Det ble en Vassfar-tur forrige mandag.
Vegen var stengt ved Reset, så vi parkerte i krysset og labba i vei oppover
Tølle, Tassen, Findus og jeg
Det var vinterlig her oppe, is og snø dekka Godvatnet.
Vegen var stort sett tørr og fin, men gutta gikk nå helst i grøfta likevel 😅
Det ble mindre og mindre snø etterhvert som vi nærma oss Strøen, og det sildra og rant overalt.
På vegen inn til Fønhuskoia lå det mye snø, så vi tok sjansen på å prøve stien istedet...
Den viste seg å være hardtråkka, så det gikk over all forventing.
Fønhuskoia kan faktisk feire 10 år i år!
Den har en fantastisk beliggenhet, og jeg tipper den har mange faste gjester. Det hadde vært folk der i helga, det var tydelig. Tassen fant ei maiskolbe som han fikk det travelt med å gjemme.
Han er egentlig veldig godt kamuflert der han går 😅
Se den utsikten 😍
Isen hadde såvidt sluppet taket fra land, og solstrålene glitra i vannet.
Herregud for ett fredfullt og vakkert sted!
Det kjempekoselige stabburet kan leies av hundefolk, og det gjorde jeg en gang for lenge siden.
Det ble en uforglemmelig tur, det også.
Denne gangen tok vi bare matpause på stabburstrammen, før vi måtte tenke på heimvegen.
Kanskje jeg skal leie meg inn her noen dager, når det lir mot sommer?
Jeg skal ha ei uke ferie uti juni, og da bør det vel være snøfritt her også...
Vi fulgte spora våre tilbake, jeg balanserte "elegant" oppi hvert eneste fotefar.
Nå var det Findus som hadde funnet seg noe restemat. Det var ett stort bein, så det tyder vel kanskje på at det har vært en sulten bamsefar på ferde.
Vegen oppatt fra Vassfaret er alltid lang.
En ville jo helst blitt der nede.
Tølle og Findus prøvde seg med en avstikker til Godvasskarsetra, men jeg sa nei.
Tassen rusla bakerst og sa ingenting...
Da vi kom opp til Godvatna, skinte sola igjen. Og vi trudde nesten ikke våre egne ører, da vi hørte gauken gale borti bjørkeskogen!
I følge Findus så var det dagens høgdepunkt.
Disse to, Tassen og Findus - var ikke helt enige om veien videre...
Men det var nå liksom jeg som var sjefen, tross alt, da 😅
Det hadde skya til att innen vi kom tilbake til bilen, så vi kjørte rett heim.
Men i morgo blir det tur til Orrebu ++
Dagen etterpå kom regnet!
Det var faktisk ganske etterlengta, og dessuten hadde jeg arbeidsdag, så..
De neste dagene, blei det derfor bare kveldsturer rundt i Bergheim,
men det er ikke så gæli det heller.
Hallingdalselva steg voldsomt, og det ble bortover-kveldsturer for å se hvor høgt vannet gikk.
Elva var kanskje en meter unna vegen, så det kunne vært verre
Det er fint med slike lange, lyse kvelder!
Klokka er her 22, og det er fremdeles lyst.
Nydelig!
Greit å ha dagvakter inniblant, slik at en kan nyte vårkveldene ute blant fuglesang.
Og duften av hegg som er svimlende sterk om kvelden.
Torsdag var det likevel sistevakt igjen. Da ble det formiddagstur.
Vannet hadde steget igjen. Jordene var oversvømt og endene koste seg verre.
En stakkars stålorm lå i vegen med hodet knust 😔
Hvorfor i all verden kan ikke folk la dem være i fred, den gjør jo knapt ei flue fortred! Den lever i hovedsak av snegler og meitemark, og er helt ufarlig for to og firbeinte.
AMEN 😊
