tirsdag 31. oktober 2023

Fri-helg

Den siste helga i oktober blei fin, den.


Lørdagen begynte veldig rolig. Bjørn var på Orrebu, så jeg fikk ikke servert kaffe på senga 
- men jeg sto opp og la i ovnen og etter at hundene hadde spist, koste jeg meg med kaffe og frokost ved kjøkkenbordet.
Det ble fort varmt i huset, så jeg tok meg tid til å strikke litt 0gså, før vi gikk en liten tur.


Tassen syns det holdt i massevis å gå veslerunden. Runden tar vanligvis toppen ett kvarter, men i det siste har vi brukt nesten dobbelt så lang tid. Tassen vil helst være hjemme, men han trenger å bevege seg litt - så den turen må han surmulende henge med på. Etterpå fikk han resten av frokosten sin servert, mens vi la ut på ny tur, Findus, Tølle og jeg.


Det ble en tur på gamle trakter.
Noen hadde faktisk rydda opp i trærne som lå hulter i bulter etter stormen for to år siden! 
Det var ihvertfall mulig å ta seg fram på ett vis😅


 ...og den siste kneika opp til Nallenatten, var nesten akkurat som før!


Det var utrolig kjekt å stå der igjen!


Rart det der, hvordan hundene går helt ytterst utpå natten for å se på utsikten - eller vise seg fram.

Jeg hadde nesten gitt opp å komme hit igjen, så jeg var veldig fornøyd med å sitte der.


 Jeg veit at det fremdeles er bortimot uframkommelig i den andre enden, derfor valgte jeg å prøve en ny vri for å komme videre denne gangen. 


Vi gikk rett oppover berget, med kurs mot Tøllekøllen. Det lå noen trær der også, og vi måtte over og under rotvelter, balansere på fjellhyller og ned på alle fire både her og der - men - 


VI KOM OPP PÅ TØLLEKØLLEN, VI!


Det ble tidenes rundtur; Nallenatten - Tøllekøllen - Plassen til Tassen 👍


Da vi kom hjem, var Tassen svært så hemlighetsfull.
Det kom for dagen etterhvert, at han hadde hatt besøk av sjølvaste Gry mens han var aleine heime!
Jeg trodde nesten han hadde drømt, men det var jo typisk det, at ho skulle komme på besøk mens vi var ute på en liten tur.


Søndagsturen begynte ved Pålsbudammen


Det var 5-6 kuldegrader, men vi holdt varmen oppover lia.


Bjørn og Tassen danna baktropp, som vanlig 😅


Ingen sak for meg som har to trekkhunder.


Det var ganske tett skog hele veien, lite utsikt underveis, 
men trærne hadde pynta seg og stien var brei og fin 


Brått var vi ute av skogen.
Da gjaldt det å finne ei bjørk med ett pet-rør, før det var for seint 😅


Når sant skal sies, så var det Bjørn som fikk øye på cachen ved Turrhaugseter først,
 men han venta høflig med hundene mens jeg signerte loggen - som førstemann!


Her var det virkelig fint!


Yr hadde meldt knallvær og sol denne dagen...


Vi tenkte vi skulle slå oss ned oppe ved setra med en kopp varm kakao.


Vi rakk såvidt å nyte den fantastiske utsikten.


og synet av iskald rimfrost


Tassen stakkar, han syns ikke noe om denne turen.
 Han sto stiv som en pinne og ville verken att eller fram.


Vi vart fort enige om å spare kakaoen til vi kom tilbake i bilen, og ikke bruke mer tid enn nødvendig her oppe. Jeg skulle gjerne tatt flere bilder, men det får bli en annen gang... 
Kanskje en dag når sola skinner på ordentlig 😆


Jeg er ikke helt sikker på om Tassen stivna i kroppen pga kulde, eller om det var pga av to lag med klær
- men han fant seg ihvertfall i å bli bært store deler av veien ned.
Uffameg, jeg får så vondt av den vesle kroppen 💓

Vi tok en stopp innom den høyteknologiske Joker Tunhovd, bare fordi vi var nysgjerrige på hvordan den døgnåpne dagligvarebutikken fungerte. Utrolig morsomt at det går an! Vi handla noen småtterier, men tok sjølve handelen på Kiwi i Nesbyen. 
Vegen gjennom Rukkedalen var forresten ett sørgelig syn etter at Hans herja vilt i dalføret for snart tre måneder siden. Der gjenstår utrolig MYE arbeid før den vegen har to kjørebaner.


Det gjensto derimot ikke mange Stolper i Nesbyen, så jeg tok de aller siste som lå langsmed vegen, før vi kjørte heim til Bergheim. Så alt i alt må jeg si meg veldig godt fornøyd med søndagens fangst,
-  både FTF og full pakke på Stolpejakt!

Ikveld, på den siste dagen i oktober, skal jeg på spinnetreff i Krødsherad. 
Det blir koselig!

🦇⛄️🦇⛄️🦇

 NETTENE I OKTOBER 

"Nettene blir logne og ly slik seint i oktober

når lauvrivarn'n har herjet fra seg inni liene,

bjørkegreinene står svarte risset i det høge blå

lik brister i gammelt porselen.

Og stjernene på himmelen blikrer ikke lenger og skjelver redd,

de brenner klare og rolige,

de svaier som flammen på talglyset

der han bestefar satt 

innpå kårkammerset sitt

og vendte varsomt blar i Bibelen i kvelder for lenge sia."

 Hans Børli

fredag 27. oktober 2023

Det er ingen skam å snu


Forrige tirsdag fikk jeg meg en fin tur.
Jeg hadde ingen bestemte planer for dagen, men jeg måtte jo utnytte en fridag med sol. 
Det ville bli ei stund til neste mulighet. Jeg sa til Bjørn at jeg kunne tenke meg en tur til Nyseternatten.

Men da jeg kom opp til Dypilen, var det så surt og kaldt, at jeg mista lysten på en fjelltur. 
Det er ingen skam å snu 👍🏼


Mine firbeinte venner hadde ingen innvendinger da vi parkerte ved Mortetjernhaugen, og la ut på tur innover i skogen.


Det er ikke lange stubben fra Mortetjernhaugen til Tjernset


Stien videre inn til Tjernsetlia, står ikke på kartet, men det er helt grei å gå - litt steinete, bare.


Tove og jeg gikk en fin runde her for ett par år siden.
Da Urdelia dukka opp i bakgrunnen, dukka ideen opp om en ny vri på turen...


På en måte hadde vel idèen ligget i bakhodet hele tida, og når vi først hadde kommet inn hit igjen,
 så måtte det vel bli ei råd


Denne stien sto på kartet, men det tok litt tid før jeg kom på rett spor. Deretter var det ingen sak.


Endelig fikk jeg se båthuset på nært hold, og Tjernsetlia fra andre sida 😊


Herfra var stien mest som en vei - og vi burde jo fortsette videre, tenkte nok han Findus 😅


Som tenkt så gjort - og slik kom vi oss fram til Urdelia


Det var vel en lun og trivelig plass!


Plassen ble tatt godt vare på, det var så velstelt og fint at det var en fryd å se.


En kunne vel sitte her og kose seg ved synet i timesvis.


Mens vi spiste niste, tenkte jeg at her kunne jeg bodd. Ihvertfall hele sommeren og til langt utpå høst.


En mer strøken utedass, skal en lete lenge etter.
Tilogmed det utskjærte hjertet på døra, var langt over gjennomsnittelig fint utført!


I følge kartet, fortsatte stien gjennom grinda, og  videre til Heimstølen.


Tja, vi kunne jo prøve...
Det var nesten litt vemodig å gå fra den fine setra, men om vi skulle lage oss en rundtur - var det på tide å gå. Det blir fort mørkt nå på høsten, men om vi kom oss greit til Heimstølen, ville resten av turen bli på vei, så


Stien viste seg å være kjempefin!


Lundegutta var mest opptatt av spor. Det hadde nok vært elgjegere og det som verre var her 😅


På denne myra hadde alt vært vel tilrettelagt for elgen også.


Dette var tydeligvis en gammel sti mellom setrene, og som fremdeles ble holdt i skjønneste iorden


Det gikk lekende lett, helt til terrenget begynte å halle nedover mot Heimstølen.


Da kom vi inn i hogstfelt.
Stien var ikke merka, men ved hjelp av kartet (og Tassen), holdt vi oss på "stien". Den hadde nok ikke vært like grei å følge motsatt vei, for en som ikke hadde gått der før. 
Men Tassen er veldig flink til å finne stier, altså😉


Det ligger flere gamle støler på Heimstølan.


Nysgjerrig som jeg er, så måtte jeg jo gå oppom den første vi kom til.


Så fine tømmervegger 😍


De venta og lurte på om sekken var tom, tror jeg..?
 Det hadde vært fint å slå seg ned litt på setervollen.

Denne setra lå litt for seg sjøl, og skogen vokste høgt omkring. En gang hadde det sikkert vært åpent og fri sikt til de andre setrene.


Bare "ett steinkast" lengre ned, lå det enda ei seter. 
Den var enda mer attgrodd, og bare seterbua sto igjen.
Så kom vi ned på vegen

 

Det har nok vært masse liv og røre på setrene på Heimstølen en gang i tida. Det er liksom så romslig og flatt her, til å være ei setergrend i nedre del av Hallingdal

Så kom vi til den siste setra. Jeg måtte kikke bortom der også...


Petter har vel ikke glemt førjuls-turen vi hadde hit for lenge siden, han heller 
- dengang da Doffen og Tassen var ett radarpar!


Det var andre tider, det Tassen.
Nå merka jeg på ham, at vi hadde gått i lengste laget.


Vi unnte oss ei lita kvil, før vi begynte på de siste langtekkelige kilometrene på grusveg.


Vi fulgte skjema, og sola fulgte oss. 
Men Tassen måtte sitte på armen med jevne mellomrom, og det hadde han merkelig nok ingenting imot.


Det gjorde godt å se bilen igjen, men det blei en litt vemodig avslutning på en utrolig fin rundtur. For Tassens del, burde jeg nok snudd i Tjernsetlia. Han går lett i skogen, men det er verre for en gammel hund å traske langs veg. Når sant skal sies, så kjenner jeg jo det på meg sjøl også.
 Jeg må huske på det til neste gang; det er ingen skam å snu😌


I dag har vi hatt en etterlengta fridag, uten noe spesielt på programmet. Det skal bli godt med en rolig kveld foran TV, etter 7 kveldsvakter. 
Snøen ligger langt nedover Ryfjell, og vi har bare gått vesle-runden idag - men det blir vel en liten tur seinere ikveld. Det er koselig med slike mørke høst-kvelder. Jeg har fyr i ovnen og skal lage meg god mat snart - jeg har lagd dessert som står og godgjør seg i kjøleskapet, tilogmed! 
- og jeg har en masse håndarbeid som det kribler i fingrene etter å ta fatt på... 
På tross av all elendighet i verden - er det ingen skam å kose seg når en kan heller😉

GOD HELG!