å forsere KLOPPER
-og ho sa at Sølvpilen, og andre barske indianere, sto sikkert der oppe og passa på…
- så Nalle, Milli, Tjorven og Tassen kunne trygt få lov til å leike seg litt.
Tassen og Tjorven er skikkelige bestiser!
Milli er Milli. Dronninga. Verdigheten sjøl, og Dama til Nalle
“de fire lovløse rir igjen”
Ved siden av stien opp til Veslehødn, er det ei merkelig Hule.
Hundene nekta plent å gå inn der, men den var akkurat passe til Gry…
På toppen – og for ei utsikt!
Vår 2. topptur sammen i Hemsedal – det måtte selvfølgelig foreviges, etter at vi hadde skrivi oss inn i gjesteboka…
Her står Milli utpå kanten og ser mot Kjerringkjeften. Vi følte ingen behov for å gå bortom der denne gang…
Men vi har satt oss ett nytt mål; neste år skal vi opp på Storehødn.
Bikkjene fikk leike seg litt igjen, før de blei kalt inn til MATPAUSE
De kom stormende en etter en – Nalle først, så Tjorven, Tassen og Milli til slutt.
Gry og jeg fikk bare vaffel fra Bromma, baguettene sparte vi
Tassen trudde han var i Himmelrik, det er jeg sikker på.
Tjorven syns han er en cool fyr, antagelig
Tilbaketuren gikk utmerket. Det kom noen små snøhagl, men stort sett skinte sola, og det var omtrent vindstille. Helt uvirkelig flott.
KLOPPETI KLOPP
Betryggende å vite at man har slike gode hjelpere
På dette bildet ses begge toppene “våre”. Vesle-hødn på den ene sida, og Skogshødn ytterst på andre sida. To fine minnerike toppturer har vi hatt sammen. Her står det mer om den første – det begynner jammen å bli noen år siden!
Det var godt å komme heim, legge i ovnen og slappe av med ett glass vin. Eller to.
Etter i god natts søvn, bar det ut på tur igjen!
Vi fulgte en sti opp fra Buvassli, og da vi kom opp på det første platået ved Rantetjern – så vi Hallingnatten – og to reinsflokker!
Vi sto og beundra skuet ei stund, før vi vandra videre innover. Og over den ene kloppen etter den andre
Det hendte bånda tugga seg litt, men vi holdt godt fast… Her var det dyreliv både over og under bakken, og noen har større jaktinnstinkt enn andre.
REINSJØEN, store, vakre Reinsjøen.
Sol og nesten vindstille, det var nesten mer enn vi kunne våge å drømme om.
og KLOPPETI KLOPP
For første gang i sine unge liv, fikk Tassen og Tjorven beundre rein.
Den store flokken var borte, men det var omlag 30 dyr som sto igjen.
Bukkene svevde over marka, og vi kunne høre hva de tenkte. Magisk!
Vi sto og så på dem ganske lenge, og de visste akkurat hvor vi var. Hundene holdt kjeft. Det var i grunn noen ganske uinteresserte lapphunder…
Alt har en ende, og vi skiltes for denne gang. Gry fortsetter ferien i Valdres, og jeg har reist hjem til mitt. I natt stiger røyksignalene opp mot en stjerneklar himmel.
En stor takk til de gode makter, som lot oss få oppleve to slike fine dager!
Nydelig! Og jeg digger uttrykkene til Milli, Nalle og Tassen på det første hulebildet av Gry, det ser ut som om de lurer på hvilken gal dame dette er som faktisk skal inn i den hula :p
SvarSlettHehe, de lurte virkelig på hva ho skulle inni den hula, ja. Fornuftige hunder?!
SlettFy flate! for ett vakkert område!:)..Kan nesten kjenne høstlufta fra disse bildene:)...til og med rein fikk dere sett! det er ikke alle forunt:) Takk for titten,og ha en magisk høst videre alle dere:))
SvarSlettElin&Banjo
En magisk høst til deg og Banjo også! Det er jo minst like flott i dine trakter!
SlettMange flotte bilder av fjell og vidde, bikkjer og eiere og flotte høstfarger. Ser ut som to flotte dager :)
SvarSlettTove
Vi var så heldige med været også denne gang! Det gjør noe med kropp og sjel, det :)
SlettSelvfølgelig må mektige Storehødn være Big horn, der den troner midt inne i indianerdalen vår, bare synd det ikkevar jeg som kom på det;o) Vi skal dit neste år, men vi må jammen finne Hallingdalens svar på "Wounded knee" også :o)
SvarSlettReinsdyra vi var så heldige å få se kommer til å sitte klistra på netthinnen i vinter Nøve, et mektig og nesten litt uvirkelig syn.
Takk for to fantastiske dager i fjellet, ingenting matcher dette.
Tjorven savner søteste Tass, Milli savner tøffeste Nalle og jammen meg savner jeg deg her jeg sitter i trona på Tjøme
Kjempe, kjempe, kjempekoselig å ha dere her - alle tre! Wounded knee høres da skummelt ut, men jeg er sikker på at vi finner noe spennende, så lenge fantasien er iorden ;)
SlettHaha, klart søte hundar må få skive med leverpostei!! :D Fantastiske bilder, fantastisk natur og fantastiske hundar og folk! :D Dette var artig å lese!
SvarSlett