Ho har spist dårlig og gått veldig stille i dørene… Ho begynner å bli ei voksen dame på snart 10 år, så jeg innså at ho trengte en sjekk. Vi fikk raskt time hos Linn, den samme veterinæren som jeg har brukt til Småtassene. Linn har bytta navn fra Lokalvet til Dentavet og flytta til store, fine lokaler, sentralt inntil rv 7 på Gol.
For en katt som er vant med å gjøre akkurat hva ho vil, var ikke dette en drømmesituasjon…
Det gikk greit å få henne inn i reiseburet, men ho satte seg kraftig til motverge da vi skulle løfte henne ut av derfra 😅
Linn visste råd, og noen min seinere var Stripa helt avslappa.
Ho ble sjekka fra topp til tå - tennene så bra ut, og ho hadde ingen feber. Ho er litt tynn, men alt kjentes egentlig normalt ut.
Vi ble enige om å gi henne en markekur, og ev noe kvalmestillende - i første omgang. Det er altfor lenge siden ho har fått markekur, og denne katten er som kjent en jeger av første klasse.
Ho skulle nok hatt markekur for lenge, lenge siden…
Stripa sov hele vegen heim, og videre utover dagen.
Ho sov fremdeles da jeg dro til Noresund for å spinne sammen med damene på Vinna.
Da jeg kom heim, litt tidligere enn normalt, var Stripa skrubbsulten!
Den nye maten sin ville ho ha i fred 😅
Det var lenge siden ho hadde vært med oss på tur, men på kveldsturen ville ho bli med!
Ho gikk så stolt fremst i køen, med halen rett til værs.
💓
Det var ett godt tegn!
Slik gikk no den fridagen!
Idag satser jeg på at alt går som det skal, og drar på jobb om litt.
🐱🐱🐱
PS. Før i tida skulle både katter og hunder ha regelmessig markekur, med det anbefales ikke lengre. Men la det ikke gå år imellom, hvis katta di er en like god musejeger som katta mi 🐭
Ta gjerne en tur til Dentavet - der er Linn å finne
noen ganger lurer jeg på om jeg har litt for mange hobbyer...?
Først og fremst er det hunder som opptar tida mi… og turer i skog og fjell..
Det har vært ett tydelig værskille den siste tida, og vi har kosa oss på småturer i Bergheim
Kuldegradene har holdt seg nede i bygda, bortsett fra en dag. Snøen ligger fremdeles rundt husa, mens skogen oppi lia står svart.
Det har vært lettere å ta seg fram i skogen, enn å traske på en isete veg.
Så da vi gikk opp til utsikten her om dagen, tok vi snarvegen gjennom skogen forbi Plassen til Tassen.
Oppi vegen hadde det rast ut store steiner, ettersom sola og varmegradene har tint opp marka.
Det er ikke første gang det er snøfritt på Utsikten i januar, men jeg syns egentlig det er litt stusselig.
Vi snudde i svingen nedom Finneset.
Der blei fristelsen for stor, til å slenge seg ned i lyngen og spise appelsin
Da sola gikk ned bak Ryfjell, tok vi den korteste vegen heim igjen.
Da hadde Småtassene fått springe fra seg, og jeg kunne sitte i fred og ro med tægerbinding
og god samvittighet resten av dagen.
Jeg er veldig glad i å ta bilder også…og det er en av grunnene til at jeg fortsetter å blogge år etter år.
Det er i bloggen jeg legger ut de bildene jeg liker best,
eller som er spesielle for meg på en eller annen måte.
Altfor ofte er det vanskelig å velge ut bare ett bilde, så jeg har tusenvis av bilder lagra på mobilen også…
At jeg som nesten aldri reiser noe sted, kan føle at jeg opplever så mye på turer rundt om i bygda,
er sikkert uforståelig for de fleste.
Men jeg syns vi har mange små og store perler i Bergheimkroken - til alle årstider.
Og ingen dag er jo lik, så det er bra nok for meg her.
Det er så flott lys nå om dagen! Og så herlig nå som sola har vendt tilbake og dagene blir lengre og lengre.
En kunne jo ønske at døgnet ble lengre også, men 😅 kanskje Trump fikser det…
Hobbyer, ja.
Hundene elsker lukta av ull, men det som ofte har forundra meg, er at ikke Bjørn reagerer negativt 😅
Etter at jeg ble noenlunde frisk, jeg mangler fremdeles smak og antagelig luktesans, har jeg fylt stua til randen med alt jeg har lyst til å drive med. Kreativiteten har bobla over!
Når jeg ikke spinner eller strikker, binder jeg tæger eller blogger…
Jeg lurte litt på å dra fram malesakene også en dag, men støvsugeren "vant".
Det var en nødvendighet.
Det har passa meg utrolig godt å ha ei hel uke fri, og den nye turnusen med bare tre arbeidsdager i uka,
ser veldig bra ut, må jeg si!
Øyvind
Uimotståelige Øyvind har vært her i tre måneder, og jeg stortrives med alle nykommerne i kaninhuset. De har det bra, og det kan ikke falle meg inn å slutte med en så koselig hobby.
Og hønene som verper på harde livet igjen… Jeg har seks islandshøner, den eldste er snart 10 år.
I går fikk jeg fem egg - slå den!
Dyreholdet gir meg både livskvalitet og energi. Slik føles det. Jeg kunne ikke unnvære noen av dem.
Kanskje bortsett fra hanen..
Han hoppa rett på meg en dag da jeg skulle servere dagens snacks, i bytte mot egg. Tulling.
Jeg har veldig mye angorafiber. Det har hopa seg opp i løpet av disse ti åra som kaninbonde. Men jeg skal nok få brukt opp det meste ettterhvert. Jeg syns det passer bra å spinne angora sammen med den fine lammeulla jeg har fått, det blir ett anvendelig "luksusgarn". Så jeg skal prøve å spinne opp mest mulig i løpet av vinteren, slik at jeg kan plantefarge til sommeren.
Jeg fikk ny kokeplate til jul, og jeg har fått tak i flere brukte kokekar, så det skal ikke stå på utstyret!
Jeg kjøpte meg sopptørker også i høst, med tanke på soppfarging, men rakk aldri å teste den - soppsesongen var over før jeg fikk sukk for meg 😅
Tyder det på at jeg har for god tid kanskje - siden jeg drømmer om å gjøre så mye?
Eller er jeg bare bortskjemt?
Men jeg vantrives sterkt når jeg ikke får brukt meg. Det å skape noe, er veldig viktig.
Og kvalitetstid ute i naturen sammen med hundene, det er livsviktig!
Jeg blir deppa, sur og vrang av å måtte følge klokka hele tida,
men jeg sløser ikke med verken tid eller penger. Vil jeg si 😅
Min aller første tæger-brosje ble til i løpet av mandagen, og jeg ble så stolt! Bjørg må nok hjelpe meg med å forbedre festeanordningen på baksida, men ellers er jeg fornøyd.
Kvelden etter ble det en øredobb i tæger! Jeg fikla fælt med de tynne røttene i begynnelsen, men så gikk det bedre etterhvert. Jeg har ganske stor tålmodighet når det gjelder denne type pirkarbeid 😅
Jeg har noen gamle ødelagte perler liggende, og nå kom den ene til nytte. Det var bare å lime den på
Nei, en skal aldri kaste bort en eneste lort!
I dag var det den siste fridagen før arbeidshelg, og jeg måtte ta en tur for å besøke mamma. Ho spratt opp da jeg kom, og var veldig glad for besøk. Humøret var på topp, som vanlig. Ho fyller 96 år om noen dager, og kan knapt tro det sjøl.
Og i kveld gjorde vi noe jeg ikke har gjort på minst 20 år, vi dro på kino!
Skal hilse fra naturen var en fantastisk sterk og gripende film av naturfotografen Asgeir Helgestad. Det er en kjærlighetserklæring til naturen - en film alle burde se.
Spesielt skoler, politikere, og profittjagende utbyggere burde kjenne sin besøkelsestid!
Skal vi virkelig finne oss i at norsk natur ofres, bit for bit, i ett rasende tempo? Villrein fortrenges fra sine leveområder, fjordene våre forurenses av tonnevis med gruveavfall, bare 1,7 % av skogen i Norge kan kalles urskog, klimaet forandres fortere og fortere!
Vi må snart innse at nok er nok, forbruket må ned, ikke opp opp opp
Denne filmen var ett sterkt innlegg i kampen mot naturtap, og jeg innser at naturvern kommer til å bli viktigere og viktigere for meg.
Hedalen kunst og husflidslag har ett tettpakka program i 2025, og tre lørdager er satt av til tægerbinding denne vinteren.
Jeg er vel heldig som får bli med Tægerdamene i Hedalen på disse koselige treffa på Fjellsyn.
Det hadde vært mildvær i mange dager, og vegen til Hedalen var speilblank.
Men det skulle mere til for å holde meg unna!
Heldigvis var det godt strødd og ingen trafikk, så turen over Teinvassåsen gikk smertefritt.
Jeg hadde ikke gjort noe siden sist vi møttes. Det er ikke viljen det har stått på, men døgnet har rett og slett hatt for få timer, og energien har ikke akkurat vært på topp. Derfor er jeg så glad for å få være med på disse treffa, der en kun konsentrerer seg om tæger en hel dag.
Alle arbeider på flere ting samtidig. Tynne tæger bløtes fortere opp, slik at arbeidet kan begynne, mens en venter på at grøvre røtter skal bli mjuke nok til å arbeide med. Her sløses det ikke med verken tid eller tæger.
Den er helt nydelig, full av flotte, inspirerende bilder og forklaringer på mange forskjelige teknikker - men en lærer aller best av å sitte sammen med damer som kan sitt fag.
Kirsten skal lage kurv. Og mønsteret vokser sakte men sikkert fram
Dette skal bli en brødkurv, Her får ho brukt ganske grove røtter - de har en gjerne mest av.
Bjørg skal også lage en kurv. Det skal bli en stor kurv med hank. Ett evighetsarbeid, men Bjørg er ei utrolig dame som rekker alt!
Jeg fortsatte på stjerna som jeg begynte på - uten mål og mening - i 2023...
Jeg hadde bygd på den noen omganger, da vi møttes før jul.
Det var da de foreslo at det måtte bli en liten kurv 😅
Så Bjørg satte meg i gang med hanken den gang, men jeg rakk ikke å gjøre den ferdig i 2024
4.5 time på Fjellsyn gikk for fort denne gangen også, og jeg kom bare nesten i mål, gitt 😅
Vi rydda opp og pakka sammen, takka for oss og reiste hvert til vårt.
Neste treff skal være lørdag 1.mars - da ses vi nok igjen!
Jeg kjørte rett tilbake til Orrebu, der Bjørn hadde forberedt "middag"
Vegen opp var speilglatt!
Det hadde minka fælt på snøen på Orrebu, og takraset som hadde fylt terrassen, hadde nesten forsvunnet av seg sjøl.
Småtassene sprang oppå skaren.
- mens de venta på at middagen skulle bli servert
Vi markerte åpningen av Friluftslivets år, ved å grille baconpølser ute i det fri 😋
Dagen ble avslutta med en nydelig solnedgang.
Jeg måtte stoppe bilen ved Grunntjern, for å gå ut og ta bilde
Naturen, altså 😍
Det var godt å slappe av da vi var vel heime igjen 😆
Dagen etter satte jeg meg til med den vesle kurven min igjen, og nå ble den ferdig, tror jeg 😊
