Trøllset

Det er noen steder jeg gjerne vil besøke her i verden, og ett mål har vært Trøllset!
 Nå følte jeg det begynte å haste litt. Den aller siste arbeidsdagen i Gol nærmer seg, og det gjør sannelig vinter og snø også...

Jeg måtte skrape is da jeg skulle på jobb idagtidlig, og nysnøen lå på Ryfjell.

Vi var på Veikulnatten  i fjor sommer. Vi har igrunn vært på alle toppene omkring Gol, trur jeg;  Lisbetnuten, Dugurdsnatten, på Eiklesberget, Nystølfjellet, Skaraåsen, Rauddalsfjellet og Storefjell. 

Da har vel ikke Gol så mye mer å by på???

Vennligst korriger meg om jeg tar feil 😉

Og her ved Bergo parkerte vi tidligere i sommer, da vi gikk tur sammen med Fryd og Kristin til Uthallin.

Nå skulle vi ta stien oppover mot Trøllset.

Jeg slutta på jobb 15.30 - og endomondoen ble slått på da vi begynte å gå noen minutter over 16.

 Oppover og oppover - men ikke så bratt som en skulle tru. 

Stien slynga seg skrått oppover langs den stupbratte lia - det var jo helt utrolig at noen kunne finne på å lage en "vei" her!

Så kom vi til den første steinura.

Jeg hadde hørt om disse urene - det sies at det er mye hoggorm her.

 Nå har ormen lagt seg i dvale, 

men vi gikk over med hjerte i halsen likevel

 Det var skikkelig bratt, og om å gjøre å holde tunga rett i munnen!

 Den første steinura var den enkleste...

 Det var merka "sti", men det kunne ikke Nalle se

Han fikk ett  snev av panikk, da han gled mellom noen store steiner,

men vi greide å beholde roa.

 Jeg var likevel usigelig letta da vi kunne snu oss og se tilbake på den siste Trøllseture.

 Noen hundre meter etterpå, kunne vi se dagens mål.

Svære steinmurer var det eneste som var igjen av bygningene.

Langt borte så vi snødekte Hemsedals-fjell. Det var åpent og fint her, så vi slo oss ned og tok fram nista.

Så begynte jeg å lure på neste trekk...

Sant å si så frista det ikke å krysse steinurene en gang til...

 Mere oppoverbakke hadde vi ingenting imot, spesielt ikke siden det lå litt snø i skogen!

 Nok en gang kom Topo GPS-appen til nytte. 

Jeg bestemte meg for å rekke å gå opp til "skogsvegen" og følge den ned igjen, innen mørkets frembrudd. Veikulnatten hadde vi jo vært på før, så den var ikke så viktig nå.

 Vi fant skogsvegen, og da var resten av turen "piece of cake"

Det vart en liten avstikker uttom Nøbben...

For en fantastisk utsikt vi fikk oppleve!

Deretter fulgte vi vegen nedover.

Tassen tok seg ett skikkelig snøbad.

 Nalle koste seg med å jafse i seg snø og nyte utsikten samtidig.

Lengre nedi lia, kom vi på spor etter mann og hund, og da fikk de andre ting å tenke på.

 

 Jeg oppdaga til min store ergrelse at endomondoen hadde slått seg av ved Trøllset, men det fikk så være.

Det blei en fin rundtur, og vi var nedatt da klokka var 19.

Sauene kom stormende mot oss, og gutta hoppa velvillig inn i bilen.

God timing 👍

Takk for turen, gutter 😘😘

Forresten - det er ett sted til jeg gjerne skulle sett...!

Det rokker!

Rokken som jeg hadde bestilt fra Spinnestua.no , kom i posten sist uke.

Jeg måtte fint styre meg og la være å åpne pakka de neste dagene. Jeg visste jo at om jeg hadde åpna, så hadde jeg blitt sittende til langt utpå morgenkvisten - og det hadde jeg bare ikke tid til!

Men på søndag, da jeg kom heim fra jobb etter den travleste uka jeg har hatt på lang tid - DA kunne jeg endelig montere rokken.

Det er en Kromski Sonata, en fantastisk "liten" reise-rokk på 5 kg.
Den kan enkelt slås sammen og legges i ryggsekken som fulgte med - men foreløpig blir den nok stående på stas i stua. Det var veldig greit å bestille fra Spinnestua, jeg kjenner jo Elisabeth, kvinnen bak Spinnestua, fra ett spinnekurs på Gol for noen år siden. Jeg kjøpte kardemaskin av henne den gangen, og jeg visste jeg kunne stole på at damen ville meg vel.
Med frakt kom dette vidunderet på 5775,-  Temmelig nært opptil den summen jeg fikk i bursdagspresang.
Jeg har vært så utrolig heldig!!!
Tusen takk Gry Viola, Hege, Hilde, Gry, Per, Elin, Sidsel, Kjersti, Linda, Inger, Stian, Stine, Tove, Irén, Eva, Bente, Siv, Nina, Hanne, Merethe, Herdis, Elizabeth, Marianne og Unni - men sine respektive
 💓💓💓

Rokken blei smurt etter alle kunstens regler, og spinningen gikk som en drøm. Jeg tenkte å spinne litt angora og alpakka denne gangen. Jeg har så innmari mye angora liggende ubrukt, og alpakka kan jeg få kjøpt mer av på Bromma - hvis det viser seg at det blir en fin blanding.

Skulle ønske jeg kunne sitte inne og spinne hele dagen...

Stripa la seg vel til rette i rokkestolen idag, ho ville ikke bli med ut på dagens andre tur. Det blåste noe forskrekkelig, og det likte ho ikke i det hele tatt!

Gutta og jeg gikk en runde oppi skogen, men det var nesten skummelt - det blåste like ille der, og flere store trær hadde velta.

Jeg oppdaga flere bjørketrær med chaga. Chaga er en sopp kan hjelpe mot mange plager, men neppe mot kul i hodet eller knuste kroppsdeler, så vi tok oss ikke tid til å prøve å få det med oss engang. Jeg fikk en pose av Kristin for ei tid tilbake, og lager meg gjerne en kopp til kvelds. 100 g tørka chaga blir mange kopper "heksedrikk", så jeg har så jeg greier meg.

Tassen fikk en omgang kokosolje igjen idag. Vi prøver å smøre ham inn en gang i uka, og det er ingen tvil om at pelsen hans har blitt myyye bedre.

Han skal nok greie seg bra uten skjerf og lapphundgenser denne vinteren!

Jeg ble endelig ferdig med Nalle-jakka mi!

Jeg har blanda lapphund-ulla med alpakkaen jeg fikk fra spinninga i Thon-hallen i vår. Den var brun og fin, og dermed fikk garnet en glød, som det ikke hadde fått om jeg hadde brukt bare hund. Underulla er jo ganske grå.

Jeg hadde ingen oppskrift, så resultatet fikk bli som det måtte bli - men jakka ble egentlig ganske betydningsfull for meg. Det betydde litt at jeg brukte DEN alpakkaen, men selvfølgelig betydde det aller mest at det var Nalle-ull. Bak på ryggen broderte jeg små kvite blomster, og de er laget av Milli-ull. Hadde det ikke vært for Milli og Gry, hadde jeg vel aldri begynt å spinne engang!

 Så Milli måtte være med.

Jeg blei igrunn veldig fornøyd med jakka, jeg!

 Den blir varm og god, så den kommer nok til nytte i vinter

 Knappene har Gry Viola laget av 50-ører!

Det var nesten umulig å ta bilde av knappene, fordi de var så blanke. Men motivet på dem er selvfølgelig HUND...med krøll på halen.

Gry Viola lager knapper på bestilling, om noen lurer! Mansjettknapper til konfirmanten har vært ekstra populært. Da bruker ho f.eks mynt fra det året konfirmanten er født - kjempetøft!

Jeg har knapper nok til enda ei jakke, eller kanskje jeg skal strikke en vest?

 Det er tusen ting jeg har lyst til å lage...

Men så var det det med tida, da.

Det hjelper veldig mye at TV'n streika! Jeg savner den overhodet ikke. 

En får brukt kveldene til langt triveligere ting

Imorgen og de neste dagene skal jeg til Gol igjen. Det nærmer seg siste arbeidsdag der oppe.

Det kommer til å bli rart etter ni år...

En har sett mennesker komme og gå 😉

Mandag :)

Det må være lov å si 

at denne fri-mandagen var svært kjærkommen og etterlengta, 

etter ei uke med jobbing hver bidige dag.

 Jeg har hatt tre dager med opplæring på Kiwi, tre dager i dyrebutikken og søndag hadde jeg mine seks timer hos Notabene.

I dag ble jeg ikke vekket av vekkerklokka, men jeg fikk servert kaffe og en halv peanøttkubbe på senga i 10-11- tida.

Så hadde jeg noen småting å gjøre, før jeg endelig kunne pakke sekken og kjøre opp til Dypilen.

Vi parkerte der, og innen vi kom til Båtstjernlia, var klokka nesten tre.

Vi fulgte stien langs Båtstjerna.

Det var vått og flott!

Det er ei fin lita bru akkurat i oset ved Nedre Båtstjern, og der tok vi en liten kvil.

 Det var ikke akkurat hit jeg hadde tenkt meg i dag, men jeg bestemte meg for å fortsette, så fikk vi se hvor det bar. Nalle hadde ikke fått smertestillende før turen, derfor var jeg litt betenkt med å legge ut på langtur. 

Det var bare 1.5 varmegrader og det blåste en iskald vind.

Det var kaldt når sola var borte!

Men det beste en stiv gammel skrott kan gjøre, er jo å gå i litt ulendt terreng.

Vi kunne selvfølgelig snudd ved Buvatn, men vi hadde lyst til å gå litt til...

Vi gikk akkurat den samme stien i fjor på akkurat samme dag, men den gangen lå tåka tjukk
- og TROLSK!

Blogginnlegget fra den turen ligger her . Jeg syns det var moro å se tilbake på det innlegget, for jeg tenkte på den sleden som hang i ett tre da vi gikk her i dag, men jeg fant den ikke igjen.

Imorgen begynner elgjakta, da blir det antagelig utrygt her.

 Båndtvangen er ikke over, 

men Tassen fikk springe ifra seg, sånn innimellom. 

Vi såg ikke spor etter ett eneste dyr.

Her ligger forresten båndtvangreglene for Nes kommune.

Det finns egentlig ingen unnskyldning, og reglene er enkle å søke opp.

Her snudde vi i fjor.

Gutta kjente seg igjen, tror jeg! 

 Jeg hadde sagt at vi skulle ta nista vår her, men siden været var så fint

...kanskje vi skulle fortsette litt til...?

Vi kom ikke så mye lengre,

men til gjengjeld så ble vi stående lenge!

Det var så vilt og vakkert!

Dette området ligger akkurat på grensa til sjølve Vassfaret, dvs Indre Vassfaret landskapsvernområde som inkluderer Bringen Naturreservat

NÅ var vi dessuten veldig nære Juvvollan...

 Om jeg bare kunne finne ett sted vi kunne komme over elva...!

Da kunne vi fortsette opp på Nyseternatten og gjøre en runde ut av turen..

Jeg merka meg at Nalle begynte å bli litt lei vinglinga mi...

Det var nok flere steder vi kunne komme over på ett vis. 

 men da måtte vi gå langt tilbake.

Og da ville det begynne å skorte på  dagslys...

Og rett som det var, var vi tilbake ved Buvatnet.
Att og fram er like langt
- men noen ganger er det jo fint å se ting fra to kanter 😉

 Her på denne fine plassen har det nok budd litt av hvert.

Vi fortsatte oppover mot Båtstjerna, vi da.

Jeg hadde drassa med meg speilrefleksen på denna turen, 

- så jeg tenkte jeg måtte benytte anledningen til å ta noen portretter av de fine gutta mine...

NALLE 💓 TASSEN

De blir nok bedre enn de jeg tar med mobilen, men den begynner vel å bli litt slitt, den gamle Nixon'en også. Fordelen med mobilkamera, er at det er lett å ta med seg - og man har den jo så og si alltid med seg.

Siden endomondoen står på, går Iphonen uhorvelig fort tom for strøm.  Derfor er ikke mange mobil-bilder i dette innlegget. 

ps. Vi gikk ca 11.5 km og turen varte i noe over fire timer

Om bildekvaliteten ble så mye bedre, vet jeg ikke.

Men turen blei ihvertfall knakande fin!

Stien begynner og ender ved denne hytta i Båtstjernlia. Jeg liker ikke å gå gjennom tunet til folk, men stien har bestandig gått her, tror jeg.

 De siste km traska vi i kald motvind på grusvegen.

Det var godt å komme heimatt i kveld.

Bjørn hadde fyr i ovnen og middagen klar.

Etter at bildene var sortert, begynte jeg med dette blogginnlegget. Slikt tar jo også sin tid, og jeg rekker visst ikke å skrive om alt jeg hadde tenkt.

Imorgen er det atter arbeidsdag.

Så alt det jeg hadde tenkt å fortelle, det får visst vente 😉