fredag 27. september 2019

Drømmehelg del 3

Tenk at det går an å være så heldig!
Det var minst like fint vær på søndag, og fargene hadde bare blitt finere for hver dag. Og at vi skulle ha ferie akkurat denne helga, og at det klaffa med helgefri for Tove også, ja det var nesten uvirkelig.


Vi måtte ut på tur igjen, det var klart.
Nalle gikk og la seg under bordet, da han forsto at vi var reiseklare, han ville ikke være med. Det var ikke så rart, etter den lange turen dagen før. Han var i fin form, men han hadde bare ikke lyst, og gamle hunder får gjøre mest som de vil.
Vi smurte niste og pakka sekkene, fylte opp termosene og la i vei.
Målet for dagen var Vardefjell.


Bilen blei parkert ved Buvassli. Derfra fulgte vi vegen ett stykke, det kjentes fryktelig tungt og bratt å starte slik... men etter en km eller to, kom vi på stien.
Stien endte på veg igjen, innen vi kom fram til Valdresli.


Men fra Valdresli er det strake stien opp til fjells 😎


Tassen tok en prat med fabeldyret om veg og føre


og etter ei laaaang kvil, fortsatte vi innover fjellet.

Heldigvis er det ikke så mange bratte stigninger opp mot toppen, for vi kjente at vi hadde gått noen km dagen før


Korterma gensere og tynne ulltrøyer i slutten av september, er ikke hverdagskost, og vi hadde ikke trodd det var mulig for ei uke siden.
Men det var virkelig varmt og godt denne dagen,
 og tilnærma vindstille 1182 moh!

Vi beundra selvfølgelig utsikten, slikt blir en visst aldri lei...
Hemsedalsfjell i det fjerne

Barfi og Tassen hadde sett mer enn nok.

De tok seg likesågodt en blund etter maten.


Utsikt rett ned på Strøen, og med litt godvilje kunne vi se Surtind også


Høstens farger


Vi blei enige om å gå en runde denne dagen også, så ferden fortsatte langs eggen på Vardefjell


Vil du vera med så heng på!




Der framme er Høgelihovda, hvor vi kom fra


- og der borti, ligger Valdres


Det er mangt å se og undres over!


Og så de flotte fargene, da 😍


Nesten litt vemodig å gå ned fra fjellet,
 når en vet at turen, og helga, nærmer seg slutten


Men vi gjorde det beste ut av dagen, og tok oss enda ei lang pause.


Tove i kjent og kjær stil


Til sist var vi tilbake til Buvasstølan. Det er ei fin gammal setergrend.


Her er det fint å gå både sommer og vinter



Avskjedstunden var nært forestående.

Trist å tenke på at vi antagelig ikke rekker flere turer sammen før snøen kommer, men jeg er veldig takknemlig for de turene vi har hatt.
Det vart faktisk godt og vel 4 mil på oss denne helga!

Vangen

Jeg dro heim fra Orrebu da kvelden kom, jeg også.
Bjørn hadde stelt vel med både Stripa, kaninene og høns, han - men det var nå godt å komme heim til dem likevel, da.

Tuppen, Lillemor og Tulla hadde neppe savna meg særlig mye.
De har det så fint sammen, de tre.



Hønemor passer fremdeles godt på sine "søte, små".

Nå har de flytta sammen med de store hønene, og det går bare bra.
Det kan tilogmed se ut som om hanekyllingen har finni den rette mor si!



Flere av hønene har begynt å myte, dvs miste fjær, men de verper fremdeles.
Eggstativet jeg fikk fra Gry, kan jeg vise fram med stolthet!


Mandagen var grå.
Sola var godt gjemt, ihvertfall


Jeg hadde fremdeles noen fridager igjen, før jeg skulle begynne på jobb.


Det er egentlig fint omkring Orrebu uansett vær!

Men jeg brukte størstedelen av tida innadørs.
Det var Bjørn som dreiv på ute...



Det hadde blitt så lyst og fint inne, da taket blei kvitmalt,
 men det balla selvfølgelig på seg...



Nå er tre av veggene også malt, grunning + to malestrøk,
og jeg tror jeg kan si meg fornøyd med dette.

Gleder meg litt til å "pynte" og gjøre det helt ferdig!


Tilbake til dette med DRØMMEHELG...

En gledelig nyhet ble offentliggjort på søndag




Jeg har ett lite håp om at en av disse guttevalpene kan bli min.
Men ingenting er avgjort enda, og det kan være mange foran meg på valpelista.
Men det er jo lov å drømme 💓

GOD HELG !

onsdag 25. september 2019

Drømmehelg del 2 - Hedalsfjella

Nalle tok plass i bilen lørdagsmorgen.
Han hadde tydeligvis tenkt å bli med på tur!


Jaja, det er ikke lett å si nei til det blikket,
og Nalle fikk det som han ville.
...bortsett fra at han måtte inn i buret sitt, da...



Vi parkerte ved Sørbekksetra, og Tove var i gang med cachinga med det samme.



Det er mye rart en kan se og oppleve her i verden, serru 😅


Det blåste hardt, men vinden var varm.
Etter ei lita pause på Svartvikfjellet, valgte vi å gå videre til Surtind.
Det er den høgeste toppen på bildet 👇


1000-meters toppene ligger på rekke og rad i Hedalsfjella,


- men fargene var ikke det helt store enda.



Fra Surtind 1094moh, har man ett vidt utsyn



- og som alle fjelltopper med respekt for seg sjøl; ei tettskreven gjestebok.
Det var folksomt rundt Surtind, men vi slo oss ned i en lun krok


Der hadde vi det skikkelig fint 😆

Det smakte, som alltid,  med en matbit!

Barfi - en ekte Fjelldronning 💓
De fikk smake, de firbeinte også.
Det er liksom ikke til å unngå, det.



Været var så flott, og stemningen så god
at vi blei enige om å fortsette å gå litt til.



Det var ikke en levende sjel å se, da vi kom til Larsputten.



Der blei det en liten foto-pause.
De firbeinte var i stor-form 💓



Stien var veldig fin, terrenget utrolig lettgått og fint,
og vi hadde hele dagen å ta av.



Sjøl om klokka var over 15, blei vi enige om å  sikte oss inn mot Brennkollen


Det var ikke vanskelig å kjenne igjen det fine Fjellvatnet.


Og det var veldig moro å få sjå det fra "baksida"!


Ingen av oss hadde vært i dette området tidligere, men det er lett å orientere seg her. Ihverfall i slikt finvær!
 Etterhvert møter vi stien fra Vassfarplassen - sjølveste Dølavegen, og da følger vi den.



Ved Myggvatna tar vi en avstikker opp på den høgeste toppen...

Det blåste friskere enn friskt oppå Brennkollen 1108moh 😅


Nalle, min gamle gubbe - beholdt smilet!


Jeg er ikke sikker på om de egentlig liker vind...


... men de "står han av"


Vi fant ly mot vinden, og der blei vi værende lenge.

Litt for lenge, kanskje - men det var fint der,
 og vi trengte å kvile - for dette lå nå an til å bli en ganske lang rundtur...

Se den utsikten!
Rett ned på Aurdalsfjorden og Hallingvika, Veslefjell, Pukla og Dyttholsknattene.
Enda lengre bak trona Høgevarde og Gråfjell



Her var det farger også.


Men tiden gikk, og vi måtte forlate vår siste erobring, og fortsette på Dølavegen...


Vi fant den greit.



Skyggene begynte å bli veldig lange, men vi fortsatte sakte og rolig.


Det er ikke til å komme fra, at tankene gikk til de gamle Vassfaringene, som brukte denne vegen mellom Vassfaret og Hedalen, enten det var gravferd eller brudefølge. Det tok dem 4-5 timer, alt etter hvor tung bør de hadde.



Omsider nærmer vi oss Storausttjern.


Der skal vi ta av fra Dølavegen, og fortsette på en smalere sti mot Småvatna.
Det er så greit å bruke TopoGPS, den virker sjøl om det ikke er mobildekning 👍



Vi må beundre Storaustetjern, før vi kommer til Småvatna.
Jeg var i andre enden av tjernet på samme tid i fjor.
- nei herregud, det er 3 år siden! Blogg er kjekt å ha i slike tviltilfeller, jeg fant blogginnlegget 



Vel, stien går ihvertfall videre mot de neste vatna.
Det ligger jammen ei hytta der, helt ute på pynten. Den har visst utsikt rett ned i bygda, men vi slår oss ned i vannkanten.



Vatna ligger tett i tett her oppe, og det er jammen bra 😋



Barfi og Tassen finner roen i solnedgangen.


- men Nalle har problemer med det, så lenge de er mat i nærheten.
Han hadde trengt å kvile, han også - og jeg har litt dårlig samvittighet.
Vi har gått 13 km, og har fremdeles noen kilometer igjen.



Sola takker for seg da klokka passerer 19.
🙋🙋


Vi gikk IKKE oppom Trevasskolla,
 men vi nøt synet av solnedgangen - og var glad da vi fikk se Busuvatnet.

Vi var i rute da vi kom ned i skogen, og passerte Busuvatnet.

Så blei det for mørkt til å ta flere bilder inni skogen...


Presis klokka 20, satte vi oss inn i bilen.
Det var i Grevens tid - og vi åt ett kongelig måltid da vi ankom Orrebu 20 min seinere...
LAPSKAUS på boks har sjelden smakt bedre 😋


FOR en fin tur vi hadde hatt!
 I drømmevær og i ett spennende fjellområde. Det ligger jo i nærheten til Vassfaret, og det er moro å bli bedre kjent i Hedalsfjella.



Dagens helt var utvilsomt NALLE 💓


Det er neppe mange 90-åringer som han!