onsdag 29. november 2017

Førjulsstemning i Vassfar-skogen

Hege og jeg hadde en fin tur til Vassfaret for ett par uker siden, og her om dagen ble jeg sittende og mimre. På onsdag slengte jeg ut ett bilde fra turen på facebook, og i løpet av veldig kort tid - var vi enige om ny tur. Og ikke nok med det, to av Heges "gamle" turvenner, ville også bli med.
Slik skal det gjøres!

Jeg tok med bikkjene og dro inn til Dølahytta etter jobb på lørdag. Det var seint på kveld innen jeg kom fram, men Bjørn hadde vært innom og fyra opp tidligere på dagen, så den vesle hytta vart varm på ett blunk etter bare ett ilegg.
Det var lenge siden jeg hadde sovet så lenge og så godt.

Da Hege, Elin og Leendert parkerte på parkeringsplassen klokka ti søndagsmorgen - var jeg virkelig opplagt og klar for trugetur.
Lang - lang rekke...

Det var to som skilte seg ut denne dagen...

Det var ganske mye snø, og trugene gikk rett til bunns - det svei i låra ganske fort, ja! Hege hadde hatt noen "oppvarmingsturer" på truger i Hemsedal, uten at det så ut til å ha gitt henne andre fordeler enn en forstua tommeltott. Jeg hadde ikke testa trugene tidligere denne sesongen, og det hadde vel ikke de to andre heller. Men nederlenderen viste seg å være den reineste tråkkemaskin, og hadde det ikke vært for han - hadde vi antagelig blitt gående att og fram nede på flatmark.

Vi valgte den enkleste ruta denne dagen, men jammen fortjente vi en matbit da vi kom opp til Slasetra!
Været var helt ok, det snødde ganske tett hele tida, og temperaturen lå på rundt -5, tipper jeg. Vi var ganske heite i toppen alle mann, og da blir det kaldt å stå stille.. 

Sjøl om det neppe var særlig utsikt å skryte av på en slik dag, måtte vi sjølsagt opp på Slakollen likevel.

Etter 5 km oppoverbakke, nådde vi dagens mål.

SLAKOLLEN 1035 moh



Det var som sagt TO som skilte seg ut denne dagen.
 Det var Leendert, og det var MAYA.
Maya er en Flatcoat Retriever fra Kongsberg. Ho er to år -
og akkurat denne dagen som ho skulle treffe tre tøffe hallinger i Vassfaret,
passa det jo utmerket med LØPETID 😍

Max og Maya er gamlekjærester så Nalle måtte stort sett holdes i bånd, ellers hadde han ødelagt alt sammen. Men innimellom fikk han lov til å lukte litt.
Og det lukta blomster der i snøstormen, det er jeg sikker på...

Når sant skal sies, så var det litt guffent der oppe.
Men de obligatoriske toppbildene måtte tas, ikke bare av meg! 😉


Tilbaketuren gikk lett som en plett i gode spor!


Hege var første"mann" nesten hele vegen!

Og da vi kom ned til Dølahytta, svingte ho øksa i ett like imponerende tempo, og kløyvde opp en hel masse oppnøringsved.
(Elin gjorde også en formidabel innsats, altså!)

Pølsebålet ble stort og flott, og vi satt der og koste oss med maten mens vi venta på mørket. Kan det bli bedre?


Nåja...de kunne vel fått en liten smak, ihvertfall Maya - men Hege har veldig god trening i å passe sakene sine, dessverre 😆

De pakka sammen og dro før det blei altfor seint. De hadde en lang kjøretur foran seg. Heldige meg kunne bare gå inn i Dølahytta, og sette meg godt tilrette i den lune varmen, lytte til radio og kjenne på saligheta.


Da jeg våkna neste morgen, var det iskaldt i hytta.
Jeg fikk liv i vedovnen og satt kaffekjelen over varmen, før jeg kraup under dyna igjen, sammen med Tassen. Nalle breia seg på gulvet, og sov sin søteste søvn - han drømte om Maya, tenker jeg.
Da kaffen kokte, og den gode duften bredte seg i rommet, smelta isrosene på vinduet og jeg kunne se ut på den blå himmelen.
Men det var fremdeles kaldt, så jeg tok kaffekoppen i senga - og spiste opp nesten en hel rull med SMIL til frokost...

Noen timer seinere, var jeg klar for en skitur.

Denne utsikten 💓

Jeg blir ALDRI lei dette synet. Det fyller meg med en slik ro og ett slikt velbehag, at jeg nesten føler trang til å gråte!



Skia gled lett framover i trugespora fra dagen før.



Tassen måtte stadig gni seg i snøen. Han var godt kledd for anledningen, men han elsker snøen...


Nalle sprang fremst og undersøkte hvert eneste lille spor fra gårsdagen.

 Han var som i himmelrik, tror jeg!
Han sprang att og fram og var bare lykkelig.
Og jeg visste han ville sitte og vente på oss oppe ved setra.


 Han satt der, akkurat hvor Maya satt dagen før...


Vi kom til topps denne dagen også.
Og utsikten var like kjærkommen og innbydende som alltid.

Jeg har lurt litt på hvorfor det henger ett rødt skjerf her oppe. Det henger ett litt lengre ned også, og de har faktisk hengt der ett par vintre.


Denne vinteren har jeg dessuten lagt merke til at ett fuglebrett har blitt hengt opp midt i fjellskogen også.
Og se på alle de små fotspora som fører til den store maurtua....
"maurtua"
Er det nå så sikkert at det er det det er?



Uansett er det rart at det henger ett fuglebrett midt i skogen og røde skjerf i trærne - er det ikke???
En får tro hva en vil. Det gjør jeg.
☆☆☆
Tilbaketuren var unnagjort på null komma niks. Uten ett eneste fall, men det var nære på mange ganger, og jeg syns så tydelig jeg hørte noen som lo.



Takk for oppmerksomheten.

lørdag 25. november 2017

Blakk black bla bla bla

Vi våkna til ett skikkelig ruskevær onsdagsmorgen.

Sikkert dårlig gjort av meg å ikke gå tur før langt på dag, men jeg blei sittende inne og strikke...

Det kom masse, masse snø!

Vegen ble brøyta både en og to ganger i løpet av dagen, men de skulle absolutt gå i grøfta der det var mest snø.

Stripa fulgte med på runden som vanlig. 



Bjørn var heime og måka snø... 

- jeg blei endelig ferdig med å feste tråder på tre vottepar.
Alle oppskriftene er å finne i Votteboka




Det ene paret skal jeg beholde selv, de to andre blir julegaver.


Torsdag var det arbeidsdag igjen. Det var meldt regn og elendighet, men da jeg kjørte oppover var det  fremdeles kuldegrader.


Nydelig vintervær!
I Gol var det sparkføre i Sentrumsvegen.

Vi har ingen vinduer i butikken, men folk fortalte meg at det regna.
Jeg frykta det værste.
Jeg frykta at snøen ville forsvinne,
 og at det ville bli isete og glatt, trist og svart...

Gleden ble derfor stor da arbeidsdagen var over, og vi kom ut i kald og frisk vinterluft, og snø på trærne!

Det hadde nok vært endel varmere nede i Bergheim, og antagelig hadde det kommet mer nedbør også, men vi har fremdeles snø!


Mamma svarte ikke på telefonen da jeg ringte idag, og da jeg kom ned til Flå - møtte jeg henne ute på sparktur!
Ho hadde måka snø tidligere på dagen, så jeg kom akkurat tidsnok til kaffepausa... 


Jeg har begynt å tenke litt på julebakst.

Jeg tenker relativt ofte på kaker, men ikke så ofte på å bake sjøl. 
Men Snipp kunne jeg virkelig tenke meg å bake en dag, 
slik Snipp som mamma brukte å bake...

Så vi fant fram den store gode, gamle kokeboken!


Det dukka opp to Snipp-oppskrifter.
Det spørs om jeg ikke skal prøve meg på den første, for ho Berit hadde bestandig så veldig god snipp - sa mamma

Den nederste er mammas skrift, og antagelig den oppskrifta ho brukte. Syns det er litt vanskelig når det står "mjøl til passe deig", jeg da 😅



Jeg hadde skrivi opp mange oppskrifter i kokeboka jeg også, men jeg tror ikke jeg var noe særlig til å bake da jeg gikk i 3.kl heller.
Men jeg var ikke så værst til å skrive!

Det dukka opp enda ei interessant oppskrift, skrevet av min lillesøster.
Sjokoladeboller var uten tvil hennes favoritt 😁


Det var koselig å sitte å bla i den gamle boka. Den var stappende full av gode, gamle oppskrifter skrevet med mer eller mindre sirlig håndskrift, i tillegg var det putta inn div hefter fra ukeblader, og reklame for margarin og gudene vet hva...


Fremst i boka sto hovedreglene for ei ansvarlig husmor...

1. Vær sjøl rein, og held alt reint rundt deg.
2. Ha alt i orden når kokinga begynner.
3. Sett alt på plass, det sparer tid
4. Sett maten fram så pent som mulig.
5. Heng alltid opp komfyrringar og krok.
6.Bruk vekt.
7. Ha alltid kvasse knivar.
8. Søles noget ned, tørk det snart opp.
9. La ikke kokekar stå tomme på ovnen.
10. Ta vare på levningar.
11. Ver økonomisk.

SUS OG DUS GJEV TOMME KRUS.


Ja, dette var noget å legge på minnet,
 det var Black Friday og vi skulle på handletur!

Det vart bare en liten tur innom senteret i Flå, for vi gikk inn rett på Bjørnekafèen og spiste middag, og etter det var vi så mette, at vi orka ikke mer.
Mamma kjøpte riktignok 16 sokkepar, og deretter var det stopp på kjøpelysten.

Men noe godt kom det ganske sikkert ut av handleturen...

Tassen er så glad i mommos gamle bamse 💕og jeg tror det er gjensidig


Da jeg kom heim til kvelds, strikka jeg ferdig ett lite sokkepar i angora. Det er så artig med disse enkle oppskriftene, så jeg tror nok det blir flere par. Jeg har ihvertfall spinni opp masse angora.



Ja, det var det.
Den herre Black friday'en gikk meg NESTEN hus forbi...
Imorgen er det arbeidsdag igjen.

onsdag 22. november 2017

O’helg med din glede

Vi hadde fri lørdag, søndag og mandag.
Man blir lat av slikt 😂

Lørdag gjorde vi ingen verdens ting, men på søndag måtte vi ut og nyte sola.


Kommer vi høgt nok opp fra dalen, har vi både sol og snø.


Langt, langt der nede i Skyggenes Dal ser vi såvidt Bromma...

Her ses Bromma enda bedre...


Det vart en fin tur på kryss og tvers av veger og hogstfelt.


Dagene er skrekkelig korte nå, men
vi rakk ned igjen før det ble mørkt....sånn ca kl 16

Jeg tenkte det var lurt å kjøre opp til Bromma og fylle dieseltanken før helgetrafikken satte inn, men den hadde visst allerede begynt. Dieseltanken ble full likevel, for det lønner seg som regel å fylle på søndager. Prisen var 11.99 denne kvelden, og i tillegg bruker jeg trumfkortet som gir ei krone avslag på liter’n. Men jaggu blir det masse peng uansett..
Det går med noen liter spylevæske også på detta salt-lake-føret, men jeg måtte fylle opp den tanken også. Og frostvæske. 
Og så vart det vel en peanøtt-kubbe i samma slengen.
😉


Jeg antok at fjellet var folketomt på mandag, 
og perfekt for slike som oss.


Om ikke skiløypene var de aller beste oppe på Teinevassåsen, satte vi stor pris på å ha dem for oss sjøl.


Bekkene renner fremdeles åpne, og de har nok skapt litt trøbbel for sporleggerne.


Men det hadde vært både skiløpere og bikkjer i løypene, så vi storkoste oss


Det var en god del mildere oppi her enn hva det var nedi dalen, men jeg kjente det dro på etterhvert som sola sank...



Jeg fikk brått en ide om at vi kunne ake ned til Strøen. 
Så kunne vi sikkert få en kaffekopp og skyss opp igjen med Bjørn...

Men innen vi kom så langt, dukka han jammen opp.

Dermed blei det ingen skikkelig Vassfartur denne helga. Vi stoppa før vi kom så langt.

Men jeg sto lenge og beundra utsikten, før jeg snudde.



Vinterens første skitur var helt perfekt og ganske sikkert lang nok.
Jeg blir antagelig støl i både armer og bein

Idag, tirsdag - var det arbeidsdag som vanlig.
Det var kaldt i Gol idag, det føles ihvertfall slik før man blir vant med kulda.
Spørs om vi rekker å bli vane med den da, for nå meldes det snø den ene dagen og regn den neste...

Gol, dalens handlesenter har uansett pynta seg.
 Det meste er klart til Black Friday - og deretter den elleville julehandelen.


Men i morgo har jeg fri igjen, og jeg trur mamma venter.