fredag 26. mars 2021

Vårtegn

I går var Dagen - torsdag 25.mars.


Sola skinte og fuglene sang.
Vi gikk en tur oppover bakkan før jeg skulle på jobb.
Da fant vi årets første lille hestehov 😍


Neslesommerfuglen virra omkring oss, og jeg klarte å snike meg innpå da den satte se ned ett sekund.


Det var liv og røre i PIPA da vi kom heim!!!
Jeg åpna feieluka, men kunne ikke se noen inni det svarte hullet.
Men da jeg sto på badet og skifta til arbeidsklær, hørte jeg brått ett rabalder i stua 
og der i vinduskarmen satt den svarteste fuglen jeg har sett.
Jeg fikk tak i den før katta og Tølle, og slapp den ut, men jeg rakk ikke å se om det var trost eller stær!
Ett svart avtrykk på stuevinduet kan bevitne hendelsen.



Dagen før, fikk sauene til Desi sommerklippen sin.



Og jeg fikk TO sekker med ull!
Jeg deler gladelig om noen vil ha ☺️

GOD HELG

onsdag 24. mars 2021

Ei ny korona-påske i vente.

EIERE  ETTERLYSES!

Denne katten var stadig å se her i høst, da han gikk omkring og spionerte på Stripa og nabokatta Hermine. Så ble han borte, og vi trodde han hadde gått lei av de to steriliserte kattefrøknene.
Men nå er han her igjen, og han har lagt sin elsk på Hermine. Ho er ei gammel jomfru, og er slettes ikke interessert i gamle grakatter - men ho lar ham utrolig nok -  aller nådigst - spise av hennes matskål!
Denne herremannen er i godt hold, og har vist seg å være både kjælen og reinslig, så han må jo ha ett hjem ett eller anna sted? Vi har spurt alle vi kjenner, men det er ingen som savner ham. Eierne er sikkert vandt med at hannkatten er på frierferd, men jeg syns jo det merkelig at han ikke er etterlyst etter flere uker på rømmen!?!
For ei ukes tid siden tok jeg kontakt med Nesbyens katter & omegnog de sendte ut etterlysning med en gang. Men fremdeles er det ingen som har meldt seg.

Hvis ingenting skjer snart, kommer jeg til å ta han med til veterinær og få ham kastrert - så kan han få leve lykkelig på Bergheim med sin Hermine resten av sitt liv.
😸😻😽


Den samme forening har stelt istand lotteri til påske! 
Vår gode venn Skinnfellmaker Runar Foss Larsen har laget og donert en skinnfell av Gammalnorsk Spælsau. Hovedmotivene som er trykket, symboliserer fra gammelt av fruktbarhet og beskyttelse. Trykkfargen har vært brukt i hundrevis av år på feller i Norge, alltid bruntone. 
Fellen kan beundres i butikkvinduet i Stasjonsvegen 6, Nesbyen.
Lodd kan altså bestilles via Vipps - eller ved å sende ei melding på gruppas Facebook-side

KJØP  LODD  OG  STØTT  EN  GOD  SAK!
- og tenk, en eller annen heldig-gris vinner denne vakre fellen 😻




Påska nærmer seg, ja.
Jeg har finni fram alt av gult garn som jeg kan oppdrive her i huset, og begynt å lage påskepynt. Så nå står ikke verda til ...påske.
Jeg bruker jo ikke å pynte noe som helst, men jeg har tilogmed kjøpt meg to gule blomster i år! Den ene blomsten fikk riktignok mamma ikveld, men jeg beholdt den gule påskekaktusen. Jeg kommer vel til å kjøpe en blomst til, for Ma2ma hadde noen innmari fine blomster -som jeg ikke vet navnet på.
Og nå er det kjempeviktig å støtte opp om nærbutikkene våre, folkens!


Det er rare tider, dette her.
Jeg skulle så ønske jeg kunne tatt med meg mamma ut på tur i dag, men det går jo ikke. Jeg tror ho savner det like mye som meg, ho som var så glad i å være ute, men ho klager ikke. Gamle mennesker har overlevd vanskeligere tider enn dette, men det er skrekkelig trist at livskvaliteten skal bli redusert på denne måten.


Mamma gjør fremdeles nesten som ho vil 😉
Mens jeg var borte i ett nødvendig ærend, hadde ho skrapa melisen av både skolebrød og wienerbrød - og satt i gang med å servere gutta noe til kaffen.
HA-HA.


Da mamma gikk inn til kveldsmat, måtte vi lufte oss litt, gutta og jeg.
Det er imponerende å se hvor oppfinnsomme butikkene er i disse tider, men jeg håper at det snart blir normale tilstander igjen. Jeg er veldig spent på hvordan påsketrafikken blir, og ev smitteoppblomstring i dens kjølvann...
Sjøl skal jeg jobbe det meste av påska, med munnbind og 2-metersregel i bakhue.
Kan vel ikke si jeg gleder meg så veldig, men men. 


Da jeg kom litt lengre borti gata - lyste vogna til Hallingporten opp!
Da kafeteriaen måtte stenge, slengte de seg rundt og stelte i stand take-away, 
og det var jo midt i blinken for meg i kveld! Nanthanas fortalte smilende at de hadde fått god hjelp og støtte fra alt og alle, og mange kom og kjøpte mat.
De serverer de utroligste retter, og jeg storkoste meg med maten da jeg kom heim ikveld. 
 👍



Jeg har egentlig hatt en strålende fin dag i hele dag.
Jeg gadd ikke legge ut på skitur, det ble bare en liten rusletur på sølete grusveger - jeg har rett og slett sitti ute i solveggen og kost meg med heklenål og gult garn!



Sola var skarp i dag.


Men det var ikke lenge de satt der, solbrillene.
Ikke Tølle og Tassen heller, for den saks skyld 😎😎

Nalle var heller ikke begeistra for solbrillene, egentlig.
Men gud så brun og fin han var 💓


Jeg fant ett søtt, lite egg her om dagen!
Hønene begynner jo å bli gamle, og da er det visst vanlig med noen slike bittesmå egg - før eggleggingen tilslutt nesten stopper helt opp.



Det er allerede seks år siden Inger og jeg henta hønene mine i Svelvik! 
Får håpe ei av dem legger seg til og ruger ut noen nye hønekyllinger i sommer.

Sandbad de lux
I dag lå de bare og kosa seg i jordhaugen. 



Vi gikk Masterunden igjen på søndag. 
Det var ikke verre med is enn at det gikk an å komme seg over.


Bakkene var ikke verre heller, enn at vi kom oss opp 😅



Dette har vi bare godt av, sier vi hver gang vi kommer opp til Nallenatten...



Tølle Sprett fikk forresten HD-diagnosen på mandag, snaut tre uker etter at han ble røntga, så det var kjapt levert i disse korona-tider.
Han er fri for hofteleddsdysplasi (AA) og patellastatusen kunne heller ikke vært bedre 
JIPPI og TVI TVI for at han en dag kan brukes i lundehundprosjekt 👌



De sprang sorgløst omkring i bakkar og berg, mens jeg gikk og så etter hestehov og blåveis. 
Men det var nok litt for tidlig.




lørdag 20. mars 2021

A`la Kitzbühel

Skogsturer tidlig om våren, er noe av det likeste jeg veit.


I de bratte liene på Bergheim, forsvinner snøen så snart sola viser seg.
Det ligger mye mere snø både i Flå og Nes, så vi er på rett sted.


Jeg har hatt ekstremt lite tiltak til å blogge de siste ukene, så bildene fra denne turen, er fra tirsdag den 9.mars.


Jeg syns ofte det er kjedelig å traske langs vegen, så å streve seg oppover rørgata,
 ble en ny vri og en skikkelig utfordring.


Jaggu var det bratt!
Men vi greide å karre oss oppover - tidvis alle tre på alle fire 😅


Det var helt greit å gå litt på veg etter dette. 


Til slutt slo vi oss ned på en plass i solen.
Tok opp nista og kakaoen, og koste oss skikkelig ei god stund.


Deilig å sitte slik og nyte utsikten, og kjenne lukt av vår.


Jeg kan ikke gå forbi Fineset uten å tenke på at det engang bodde folk her oppe.
Ingeborrig Finndesetter (Ingebjørg Fineset) budde her så tidlig som på 1600-tallet. 
De siste som levde her, var Ola Tolleivsen Fineset og Anne Knutsdotter Bråten. De fikk sju unger, men to av dem døde før de ble ett år.
 I 1875 var her 1 hest, 1 unghest, 4 kyr, 1 ungdyr,10 sauer, 14 geiter og 1 gris!
Det skal være tufter etter to stuer, stolphus og låve. Det var ellers fjøs, staller, smie, badstu og kvern i Finneseta. Og nederst på jordet sto Hamarlio...


Jeg bestemte meg for å ta enda en snarveg, for å se etter om løa fremdeles står etter vinteren...

Den er der!
Litt skrøpeligere for hvert år, men det gjør godt å se den likevel.


Vemodig at nesten alle spor etter levd liv bare blir borte...


Neste stopp noen svinger lengre ned; Utsikten.


Så fulgte vi vegen ei lita stund til, før vi tok beinste ned til Plassen til Tassen.


HOME,  SWEET  HOME


Stripa gidder slettes ikke å bli med på tur hver dag.
Ofte sitter ho bare til stas i vinduet, oppi senga si, og venter til vi kommer tilbake.


Så fulgte noen arbeidsdager igjen, og da ble det bare småturer på oss. 
Vi fikk 10 cm nysnø, så vi var heldige med det. Andre steder kom det jo både 30 og 40 cm!



 Så da jeg hadde fridag igjen, var snøen nesten borte att.



Jeg hadde vondt i beina etter å ha tråkka på harde gulv i fem dager, og da er beste medisin å gå i skogen.



Det er igrunn ganske utrolig at det gikk an å drive med tømmerhogst her i gamle dager, her som det er så stupbratt.


Trærne klamrer seg fast i hverandre.


Tømmerslepa var sikra så godt det lot seg gjøre, og disse slepene må ha blitt brukt til langt utpå 50-tallet - kanskje enda lengre?


Ståltråden har grodd langt inni treet.


Djupe arr etter hard medfart.



Da vi kom opp i det nye hogstfeltet, ble det til at vi snudde pga snøen. Tølle fant ei frossen bæsje-ruke, som han ville han ha med seg nedatt.



Det viste seg å være elge-bæsj - så den smuldra fort opp.
Og livets glade gutter fortsatte ufortrødent videre nedover...



Tølle og Tassen på sporet av viltkamera og utkikk-post..
Det har nok vært andre dyr i nærheten her.



Plutselig blei det væromslag, men vi rakk nesten å komme heim før "snøstormen" innhenta oss.
Våren har såvisst sin sjarm!

Konjakk-benken

Den siste turen jeg tenkte å skrive om, var på onsdag.
Fælt at det skal gå så lang tid mellom hver gang, men kveldene har gått med til strikking
...og TV-titting 🙈

Jeg syns det var fryyyyktelig slitsomt å gå oppover bakkan...



Så da tok vi en avstikker igjen, da!



Det blir ikke akkurat mindre bratt og slitsomt, men mye morsommere


Det er så godt å se hvordan hundene koser seg!



Noen steder var snøen djup, men når jeg først hadde fått snø i skoa, så var det ikke så nøye lengre.



Tølle hoppa og spratt bekymringsløst omkring, som vanlig 😍



Det er ei fin tømmer-slepe dette også, eller heter det tømmer-rensle???
Jeg er ikke sikker.



 Rensle er kanskje de djupe tømmer-rennene, slepe er mer som en veg?
 Sånn tenker jeg, men gudene vet...



Denne slepa er ihvertfall noenlunde grei å følge opp til Veslebrua.
Det blir noen høydemeter ned!



Spora våre fra forrige tur, var nedsnødde. 
Nysnøen lå forlokkende og fin, så nå skulle vi hatt slalomski og tatt utforløypa nedatt.



Istedet tok vi snarvegen opp til løa.


Jeg fant meg en kvilestein og der ble jeg sittende i fred og fordragelighet.
Helt til Tølle satte i med ett forskrekkelig lurveleven 🙉

Det var noen som gikk på vegen, forhåpentligvis skremte han ikke vettet av dem, eller den!



Tølle ble satt i bånd etter dette, sånn for sikkerhets skyld - og vi kasta bare ett blikk bortpå Finneset da vi gikk forbi.
Akkurat som om jeg venter å se noen der hver gang.



Jeg syns det var slitsomt å gå nedover vegen, jeg sklei hit og dit.



En kan jo ikke gå og se ned på hvor en trår, når det er så fint rundt omkring!



Vi tok fram siste del av nista, da vi kom ned til Utsikten.
Vi er helt overlegne når det gjelder å kose oss, altså.



Vi tok snarvegen ned til plassen til Tassen, som vanlig.



Klokka var 17.10 da dette bildet ble tatt. 
Sola skinte fremdeles oppi lia, men det var igrunn helt greit å komme hjem til strikketøyet...



Kartet viser de fine utforløypene "mine" på Bergheim 😉
Garantert korona-fri sone.

GOD HELG!