Fremdeles november…

Det har blitt mange turer med Hanne og Vesla i høst!

Vi har gått turer både her og der, men jeg har ikke hatt tid til å sette meg ned for å sortere bilder, 

langt mindre hatt tid til å skrive om turene!

Slike som han over her er delvis skyld i "tidsnøden".

Jeg har fått helt dilla på å strikke kaniner og bamser og sånn. Når de får øyne, ører og munn - så blir de liksom helt umulige å legge fra seg. Men, mer om det seinere...

Nå skulle det blogges.

De kom hit og gikk tur med oss på Bergheim en dag. Det var tydeligvis den dagen da snøen kom - så det må ha vært på tirsdag for ei uke siden

Det kom ikke så mye snø, akkurat passe vil vel noen si 😅

Hanne og Vesla bor ikke langt herfra, og en dag møttes vi hos dem for å ta oss en luftetur høgt oppi lia på Stavn

Det har blitt hogd oppi der i høst, og Framgardsbråten har plutselig fått verdens beste utsikt. 

Da jeg var der oppe for mange år siden, var jeg på oppdagelsesferd i urskog, men nå ligger gården lett tilgjengelig for nysgjerrige blikk. 

Vi rusla rundt og fant gamle stier og hustufter, men jammen var det bratt...

Da jeg spurte om de ville bli med på en liten tur til fjells ett par dager seinere, hadde de heldigvis ikke tatt skrekken. 

De lot seg faktisk ikke skremme av dagens turmål heller 😅

Det var fint å gå på fjellet den dagen

Isen låg tjukk på små fjellvatn, og myrene var hardfrosne

Jammen var det idyllisk på Likkistefjell den 12.november

Vinden var sur 990 moh, men finere utsikt finns jo ikke

Vi slo oss ned i le litt nedom toppen, og Hanne fikk fyr på bålet som så mange ganger før.

Hanne er en Medvandrer og kan dette bedre enn de fleste

Det var umulig å ikke kose seg!

Grillpølsene fikk grilla seg skikkelig, det er da de smaker best 

SmåTassene var bundet til ett tre og fikk maten sin servert der nede... 

...mens Vesla krøp umerkelig nærmere og nærmere i håp om å få en bitteliten pølsebit

Årets siste fjelltur kunne ikke vært bedre.

Selfiene til Hanne blei mye morsommere enn mine

Dagene er korte i november

Og snipp snapp snute...

Solskinnshistorier

November-sol på Tølle på Tøllekøllen

Sola viser seg bare ei liten stund på formiddagen nå, som regel før jeg får somla meg ut...

Derfor fikk vi det litt travelt på mandag, i forsøket på å nå igjen sola.

Vi kom akkurat for seint opp til Nallenatten!

Derfor tok vi snarvegen opp til Tøllekøllen. Det er bratt, men vi greide det!

Dette skal være en solskinnshistorie, men det er ikke til å komme fra at det har vært noen grå dager også

Jeg lengta fælt etter noen solstråler, og en dag kjørte jeg opp fra Bromma i retning Haglebu

Jeg parkerte bilen i Stavnsvegen, og da vi tok beina fatt oppover mot Køllen, skimta vi såvidt en blå himmel

Vi kom oss gjennom tåke og hyttefelt, og fant stien til Kollenatten

Kontrasten var ganske utrolig!

Det var ikke så rart kanskje, at det var flere som hadde hatt tatt seg turen til fjells på en slik helgedag. 

Det var folksomt på toppen, så vi tok en liten avstikker...

 SmåTassene sprang i forveien da vi sikta oss inn mot en liten kolle nedom sjølve Kollen.

Det var god utsikt og en liten varde der også 😉 

Da det var folketomt og stille oppå fjellet, gikk vi til topps. Kollenatten ligger 1023 moh

Artig å se ned på den tjukke tåka som dekka hele Hallingdal. 

Klevarudnatten stikker opp som ei liten øy midt i tåkehavet…

I motsatt retninge ligger Flå, djupt nedi tåkehavet der ett sted. Det er Sørbølfjellet og Dyttholsfjellet - 

og Storrustefjell som ruver bak midt i bildet, der Bjørn og Tor Ola var på tur denne dagen …

Vi koste oss oppe i sola, men jeg bestemte meg til slutt for å fullføre rundturen mens det fremdeles var sol. Det er fint å gå gjennom bjørkeskogen, og stien var fast og fin å gå på. 

Ganske bratt nedover, men jeg holdt meg på beina

Det ble enda en liten avstikker på oss. Jeg har gått denne runden før, men ikke akkurat her 

Ei veldig sjarmerende fjøsdør.

Slike dører er vel verdt sin vekt i gull, de nå

Da vi kom ned på Stavnsvegen, var ringen sluttet

Det hadde vært iskald tåke i Stavnsjuvet…

Rimet hang i lange frynser på grantrea, enda ett fasinerende resultat  takket være november-været 

Tåka lå tjukkere og tjukkere etterhvert som vi kom lengre ned i dalen, 

akkurat like trykkende, og trolsk - som den hadde vært hele dagen…

Men dette skulle altså være en solskinnshistorie fra ende til annen.

🌞Så bare se hvor fin pels Findussen har fått 🌞

I løpet av en måned, har de pelsløse flekkene etter barberingen i august - plutselig blitt usynlige.

 Han hadde flere andre mistenkelig flekker også, men også de er forsvunnet 

  Han har nesten -bank i bordet- slutta å klø, og pelsen har blitt jevn og fin, og glansen er tilbake.

Jeg tror faktisk han er i ferd med å sette vinterpels 😍

Det er godt og vel en måned siden han gikk over på Specific allergifor. En trekilos pose er akkurat tømt, og han er igang på neste. Han får i tillegg kokt torsk med grønne grønnsaker, fiskeolje og B-vitamin daglig. Han er veldig glad i mat, selv om han slutta med kortison for lenge siden.

Godbitene er Hills ZD, de elsker de tørrfor-kulene begge to. Litt tørrfisk i ny og ne, og tørre brødskalker går også ned - men vi styrer unna alt som har med kylling å gjøre.

Og jeg er optimist!

🌞🌞🌞

Og Tasseladden satt musestille i kroken sin i formiddag,

 og smilte mot solstrålene som traff ham midt i fleisen. 

Det var kanskje for alle siste gang i år.

Gode dager i november

I går kveld var spinnedamene hos meg, og det er like koselig hver gang vi møtes, uansett hvor vi er.

Jeg spant av Ellinors mørkegrå ull, den var nydelig å spinne.

Nå hadde Tølle og Findus det ekstra koselig også, siden  de fikk være sammen med oss,

 men det var på nære nippet til å utspinne seg ett sjalusidrama, da den ene fikk mere kos enn den andre

Sjekk blikket til Findus i sofaen…😅 

Tidligere på dagen, kjørte jeg opp til Trytetjern for å gå en tur i sola. Der oppe var det 7-8 varmegrader og solskinn, nede i dalen lå tåka tjukk og gradestokken lå på null. 

Det var stor kontrast på noen få høgdemeter

Det var folksomt ved strandkanten på solsida, så vi gikk Blåbærtrøkket som fører opp i skogen 

Der er det en fin utsiktsplass - men småtassene var ikke spesielt interessert i utsikt 😆

 

Men jeg fikk lurt inn noen sitt-stå-bli-smil-til-fotografen-treninger 

Etter Blåbærtrøkket, gikk vi Tyttebærtrøkket. Vi møtte ingen syklister, bare tre tobeinte til fots i løpet av de fem km, men gutta fant spor etter hundrevis av andre firbeinte.

Isen hadde lagt seg på Trytetjern.

To cm stålis måtte bankes løs for at gutta skulle få se en smak, de var både tørste og slitne etter dagens snusetur.

Jeg hadde fri på tirsdag også, da gikk turen til Likkistefjell.

Jeg tok så mange bilder den dagen, så jeg får prøve å skrive om turen seinere. 

Og en annen dag var vi oppi Framgardsbråten, da også sammen med Hanne og Vesla 😊

Det var en fin tur det, med mange bilder på minnebrikka.

Og så var Småtassene og jeg på tur til Køllen, 

en dag mens tåka lå tjukk nedi dalen, og sola skinte på oss.

 

Det har vært mange tåketurer...

Lite utsikt på Utsikten 😅

Ellers har det vært mye jobbing, og da blir det jo bare småturer i Bergheimkroken uansett

Men det kan jammen være fint det også…

Det blir vel til det i dag også, for arbeidsdagen begynner kl 15.10

Været er upåklagelig - gradestokken viser 5.2 og sola skinner fremdeles.

November har vært over all forventing så langt!