Litt i ulage, litt tankefull og fjåg

"Det 'kje greit å vera foggel idag"

sang Stavangerensemblet tidlig på 80-tallet...

Med de strofene i hodet dro jeg på jobb tidlig tirsdagsmorgen.

tirsdagsmorgen den 25.4.2017 -  kl 08.54

Heldigvis var været mye bedre da vi kom heim til kvelds.

Tirsdag 25.4.2017 kl.19.15

Da hadde det faktisk blitt så fint, at Tassen og jeg tok oss en liten sykkeltur igjen. Men, det e'kje helt greit å vera sykkel heller. Den må nok på verksted en dag. Bjørn har olja kjedet, så den var lett å trø - men den er såogsi fri for bremser både foran og bak.
Og fri og bevare meg, det kan jo gå riktig galt om vi har litt uflaks!

Tassen fører an

Kanskje derfor Nalle har blitt livende redd sykkelen på sine gamle da'r..? Eller liker han bare ikke tanken på å springe..?

Han skranter liksom litt han også nå om dagen, men èn Metacam om dagen gjør nok underverker. Og så får'n en dose med Glucosamin.
I tillegg har han akkurat begynt på en ny type tørrfôr, så nå får vi vente og se om det kan ha noen positiv effekt på ledd og humør.

Tassen er ihvertfall i storslag igjen!

Jeg har faktisk kommet fram til at han IKKE tåler lactose. Heldigvis finns det mange gode lactose-frie yoghurt/surmelks- alternativer, for alle de gode melkesyrebakteriene er tross alt gull verdt for en sart mage.
Petter får regelmessig tilsendt drit-bilder, og vi får topp karakter i retur.
TVI-TVI

Høgrefoten min har slått seg vrang igjen, og det vart så ille at jeg skjønte det var på tide med en sjekk hos legen. Det blei tatt blodprøver, og jeg skal på MR i løpet av tre uker. Ikke godt å si hva som er årsaken til problemet før jeg får svar på prøvene, men jeg fikk smertestillende tabletter. Jeg som egentlig ikke vil ta piller, tok likevel én med det samme jeg kom ut fra apoteket...

 Jeg hadde knapt tid til å spise frokost før doktortimen, men siden YR lovde fint vær denne onsdagen, hadde jeg smurt niste og pakka sekken på forhånd.  Jeg hadde bare tenkt meg en liten tur opp på Rudsåsen...



Formen blei bedre og bedre den, det var tydelig at pilla hjalp, og vi koste oss verre alle tre.
Nalle er veldig fornøyd når han får gå på nye steder og snuse på nye, spennende lukter, da glemmer han nesten at vi går i oppoverbakker tilogmed.

Og at det lå snø i vegen, var en ekstra bonus for oss alle tre. Det var mjukt og godt å gå.

Og vi gikk og gikk.

Vi gikk forbi det ene tjernet etter det andre.

Men istedet for det tredje tjernet - havna vi oppå en topp.

WOW - for en utsikt!

Og så er det alltid slike fine, krokete og seigliva trær oppå toppene!

Og så heldige vi var med været denne dagen...
 

...så denne toppen fortjente rett og slett en cache...



Etter å ha gjemt den vesle boksen, fortjente vi ei matpause.

I yngre år var det hendene jeg var redd for, da var det håndarbeid og maling som var det viktigste i livet - men nå er det jammen beina jeg er livende redd skal svikte. Tenk om man ikke kunne gå tur!
Jeg vet jeg er heldig som kan sitte på en slik plass og nyte livet.

Da vi snudde og begynte å gå nedover, skjønte jeg at vi hadde gått litt for langt. Igjen. 

Men men. Det kunne vel ikke gjøre vondt verre uansett.

Så vi gikk bortom det tredje tjernet, og gjemte dagens tredje cache der...

Vi oppdaga noen merkelige risper i en furulegg da vi gikk heimover.
Det er vel bare rådyr som har vært på farten.

 Da vi kom tilbake til Breiskardtjern, lagde sola så fine skygger på isen.

Åhh, som jeg nyter slike dager!

Nalle gikk med krøll på halen helt til vi nærma oss bilen. Det betyr veldig mye for ham også, den gamle gubben, å få være med på tur.

Jeg går forholdsvis mye. Det blir mange skritt i løpet av en arbeidsdag, og så går jeg jo i tillegg turer med bikkjene. Det er veldig greit å kunne sykle litt og spare beina, men likevel få trimma seg sjøl og bikkjene.
Slik ser ei gjennomsnitts-uke ut...

Jeg sover altfor lite - MEN jeg har slutta å røyke, nesten slutta med sjokolade og potetgull, jeg har gått ned i vekt og er egentlig i god fysisk form.
 Ihverfall i følge Fitbit.

 Jeg prøver å leve noenlunde sunt,
- men sjøl om jeg gjør så godt jeg kan for å holde meg i form, har man ingen garanti - bare en litt bedre forutsetning enn før
- og en større forventing, kanskje.

Jeg veit ikke om det finns arvelige sykdommer eller hvilke svakheter som finns i årene mine, siden jeg er adoptert.

Jeg kan slettes ikke regne med å være like sprek til beins som mamma, HVIS jeg blir 88. Men ho sier at man må regne med noen vondter her og der, når en blir så gammal som jeg!

 Ho blei med på tur på torsdag, men neimen om ho vågde å gå ned skråningen til Gapahuken ved Hangstjern. Ho var redd for å skli.

Så vi fant oss istedet en fin plass i grøftekanten
 😎

Sola titta fram akkurat da vi trengte ho mest,
og vi koste oss med mat og drikke.

 Disse gamle damene er ustoppelige,
sjøl om det går litt på skakke iblant

😀

GOD HELG!

Vær...sin lyst

Søndag var en deilig dag.

 Stripa ville være med på søndagsturen.

Da går det ikke fort, og turen blir ikke så innmari lang. 

Det viktigste er å kooose seg.

Ho liker seg hos kaninene også, og ho gjør en utmerket jobb som Musejeger.

Ho får lønn som fortjent, Prinsessa vår

Jeg dro fram sykkelen min fra skjulet...

 Takk, Bjørn 😉

Nalle gir tydelig uttrykk for at han ikke liker sykkeltur, like lite som han liker å gå Masteløypa.

Han har vært litt stiv og støl de siste dagene, så han hadde ingenting imot å bli igjen heime da Tassen og jeg dro på sykkeltur.

Jeg parkerte sykkelen og tok noen avstikkere inn i skogen både her og der.

Det er like spennende hver vår, og se om han fremdeles er her...

Å jada, vi fant temmelig ferske spor...

Fy flate for noen tenner den bever'n har!

Han har vett til å holde seg unna de spinkle kvistene til den vakre tysbasten, heldigvis.

Vi lista oss fort vekk igjen, vi hadde sett det vi ville se.

Over oss kom jammen ett tranepar flyvende også.

Vi sykla bort til Dekkan før vi snudde. 

Det var langt nok til å være årets første sykkeltur.

Alt var som før da vi kom heim.

Bjørn satt i solveggen, Nalle lå i skyggen

 - ingen av dem ble overlykkelige over å se oss - eller var spesielt ivrige på å høre om alt vi hadde opplevd på turen...!

Ludde og Lille hadde nok med sitt, de også :)

 Ludde-garnet hang til tørk i vårsola.

-jeg gleder meg til å lage noe av det!

Men ikkje idag. 

I dag ville jeg ikke gjøre det slag...

Jeg syns det var kjempedeilig med en innedag!

Timene har flydd mens jeg har kost meg og strikka flere lommevenner.

Tassen var ikke så veldig ivrig på å ut, han heller...

Men vi måtte jo lufte oss litt, 

og utrolig nok ville Stripa bli med på tur idag også!

Ho fulgte med på hele runden 😻

April, altså 😄

Greit for oss, som kan kle oss etter vær og føre, 

- men stakkars fugler og blomsterknopper.

 Det vart den reineste julestemning etterhvert,  i slutten av april.

...nesten snøstorm!

Skikkelig 💝gavepakke, syns Nalle

Dagen i dag vart ikke akkurat som jeg hadde tenkt,nei

 - men trivelig var det lell