torsdag 29. november 2018

Kontraster

 Black friday - kiss my ass 😂


Høgdefjell - here we come!

Det var ikke folksomt på fjellet denne dagen, det var det ikke.


Men de som sto i handlekø, kunne bare ha det så godt!


En bedre dag enn dette, kan ikke kjøpes for peng'.


Jobbehelga var lør-søn-man denne uka,
 og derfor er det vel ikke rart jeg blir døgnvill...?


Jeg trodde jeg hadde min siste kveld i akvariekroken i går. Jeg har nemlig bestemt meg for å gi bort hele greia. Men han som skal få det, kunne ikke komme før til helga likevel, så da blir alt som før her i enda noen kvelder.
Det blir litt av en jobb å rigge ned alt sammen.
Greit at det blir litt mildere i været når vi skal fly ut og inn med vannbøtter og fisk, så det var nok lurt å utsette det litt.

Det har vært "skikkelig" kaldt i det siste.
Jeg kler meg som om jeg bor på Nordpolen, og måtte flire da jeg kikka ned på meg sjøl - da jeg skulle skifte vannbøtta hos hønene.
Ingenting å si på fargekombinasjonen!

Dette er altså fingerlausene som ble farga med den gamle navlelaven her om dagen...
Farga blei overraskende sterk! 


Kveldene er gode og lange uten den forbaska tv'n, og jeg har strikka noen små angorasokker.
Disse er kjempeenkle å strikke, her er oppskrift.

 Kveldstimene går med til å fyre, høre på lydbok og strikke.
Det er så koselig, atte!
Jeg har begynt å lage noen julegaver, men har ingen julestemning overhodet.
Og jeg skal ikke kjøpe mere jule-marsipan, for den blir bare spist opp.

I går kjørte vi ned til Strøen.
Det var ubeskrivelig vakkert, det glitra overalt!
Ett skarve bilde kan ikke gjengi virkeligheten - naturen skinte i sølv.


Jeg føler en slags rus når jeg står på demningen og ser nedover Strøselva

Jeg er nok avhengig av dette her

 Denne elva og denne naturen setter følelsene i sving.
Vilt og vakkert


Varmt og kaldt


Rimfrosten fra elva dekka alt

Den spesielle raslelyden når rimfrost drysser, hvordan kunne man glemme?

Iskrystaller glir lett ned, på tross av sylskarpe kanter



Badeplassen min...


 Det var godt å komme inn i varmen til kvelds.


Dølahytta var varm og god, så jeg måtte ta meg en blund,
før jeg i det hele tatt kunne tenke på å reise heim.


Men vi måtte vende snutene våre heimover til slutt.
Takk for nå, Vassfaret!



 I går tror jeg vi såg sola for siste gang på Bergheim, for i år.
Den sto så lavt på himmelen kl 10.20.

Nå har det begynt å snø.
Jeg er spent på føret i morgentidlig...

fredag 23. november 2018

Ett superraskt blogginnlegg følger;

Jeg har hatt to fridager.
I går fikk jeg besøk av en kjærkommen gjest fra Tuddal - tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom!
Det var grått og kaldt ute, og jeg gjorde ikke mer enn jeg måtte. Når jeg tenker tilbake, så forstår jeg ikke hva jeg rota med hele dagen, for jeg var ikke i seng før laaangt over midnatt, da heller.

Men idag var vi på tur med mamma.


Det var småkaldt, men været var helt nydelig!

 Tassen koste seg ekstra mye i det kvitrima grasset.

Vakre Lykkeliten 💓


Det var kvitrima på Rime 😅


Vi fant oss en plass i sola.
 

"Du og jäg, mommo"

Kjærsleik😘 -og gjensidig respekt, 90 åringene imellom


Mamma reklamerte for "Rett i køppen",


- ho fikk virkelig sans for den søte drikk - og måtte kjøpe seg ei pakke da vi var på butikken etterpå.


Jeg hadde med speilrefleksen på turen idag.


Og gutta poserte, så lenge jeg hadde godteri i lomma...


Ingen andre som har så fine gutter  💓💓


"Heksekost og blå, blå himmel"

Etter en time eller to, rusla vi en snau km tilbake til bilen.
Mamma fyller ikke 90 før i januar


Så stakk vi som nevnt på butikken og handla litt, før jeg kjørte henne heim igjen.
Da hadde sola gått ned og vel så det.
 Det var veldig god timing i dag - jeg kom tilogmed tidsnok til Kiwi's personalmøte.
Der skal det skje lite tå kort framover - spennende!

Jeg strikka ferdig enda ett par fingerlauser igår, det gjorde jeg, det.
Og så henta jeg navlelaven som har stått i kjelleren i fire år, og putta fingerlausene oppi gryta.
Resultatet blir klart imorgen...

 Å jo - å så har jeg fått en kjempekoselig hilsen fra vesle Tino!
En vakker blomsterbukett - og ekstra fin konfekt, som jeg har spart til helga...


Da vi gikk måneskinnstur ved midnattstider, var det 8 kuldegrader.
Og nå er det jaggu'meg fredag igjen!

onsdag 21. november 2018

Livet går videre :)

Søndagens dessert var heimelaga sviskekompott med fløtemelk
😋


Jeg kan vel ikke påstå at det ser så veldig delikat ut, men det er en god gammeldags dessert som er såre enkel og lage.
Jeg skal heller ikke påstå at det er vanlig med dessert her i huset, 
verken til helg eller hverdags.

Sviskekompotten ser forhåpentligvis likevel noe mer appetittelig ut enn bildene under, men det er de det hele dreier seg om, egentlig...
Den gule guffa kan skremme vettet av hvem som helst, og det var grunnen til at jeg sendte inn avføringsprøvene. Nå snakker vi selvfølgelig HUND
...LUNDEHUND...

   

Jeg har "forska" litt.
Magesjuka begynte dagen etter bursdagen hans den 6.november, og varte noen dager. Avføringen var noenlunde bra da vi sendte inn prøvene, men dagen etter så kom den guffa.
Og det var faktisk da det gikk opp ett lys for meg.
Kylling! Tassen må reagere på kylling!!!
Nå har han fått kun torsk og ris noen dager, pluss oppbløtt tørrfor; Symply m lam - og nå er avføringen så og si normal igjen!
Og i dag tidlig ringte veterinæren og fortalte at det fanns ingen tegn til parasitter eller skumle bakterier i avføringsprøvene. Ingen Giardia å spore, alt var i orden.
Jeg fortalte ham hva jeg hadde "oppdaga", og han sa seg enig i at han trolig reagerte på ett eller annet. Derfor var det riktig å utelukke f.eks kylling, og se om det ble en bedring.
Og bedringen ser jeg jo allerede. Trur eg.
TVI TVI!
Irriterende at jeg ikke har sett sammenhengen tidligere, da hadde jeg spart oss for mye fortvilelse og mange bekymringer. Men men. 
Gjort er gjort, og spist er spist.


Vi fikk endelig kjøpskontrakten i posten, og nå er alt signert og videresendt, så alt bør være klart til overtagelse den 1. desember!!!


Det var deilig å komme seg bort litt på søndag. Jeg hadde tenkt meg ned til Strøen, men turde ikke kjøre nedover på den isete vegen.
 Orrebu lå laglig til for ett besøk igjen!


Sola skinte og alt var helt topp.


Alt har laga seg til det beste.

Jeg tenkte på Tino, og det var jo en deilig følelse!

Og så var jeg så sikker på at jeg endelig hadde finni årsaken til Tassens mageproblem!

Deilig å tenke på at jeg slapp den sjauen igjen, både med panakur-behandling og smittefaren som parasitten medførte.

Vi gikk omkring på de hardfrosne myrene rundt hytta, og jeg kjente at jeg allerede har blitt veldig glad i dette området.

Det er egentlig veldig bra at snøen kom og gikk!

Mathisen kom, og jeg spanderte medbrakt kakao,
 og der blei vi sittende ute til sola gikk ned.


 Om snaue to uker får vi nøkkelen...
😊

Fillip begynner å bli stor gutt!
Jeg har nok ikke fått stelt så mye med ham som jeg hadde tenkt, men han er en veldig grei fyr! Alle tre kaninene har god pels, og det passer bra nå som det begynner å bli kuldegrader om nettene.

 Tassens pels er jo ekstremt mye bedre enn for kort tid siden også!


Kykle og damene er temmelig rufsete i fjørdrakta, og i dag fikk jeg rufsa skikkelig opp i hønsehuset. 
Trillebårlass på trillebårlass med sagflis, møkk og fjær blei skuffa ut, og etterpå fylt opp igjen med rein og fin flis - og det lukta så godt!


Nissen i uthuset satte igang med å lage ny hønetrapp, da jeg uttrykte min fortvilelse over hvor møkkete den gamle var..


Hønene fikk ny trapp, ny flis, ny sand og nytt høy.
Høy må de ha i verpekassene, og så liker de å ha en haug på gulvet, bare for å rote i.

Hønene driter ned veggen når de sitter på vaglen om natta, men jeg kunne ikke vaske veggene nå, så seint på høsten. Det hadde aldri tørka. Derfor ser det fremdeles litt jævli ut, men det får gå. 

 
Du får nyte tilværelsen mens du kan, Kykle!

ps. jeg må slenge med den vesle filmsnutten av Tino, Tassen og Nalle på veg heim. Den er ikke all verden, men den er ett koselig minne. Og se hvor lett Tino tripper heimover, etter sju dager på rømmen.
💓💓💓