Ja noe annet enn opptur kan det vel ikke kalles, når Findus kommer heim med sjølvaste Labbepokalen!
Oppturen begynte med at vi kjørte over Hardangervidda fra Geilo og ned til Eidfjord
- og deretter videre like til Voss
Bømoen Lei er vel kjent for de fleste?
Vi traff på gamle kjente med en gang, og stemningen var på topp
I løpet av fredagens mønstring ble to prosjekthunder godkjent for innmønstring i stamboka;
Brummelise B3 med premiegrad Exellent og Myrtel B2 av Vinterskogen med Good.
Dermed ble Myrtels 5 valper automatisk godkjent, så denne gangen går hele 7 hunder inn i stamboka.
Før vi fikk sukk for oss, ble Tølle og Sivs Talita kasta inn i Kom som du er
På kvelden ble det grilling og hyggelig samvær. Vi slo oss ned ved bordet til Siv, Magnhild og Ellen, men det vrimla av kjente fjes omkring. Kjempekoselig!
Natten forløp uten spesielle problem, og jeg våkna baki caddyen tidlig lørdag morgen, sammen med Tølle og Findus.
Morgen-tisseturen ble belønna med en cache på ruinene til det som engang hadde vært Soldatheimen
- og en tur gjennom hinderløypa til compani Lauritsen 😅
Vi hadde slått oss ned i utkanten av telt-området. Det var stadig folk og hunder på farten, og Småtassene oppførte seg eksemplarisk. Etter en kaffekopp var vi så klare for den store dagen som vi kunne bli 😅
Findus hadde startnr 0006, og jeg hadde vaffel i lomma 😉
- så gutten min viste seg som han aldri hadde gjort anna, han!
Han sto som en påle på bordet, mens dommeren kjente både her og der 😅
Jeg fikk bekrefta det jeg hadde observert, Findus var den «største» av alle lundehundene.
Very good er veldig bra, det - spesielt når man har noen kilo for mye.
Jeg har verdens beste Findus, og det tror jeg dommeren var enig i.
Kompis 10 år, stilte i Veteranklassen og fikk velfortjent EXELLENT
Utstilling kan være en langdryg affære…
Spesielt siden Findus ble utplukka blant 55 lundehunder til Labbekonkurransen,
og han har en halvbror som briljerer i ringen runde etter runde, og en oppdretter som stiller med utstillingens mest premierte hunder!
Pride of Norway tok med seg så mange titler og premier at det gikk helt i surr for meg.
Halvbror Isak - han toppa det hele med å bli Best i rase
og skal heretter tituleres som
Pride of Norway’s Horizon C.I.B N DK SE UCH NJr CH NORDJV-23NJV-23 NV-23
🇳🇴🇳🇴🇳🇴
Det var så moro!
Oppdretter Anette var overlykkelig
og da Findus stakk av med sjølvaste LABBEPOKALEN, da kunne ikke dagen bli bedre
🇳🇴 HIPP HIPP HURRA 🇳🇴
- og her over ☝har jeg saksa ett av hennes FB-innlegg 🤩
Findus fikk med seg Vandrepokal og Vandrebilde og belønninger fra Dyrisk, men den siste vaffelbiten som han hadde fått av Isak, fant han ikke - for den hadde Kompis fått
Tilslutt gjensto «bare» å pakke ned teltet til Isak - men det var ikke bare-bare 😅
Herreminhatt for en dag!
Det var så koselig å treffe igjen Magnhild og Kompis, Christanse og Dreng.
Dere er bare verdens beste Sunnmøringer!
Og så Siv, da - alle hunders drømmetante❣️
Før vi tok farvel med alle sammen, dukket danskene opp, de vi ikke hadde sett på 8 år!
Det var så hyggeligt å se dem igjen❣️
Håper det ikke blir like lenge til neste gang.
Selv om det led mot kveld, valgte jeg den lengste veien hjem. Det hadde gått fint å sove i bilen, så jeg tenkte jeg kunne ta ei natt til ett eller annet sted, om det passa seg slik.
Første stopp ble i den rare lille bygda Undredal
Jeg har alltid hatt lyst til å se den vesle stavkirka!
Klokka var over 20.30 da vi kjørte opp mot E16 og videre forbi Aurland
Det hadde vært raskere å kjøre Lærdal/Hemsedal, men av en eller annen grunn gjorde jeg ikke det.
Fordelen var at det var lite trafikk på min vei, og det endte med at vi kjørte rett heim, og jeg kunne parkere bilen på Bergheim rett over midnatt.
PS. Oppe ved Steinberghytta var parkeringsplassen full av biler, hvis det ikke hadde vært det, er det mulig jeg hadde vært der oppe fremdeles.
For jeg har ferie ei uke til 🤗
