mandag 30. april 2018

Når dagene blir lange

Det er så greit med hverdager, som inneholder litt forskjellig.
Jeg hadde full dag på Gol på tirsdag, men kveldene er lyse og lange nå i slutten av april, så det er alltids noe å finne på når man kommer heim, sjøl om klokka gjerne blir minst 19 innen man får av seg arbeidsklærne.


Jeg gjør jo egentlig minst mulig, da men.
Slipper ut hønene, og lar dem ta seg av hagearbeidet.
Det blir dårlig med tulipaner iår, for de smakte visst godt 😅



På fridagen var jeg desto mer effektiv her hjemme. 
Da fikk jeg gjort reint både i hønsehus og kaninhybler
....bare ikke i mitt eget «grisehus»

Det var fint vær, så vi gikk heller en tur da det viktigste var gjort.



Ved Dekkan lå det snø i vegen, så derfra tok vi snarveien opp gjennom skogen, til vi kom på Mastestien.
Flott utsikt over Bergheim!



Torsdag hadde vi god tid før jeg skulle på jobb i Flå, og været var berre lekkert.
Stripa hadde slikt å gjøre...


Jeg satte meg til rette i solveggen,  og prøvde å få noe mer ut av papillon-ulla.


Veldig kjedelig å sortere, men det blei da litt igjen som det var mulig å spinne av,
 bare det blei karda godt sammen med saueulla.


Nalle lå i skyggen på sin faste plass.

Klesvasken hang på snora.
 Garnnøster blei vinda opp, og nyvaska saueull hengt til tørk i sola.



Ikkeno stress.


Og mine første timer aleine i bokhandelen gikk over all forventning.
📖
Fredag var det jobb i Gol igjen, og taco til kvelds.


Aprilmåneden byr som kjent på all slags vær, og det er bare trivelig å fyre i ovnen.



Men ganske utrivelig å måtte plukke Tjøme-flått av bikkjene.
Fysj og æsj, så glad jeg er for at vi ikke er invadert av slike krek i skogen vår.


Takke seg til snø og kulde langt uti april!
Nalle og Tassen setter ihvertfall stor pris på de siste snøhaugene.
De finnes fremdeles.


Jeg hadde egentlig tenkt meg til Storefjell for å gå på ski etter jobb på lørdag, men de måtte altså nøye seg med en gammel snøhaug.
Vi kom oss heim i rimelig tid istedet.
Hønene slapp ut, mens jeg satt vakt og koste meg med lørdagsgrauten.


Jeg kan ikke se meg mett på disse islendingene 🐔
De røde hønsekammene strutter av energi om dagen.


Tassen har blitt skikkelig flink til å passe på dem.


Og hønene legger mange egg.
Noen dager bare fire, men noen dager er det full uttelling og seks egg.



Skulle bare mangle at de ikke fikk komme ut i hagen når været er så fint som nå.



Bare Kykle er Kykle...

Når man har slike trivelig kvelder, er det helt OK å bruke deler dagen av dagen innadørs.

Og idag hadde jeg hele søndagen på jobb aleine på Notabene.
Butikken er liten, men stappfull av bøker og ting og tang!



Jeg hadde noen «startproblemer» idag, og blei ganske svett da jeg ikke fikk logga meg inn på kassa mens kunder sto og venta. Men folk er snille og forståelsesfulle når man sier det som det er, og de tar det med ett smil. 
Smil til verden, og verden smiler til deg - heter det seg.

Nå tror jeg at jeg har vært igjennom det som må til, for at jeg skal fikse det greit neste gang, ihvertfall.


Tassen sov seg gjennom hele arbeidsdagen, og resten av søndagen tilbrakte vi utendørs.


Stripa satt trygt og oversiktelig, og «jakta» på fuggel i dag 😅


Dette var enda en slik fin dag som kom og gikk....



Imorgo har e fri.
Men, bilen min må på verksted og jeg er dritredd for å høre hva som egentlig feiler den denne gang.
Tvi tvi!

torsdag 26. april 2018

Du store alpakka

Tro det eller ei - vi har vært på langtur!



Bilturen tok såvidt over tre timer, og så langt har vi ikke kjørt på mange år...

Vi rakk bare såvidt å komme oss ut av bilen, før vi la ut på tur
med disse her.


Det var ett utrolig hjertelig gjensyn!

Nye oppdagelser sto i kø.

Vi fikk møte de tre fineste kvigene i verden - Alma, Selma, Elsa
 - og en spill levende fjøsnisse!


Kvigene måtte vi se litt nærmere på
....eller, de måtte se litt nærmere på meg, nykommeren.

Telemarkskviga Alma er sjølveste sjefskua.
Hei Alma!

Takk og pris ble jeg godtatt ganske fort.

Gry var helt avslappa, og klappa og nussa på dem som om det var den naturligste ting i verden!?!

Inne i sauefjøset var det også noen nykommere. 
De to voksne søyene flytta inn engang før jul, og for to uker siden
kom det fem små lam til verden


Jeg var nok litt høyere i hatten der inne...
Det finns vel ikke noe søtere i hele verden 💓


Nalle følte seg umiddelbart heime på Glenne, men Tassen hadde aldri vært her før - og han syns det var kjempespennende å komme på besøk til jentene. Han var hoppende glad og fikk liksom aldri nok,  men tilslutt måtte han gi tapt for Jon Blund han også. 

Det var ingen problem å ta med seg Nalle og Tass på tur!
De sov som stein natta igjennom, 
og da morgenen kom med øse pøse regnvær - sov de litt til...

Vi våkna igjen litt seinere av fuglekvitter, hanegal, breking og rauting
- akkurat slik det skal høres ut på en bondegård!

Og attpåtil venta Gry på oss med grovt, heimelaga brød og kokte egg til frokost.
Her kunne vi absolutt slått oss til i flere uker.


Men, vi hadde bare denne ene dagen - så denne dagen skulle vi rekke ALT!



Vi kjørte ut til Hvasser.



Gry mente vi måtte se og lukte på havet når vi først hadde kommet oss nedover til
Færder kommune.

Det var grått og litt vått da vi begynte å gå på Kyststien.
Men vi hang ikke med hodet, slik som blåveisen 😅


Noen gjerder var mye finere enn andre.


Det var Grys idè å plassere hundene helt ut mot havet.
Noen ser visst mer veltilpass ut enn andre!


Sola kom fram etterhvert, og vi gikk en kjempekoselig runde langs hav, gjennom nye "hytteparadis" ...


...og gjennom den fine, gamle, helårsbosetningen på Fyn - som også har blitt sommerhytter.



Tidligere var det loser og deres familier som bodde her.
Fynsbakken er den største og utvilsomt den vakreste av Hvassers gjenværende "bakker, med lange tradisjoner til smuglertid, St.Hansfeiring og Hvasser-dager ...står det å lese i cachebeskrivelsen om Fynsbakken...
en cache jeg forøvrig ikke fant

Losbåten kom tøffende inn i den idylliske vesle havna, da vi forlot Hvasser og satte kursen tilbake til Tjøme.



Tilbake på gården venta både to og firbeinte på selskap.
Gry har 12 islandshøner og en hane, han Haldorsen - det var gårdens tobeinte. Han Ola hadde reist inn til Oslo på jobb.


Jeg tok en liten prat med dem, mens Gry gikk inn i fjøset og henta Agneta og de tre små røverne.

På Glenne får alle sammen lufte seg. Gry har gått en liten tur med søyene siden i slutten av februar, og nå venter de bare på at grasset skal bli litt grønnere...


...og at de tre kvigene vil akseptere å ha breking i hælene.
Annifrid med sine to fikk også lufterunden sin 💓


Jeg kunne gjerne ha slått meg ned i sauefjøset noen dager.
Ingenting gir vel slik vårstemning som spretne små lam om våren!



Så var det kvigene som skulle ha litt kos igjen.
Den "vesle" svartkvite Røroskua er ei utrydningstrua rase. Ei så tillitsfull og kjælen ku som Selma har jeg aldri sett, men så har jeg ikke sett så mange kuer heller, egentlig.
Jeg visste heller ikke at kuer skal behandles som dronninger, men det skal de visst.


Jeg vet bare at kuer er kloke dyr med masse personlighet, og takket være ildsjeler som Gry og Ola - har disse gamle, norske rasene en sjanse.
Den staselige telemarkskviga Elsa er litt forsiktig, ho er den yngste i flokken.
Neste sommer har de kanskje kalver alle tre, men denne sommeren skal de bare kose seg på grønne enger.


Joda, bonderomantikken blomstrer på Glenne.

Vi tok oss en liten matbit og kvil etter dette, og kvelden nærma seg skrekkelig fort. 
Tilslutt måtte jeg nesten trygle om å få bare en liten tur opp på beitet igjen.

Og tur blei det!


Jeg syns det er så innmari fint å gå i denna skogen!



Vanligvis kan hundene springe løse her, 
men nå hadde de visst ikke ork til mer.
Dessuten hadde rådyra nettopp gått her og beita, vi skremte dem da vi kom.


Vi slo oss ned på Brannåsen og bare nøt kveldsstunden sammen.



Dagen hadde vært helt perfekt.



Vi hadde opplevd alt vi hadde drømt om, tilogmed fått det været vi ba om!


Sakte, sakte gikk vi gjennom skogen. Det rasla i vissent løv.



Snart blir det irrgrønt i løvskogen til Milli og Tjorven. 


 - men da er ikke vi der.
Vi måtte innse at husmorferien var over og vi måtte komme oss heimover.

Tusen, tusen takk for oss, vi koste oss nesten glugg ihjel!
- og jeg lengter tilbake til måkeskrik og alt sammen...


Vi overgikk nesten oss sjøl i reiselyst den helga.

Ja det må jeg si, vi var i Flå dagen før - dvs lørdag -
da var det Alpakkautstilling i Thonhallen og 149 alpakkaer skulle vise seg fram fra sin beste side!


Der var store og små i alle slags farger, det finns visst nærmere 250 fargevariasjoner i alpakkafiberen.



Alpakkaen blir  oppdretta for ulla sin del, og derfor ble jeg spurt om jeg ville komme å spinne, for å vise hvordan fleecen kan brukes. En voksen alpakka gir mellom 3 og 5 kg fiber i året, og siden den ikke inneholder lanolin er den ekstra gunstig for allergikere. 

Ull, hår, fiber, fleece - kall pelsen hva man vil - den er herlig å spinne av!

Jeg tror jeg vil ha en alpakka.
 Neida, men jeg fikk prøve en moderne, snerten, liten rokk -
og DEN står høyt på ønskelista nå 😉