St.Hans ble feira på Elvemo, nesten akkurat slik vi gjorde det i mine barneår. Men den gang regna det aldri på St.Hans, tror jeg. Nå var det satt opp ett stort partytelt og der var det samla rundt 30 personer med stort og smått. Gassgrillen hadde sitt eget telt - noe slikt som gassgrill fantes heller ikke før i tida. Hm. Og mamma skålte med champagne, da gitt :)))
Det var ei litt vemodig undertone over feiringa likevel. Ikke fordi jeg holdt meg klinkende edru, men fordi dette var ei markering over at søstera mi skal flytte laaangt bort når sommeren er over. At ho får det bra sammen med sin Karl Ottar, det er det ingen tvil om :)
St.Hans-dagen begynte også bra.
Nalle gikk blodspor så det susa, tross hardt regn hele det siste døgnet. Han var kjempeivrig og veldig flink, men han markerte ikke sårleie - slik som jeg hadde håp om. Akkurat det er nok noe vi må trene mer på, og legge det opp slik at han forstår at det skal markeres. Det går nok bra.
Jeg har lasta ned Endomondo på iPhonen, og denne gangen huska jeg å slå den på da vi gikk sporet. Jeg blei litt skuffa, da jeg såg av sporet bare var 330 m langt! Jeg trodde vi gikk mye lengre. Neste gang skal den slås på når sporet legges!
Vi fortsatte å gå tur i regnet, når vi først hadde blitt våte. Vi fulgte en skogveg ned mot Nøbben, der kom vi over tuftene etter en plass som het Haugen. Neste år er dette stedet antagelig umulig å finne igjen...
Midt i skogen dukker dette huset opp. Her bodde heksa, og Hans og Grete...?
Vi tusler oppover igjen, under jernbanen, men videre opp mot lysere steder.
Der oppdager jeg noen vakre orkidèer!
Den kvite viser seg å hete Vanlig nattfiol, den rosa er Flekkmariehånd.
Det krydde ikke av dem, men likevel brukte jeg lang tid på å studere skjønnhetene.
Og så var det denne gudsforlatte skapningen, da...
Dette gamle hønsehuset på Vassfarmoen er minst like sjarmerende :)
Da vi kom heim, fant jeg ei Gammel Oppland på trappa!
Verden er forunderlig.
Og vakker. Og uforutsigbar.
Da jeg hadde klipt Ullf idag, såg været ut til å snu - dermed jeg kasta meg i bilen og kjørte opp til Dypilen, selv om klokka nærma seg 18...
Sola blei borte ganske fort, og vi såg regnskurene danse i vindkasta rundt oss..
Men denne gangen nådde vi tørrskodde fram til toppen av Blåfjell! Sola viste seg fram ett øyeblikk tilogmed :)
Vassfaret skimtes såvidt langt der nede i tåkehavet..
Ingen å se på milevis avstand, så Nalle fikk springe laus ei lita stund.
Sett noe så befriende flott!?!
Jeg tar noen djupe magadrag og nyter å være :)
Og her er en hilsen til ivrige multeplukkere...
De neste bildene har fått navnet rokkedag...
Det kan forklares på denne måten;
Ei rokkedame fra Numedal, tipsa meg om ei annonse på Finn, angående en rokk som skulle være bra. Jeg sendte en mail, men fikk ingen svar. Norske, gode rokker, er ikke så lett å få tak i, dermed antok jeg at den var solgt for lengst. "du burde jo prøve å ringe" -sa rokkedama fra Numedal, og jammen turde jeg det... Men, jeg fikk ingen svar.
Jeg sendte en sms også da, for sikkerhets skuyld...
Da vi var ute på kveldsturen vår på tirsdag, da fikk jeg en etterlengta telefon. Vi hadde akkurat sykla opp en lang bakke, og jeg var forferdelig andpusten - (rart hvordan det kommer over én når man står stillle!!)
Dama hadde vært uten nettforbindelse pga lynnedslag, derfor hadde ho ikke sett verken min eller ev. andres mail - men rokken var min om jeg ville ha den! Og ho var glad for at det var ei angoradame som ville ha den - for det var akkurat det ho hadde hatt planer om, men ting hadde ikke blitt akkurat slik som ho hadde drømt om en gang.
Nå venter jeg spent på at Bjørn skal komme heim med nye-rokken!
Ullf har som sagt klippt seg i dag, så nå har jeg mye angora å spinne av!
Gamlerokken skal fortsatt ha plass i stua den også, altså! Nalle røyter om dagen, så hundeull har jeg mer enn nok av - arbeidsledige blir vi ikke.
Alt har sin tid.
Og Rosehagtornen er på hell, nå når valumene blomstrer.
HA EI FIN UKE.