Effektiv og effektiv, fru Blom

I følge værmeldinga skulle det komme snø, og jeg såg rett og slett fram til å få en effektiv innedag med diverse husarbeid. Jeg kom igang med oppvasken - jeg er en av de få i verden som fortsatt ikke har oppvaskmaskin(!), og jeg fikk satt på en maskin med ullvask – takk og pris for den maskinen. Deretter kunne jeg unne meg en liten stund ved rokken,syns jeg,  mens Nalle låg ensom der ute og ulte, og venta på mor..

Jaja, en liten tur måtte det jo bli,da. Vi gikk forbi noen fremmede sauer,  flotte spælsauer – men Nalle la ikke merke til dem… Og før vi egentlig hadde bestemt oss for hvor vi skulle gå, hadde vi finni “mastestien” mot Liodden! Jeg visste den måtte gå oppi her ett sted, stien som ble bygd i forbindelse med høgspentmastene gjennom dalen. Det er forferdelig ulendt og bratt på denne strekningen, og dessuten har hoggorm-skrekken holdt oss unna her på sommerstid. Nå hadde vi strengt tatt ikke tid til slikt, men her var den altså. Det var bare å følge waieren som var bolta fast i fjellet...

Første stopp – og flott utsikt heimover mot Bergheim!

Utsikt ned til Brommafjorden… Vi måtte gå litt til, det var tilrettelagt med steintrapp og allting,jo! 

HIT kom vi. Da turde jeg ikke mer!!! Hadde jeg enda hatt mobilen i lomma, eller sagt til noen hvor vi gikk… Jeg turde rett og slett ikke stole på at stokkene der nede ville holde, selv om waieren sikkert var trygg..?  Fornuftig som jeg var, så snudde vi  ;o)

Vi må fullføre denne spennende stien over til Liodden en vakker dag!

Spørs når vi får tid.. Da vi kom heim fra turen, var den store bjørka felt, og da jeg kjørte heim fra ett møte i Gol nå ikveld, da snødde det lett… Og jeg har jobbehelg igjen.

God helg!

Vinterdagen 14.oktober

Detta bildet ble riktignok tatt for ett par dager siden, fordi *sukk* bjørka skal fjernes!!! Folka fra kraftlaget kommer antagelig imorgo. Den må vekk pga. ledningene. Og litt pga de enorme røttene som suger opp all nærning, og en viss fare er det jo for at den er ganske rotten innvendig. Dermed er det vel det beste å ta den ned under kontrollerte former, bit for bit, før høststormene river ned både den og mesteparten av omgivelsene rundt...

Det var fint og varmt vær i dag også, og det er ett godt tegn for vinteren. Men regn om tre dager?? Jeg tror heller at det kommer snø…

* Godt vær gir en god vinter, der den første snøen kommer sent
* Kaldt vær gir mye snø denne vinteren
* Grønnaktig himmel betyr at frosten snart vil komme
* Om det er varmt og klar himmel, med frost om natten, blir det regn før tre dager er omme.

Styggvakkert?

Her ved mastene på Raudmyr, starta turen idag. Vi gikk forbi Raudfjellsetra og opp på Likkistefjell, for å få en ordentlig oversikt ned i Vassfaret på Vinterdagen. Ikke ett snøfnugg å se, bare litt is her og der, og mose som var halvfrossen og god å tråkke på…

Nalle fikk springe laus igjen! Det eneste tegn til liv vi såg, var noen orrhaner som letta opp foran oss. Og en gammal og litt grå tiur. Maurtuene såg ut til å ha gått i dvale. Det var så stille.

Da vi skulle sette oss ned og eta niste og kose oss, oppdaga jeg at kaffekoppen mangla… Vi ble ganske så betutta. Selv med utsikt ned mot Aurdalsfjorden, Nevlingen, Dreparhølen, Suluvatn og HELE Vassfaret…

Nalle bare satt der. Det er alltid ett høydepunkt for ham, når vi setter oss ned for å eta…men jeg får ikke maten til å smake uten kaffekoppen!

Han satt og han satt,  mens han passa veldig godt på nista…

NAAAAALEEE!

Vi kom oss etterhvert ned til bilen igjen, og jeg fikk meg en etterlengta kaffetår :o)

Så gikk vi på en liten oppdagelsesferd. Vi fant Vesbråtensetra!

Både den ene og den andre…og de var omtrent akkurat like!  

En riktig så fin vinterdag, ble det!

Vi rakk ikke snusetur i Nes i kveld, men det gjorde visst ikke Kango heller. Jeg fikk derimot snakka med en kar som vil og kan dreie nye rokke-sneller til meg! Nå har jeg fått litt dreisen på spinninga, jeg greier å få noenlunde tynn og jevn tråd, dermed så trenger jeg flere sneller å spinne på, slik at trådene kan tvinnes sammen etterhvert :o)

GOD HELG!

En spesiell og fin dag…10/10-10

Like etter klokka 10 (!) i dag tidlig, mens jeg fortsatt lå under dyna og venta på kaffeservering, tikka det inn ei melding fra Berit; “Har du planer for dagen?”  Fort og gæli bestemte vi oss for å pakke sekken og møtes kl 12, og kjøre gjennom tåkehavet og opp i sola.

Og dermed var vi på tur igjen – alle fire :o) Først fulgte vi en spennende vegstubb til endes. Berit og jeg er like nysgjerrige på hva som skjuler seg bak neste sving… …og har vanskelig for å snu. Derfor tok vi opp kartet, og fant ut at vi kunne gå en rundtur. Først fulgte vi grusvegen opp til Endresætra…… deretter en skikkelig fin sti ned til Tjernsvollen…

Her satte vi oss ned og tok fram nista. Det var varmt og godt i solveggen, og ikke ett eneste vindpust. Så stille – så stille her nede ved Strøstjern, helt øverst i Vassfaret.

Etter denne rundturen, satte vi oss i bilen igjen og kjørte ned til den andre enden av Strøen 747moh, som er det største vatnet i Vassfaret.   (…legg merke til datoen ;)

HER ser dere – her har gutta boys snusa i hiet til slagbjørnen Rugg!  Dette hiet ligger høgt oppi ei bratt og ulend skråning, med utsikt nedover mot Bringen. På våren tror jeg nok at fosseduren fra Høgfoss kan vekke selv den trøtteste bamse opp av vinter-dvalen…iallefall ble dette Rugg sitt siste vinter-palass. Herfra “starta” den legendariske jakta for over 100 år siden.

Vi beundra de små Fossekallene som tydeligvis holdt til i muren ved Strøsdammen… …før vi sa takk for oss og satte kursen hjemover igjen.

En liten stopp til,bare… Jeg måtte vise Berit noe rart.

En eller annen mann, har satt opp massevis av steiner med de rareste inskripsjoner!

B. Nilsen må ha vært en slektning av Berit…

Ha ei fin uke alle sammen!

Rally-lydighet

Hilde, kjære gode Hilde, ho lokka med en liten intro på Rally-lydighet på Låplassen ikveld!

Vi måtte selvfølgelig slenge oss med. Det er jo så mange lappiser som liker denne sporten, og ut ifra hva jeg hadde sett og hørt – kunne dette være midt i blinken for Nalle. Han er ikke noen racer på lydighet, langtifra, og vil aldri bli det heller. Men dette er action, serru! Det skjer noe nytt hele tida, og han rekker ikke å gå lei en øvelse før det er over på neste ;o)

Hilde ga oss en kort innføring i hva alle skilta betyr, før fikk vi prøve oss på hver enkelt øvelse. Her er det føreren som har mest å lære. Det skal litt terping til før gamle damer greier å koordinere hode og bein… Men vi var like blide uansett, og vi ga oss ikke!

Vi avslutta kvelden med å gå en hel nybegynner-bane, tror det var 15 skilt. Regnet plaska ned, men noe så moro er det virkelig lenge siden vi har vært med på!! Nalle syns riktignok det var en skummel flekk på plenen og der nekta han konsekvent å gå, enda jeg prøvde å lure ham forbi med alskens snadder. Det gikk slettes ikke. Derfor måtte vi droppe noen skilt, men vi kom da i mål denne kvelden også :o)

Kjempeinspirerende, Hilde – tusen takk for i kveld! Herved slenger jeg ut en oppfordring til alle som har mulighet; MELD DERE PÅ KURS !

Blått en dag…

Jeg har en koselig nabo som heter Inger. Idag”tidlig” kom ho på døra mens jeg gikk omkring og vasa i en hullete stillongs. Jeg burde vært litt husmor, vaska gulv og pussa vinduer, men sola skein - kanskje for siste gang på ei stund i følge meterologene, og jeg måtte utnytte denne fridagen på min måte. Det var min gode nabo veldig enig i.

Vi ble enige om å pakke ryggsekken og møtes om en halvtimes tid, og dermed bar det til fjells med to lystige damer :o)

Vi kjørte til Domfet, og parkerte bilen ved Blåfjellbommen. Der skulle vi bare gå og rusle litt, men -

- plutselig var vi på toppen!

Nalle fikk springe laus, og vi storkosa oss alle tre :o) Fargene har blitt blasse nå, men himmelen var blåere enn blå.

Her skulle det vært noe rødt - sa Inger…

Den 16.august i 1906 ble den 13 år gamle gjetergutten Johan Sagadalen angripi av bjørn her i Blåfjellhaugan. Han døde av skadene på Drammen sykehus en måned senere, og han er den siste som ble drept av bjørn i Norge. Hadde det vært i dag, hadde nok gutten overlevd. Vi gjorde oss mange tanker der vi sto.

Såg for meg, og kunne ett øyeblikk nesten kjenne panikken den yngre broren må ha følt da han sprang for livet etter hjelp. Den forferdelig turen de må ha hatt ned til bygda, og etter noen dager videre til Drammen på humpete veger.  Guttens halve ansiktet var revet av, det gikk betennelse i såra og livet sto ikke til å redde. Han ligger begravd på Flå kirke.

Etter dette ble det ett voldsomt bjørnehat i bygda, og det ble satt igang jakt på “morderen”. Steinar Steinarson ble helten som skjøt bjørnen Rugg, etter å ha jakta på ham i månedsvis. I ettertid er man vel sikre på at det var feil bjørn, men èn måtte få skylda.

På Domfet-setrene tok vi fram nista. Satt der lenge og beundra utsikten mens vi studerte kartet.
Vi gikk en runde bortom Hilde-setrene også. Beundra fine gamle fjøs og voller. Dette er vel de setrene som ligger nærmest Vassfaret, det er ikke lange vegen ned til Olsonheimen herifra.

Det ble en fin dag. Den siste i september.

God helg!