Jeg har jammenimeg begynt å like å kjøre bil!
Den langtekkelige kjøreturen til Gol, har blitt for kort!!!
Fordi jeg setter på meg øretelefonene og slår på lydboka - nesten før jeg har satt bilen i gir.
En mann ved navn Ove får meg til å le høyt, men han har også rørt meg til tårer...
Boka blir lest av Trond Brænne, ihvertfall mesteparten av boka - han rakk ikke å fullføre innspillingen før han døde. Maken til innlevelse og fortellertalent skal man lete lenge etter, men Kim Haugen gjør sikkert en fin avslutning på lydboka - så langt har jeg ikke kommet enda. Så foreløpig kan jeg bare nyte den gode fortellerstemmen til Trond, og ....den humoristiske og hjertevarme historien om rufsete katter, uventede vennskap og om kunsten å rygge med tilhenger....
Boka er filmatisert, jeg har sett noen reklame-klipp på tv,
men jeg kan ikke få fullrost lydboka.
Storytel er jammen den lureste investeringen jeg har gjort på lang, lang tid.
Både Nalle og Tassen har vært med til Gol de siste dagene. Jeg har hatt forholdsvis korte arbeidssdager, og når det er regnvær og grått, sover de i timesvis. Etter arbeidsdagens slutt har vi gått omkring i Gol en times tid.
Bekledningen er det ingenting å si på!
Jeg kjøpte refleksdekken til Nalle også, og sjøl har jeg ett såkalt refleksbandolær - så vi lyser opp som sjølveste uttrykkningspolitet der vi sprader omkring i mørke gater.
En mann ved navn Ove hadde nok vært stolt av oss!
Det har dukka opp en ny og spennende butikk i Gol, Strikkeglede heter den.
Foreløpig har vi bare vært på vindus-shopping...
Det er forresten på sin plass å minne om at vi selger ringer til inntekt for hundene i Yulin!
De koster 100;- og hele summen går rett til dem det er tiltenkt.
Vi selger dem hos Zoo1 Gol, og jeg selger og sender privat...
Ellers går det fint an å vippse ett hvilket som helst beløp til 46761664 nårsom helst 😉
Nå har jeg langfri-helg ☺️
Før vi dro til Flå idag, satte jeg på varmen i Olabu, slik at det skulle bli god temperatur der til kvelds.
Nalle er helt fra seg av forventing når vi kommer til mammas hus...
«Bestemor, bestemor - slipp meg inn!!!»
Mommo fulgte med oss på en liten rusletur, og da vi kom inn igjen blei det satt fram både kaffe og kaker.
Både Nalle og Emmely fikk en liten smak på baksten.
Det blei også tid til en liten «date» før vi måtte reise heim.
Pelle og Tassen har bestandig vært venner og vel forlikte.
Hanene på Bergheim har akkurat begynt å gale.
Ihvertfall en av dem.
Den mørke hanen er størst, og jeg antar det er han som er den skyldige. Han har blomstra opp den siste uka, fjærdrakten skinner i alle farger - han blir så flott!
Den andre hanen er lysebrun og grå, ikke så iøynefallende - men veldig spesiell.
Så nå har jeg valgets kvaler....
Skal jeg beholde en av dem, isåfall hvem?
Det har vært veldig behagelig å slippe hanegal, slippe å stenge luka hver kveld og slippe dem ut om morgenen...
Hønene har vært venner og greid seg veldig fint uten en innpåsliten hane...
Dessuten er han sønn/sønnesønn av en dem og strengt tatt ikke egna til å føre slekten videre. Det er ikke mange grunner til at jeg bør beholde noen av dem! Men se på dem, da....
Nalle og Stripa har utvikla ett spesielt vennskap, de også.
Nesten hver eneste dag kommer Stripa ranglende inn med ei mus, død eller levende, og overlater den til Nalle. Idag har han fått to.
Ingen tvil om at katta gjør en god jobb!
Og så var det kameratene våre, da.
Doffen og Petter, de skulle komme ikveld, og vi hadde planlagt turer både høgt og lavt.
Men så har det seg slik, at Doffen ikke liker Mercedesen så godt, han liker Pickup’en.
Og Pickup’en er «bare» en Sommerbil...
Utpå kveld fikk jeg melding fra to betutta gutter.
Doffen hadde fått fullstendig panikk da de var på veg oppover, og etter megen møye og stort besvær, hadde de tilslutt fått snudd kjerra og endt opp tilbake ved start.
En skikkelig nedtur, med andre ord - de som hadde tenkt seg til snø og villmark. Doffen som hadde gleda seg slik til å vise fram den flotte vinterpelsen og den friske, velfødde kroppen sin, etter å ha kommet seg velberga gjennom en lang og trist høst.
En skikkelig nedtur, med andre ord - de som hadde tenkt seg til snø og villmark. Doffen som hadde gleda seg slik til å vise fram den flotte vinterpelsen og den friske, velfødde kroppen sin, etter å ha kommet seg velberga gjennom en lang og trist høst.
Det spørs om ikke vi blir nødt til å bevege oss ut av Hallingdal i løpet av vinteren. Doffen har visst begynt planlegginga allerede.
🤠🤠
Det er meldt om knallvær i helga, så vi skal nok få oss noen fine turer likevel.
Men nå har det jammen begynt å blåse der ute, så det rister i veggene... Hm.
GOD HELG!