Hege meg her, og Hege meg der :-)

Nå har jeg jobbehelg, og dagene går i ett. 

Jeg har ikke overskudd til så mye mer en akkurat det jeg må, når arbeidsdagen er over. Det eneste jeg virkelig MÅ, er å ta meg av hundene, og det kan virke som om begge er slitne etter å ha passa huset alene en hel dag. Så hvis jeg foreslår en liten blund på sofaen, er de enige i at det er en god ide.

Nalle har omsider hevda sin rett på den største hundesenga.

Han har ofte problemer med å få lagt seg godt, det er tydelig at den stive bakparten plager ham en del. Det er ikke så greit å bli gammel, verken for folk eller dyr. Han får en smertestillende tablett en gang i blant, i noen perioder slik som nå, får han en hver dag. Det er liksom ingen vits i å spare på dem, og han skal ha det best mulig på sine gamle dager. Jeg har nok tenkt at behandling kunne kanskje hjelpe, men han er så pysete når andre skal gjøre noe med kroppen hans, at det hadde antagelig bare blitt stress. Jeg tror vinninga ville gå opp i spinninga.

Men han har bytta tørrfôr igjen. Han får det beste de kunne tilby på Hønefoss Dyrehospital, Virbac Joint & mobility. Han liker det veldig godt, og spiser sine to daglige måltider uten dikkedarer. Så får vi se om det kan ha noen effekt.

Tirsdag hadde vi besøk av dattera, ho Tussi.
 Ho forventa seg nok ett litt bedre traktement enn noen "skarve knotter"...

Det lukta jo vaffel lang vei!



Nalle snart 13, og Tussi snart 10

Pappa, følg med! - så får vi sikkert vaffel!!

Eller kanskje de skulle ligge??

Vaffelsniker kan gjøre det meste for å få en liten vaffel :)


De to er så like...

I det ene øyeblikket vil de være ute, i det andre inne

En av grunnene til dette storfine besøket, var at Hege har behov for litt starthjelp. Jeg var nemlig utspekulert nok til å gi Hege og Sturla en gammel rokk i bryllupsgave da de gifta seg i høst. Med to lapphunder i hus, Tussi og Kuling, har de mer enn nok ull å ta av, så nå var det på tide å få fart på rokkefoten.

Hege har dessverre sine begrensninger, det vil si to albuer som ikke fungerer som de skal - men jeg tenker, at hvis ho setter gubben i gang med å karde tuller, er de to sikra en trivelig alderdom. 

Nesten litt romantisk, syns jeg. 

Hege nr.1 var lærenem som få, så dette var meget lovende. Jeg håper vi får oss en spinnekveld sammen i løpet av vinteren, for dette var koselig.
Velkommen tilbake!



På torsdag fant vi ei pakke i postkassa, da vi kom tilbake etter dagens første luftetur.
Meget spennende!

Det var ulla til lapphunden Happy.
Jeg satte igang med å karde og spinne med det samme.
Noen små dotter saueull ble lagt på karden, de kardes sammen med en større dott Happy-ull - og blir til fine tuller.
Jeg tipper jeg bruker omlag 30 % sau...

Dagen gikk sakte framover, og Nalle holdt meg med selskap.

Jeg skrev ett innlegg i Lapphundstikka før jul. Der sa jeg at de som ville, kunne sende meg 100 g lapphundull, så skulle de få tilbake garn - som de kunne lage votter eller pulsvarmere av, og ha som ett håndfast minne om hundene sine.
Dette vil jeg gjøre fordi jeg fikk en rokk i gave i høst, og jeg vil at den gaven skal komme flere til gode.

Jeg måtte sette en grense, ca 100 g pr pers, ellers hadde jeg aldri hatt sjanse til å bli ferdig. Det er mange som samler på hundeulla, og det er så synd at ikke flere prøver å spinne sjøl! Det er jo så koselig.
😊
Jeg skal ikke bli arbeidsledig denne vinteren heller

Så her får du arbeidet med Happy's ull dokumentert, Hege nr 2. 😉
Foreløpig er det bare en tråd. Det må være to tråder som tvinnes sammen, før det kan kalles garn.
Og jeg har tenkt å strikke ett par Happy-votter 💓
Følg med, følg med...

Fornuften råder?

Her er mitt barndomsparadis...

Bestemor og bestefar satte opp det vesle huset og den vesle låven en gang for lenge, lenge siden. Mamma, pappa, søstera mi og jeg flytta fra Geilo og inn i det nybygde, store huset i 1972, det året jeg begynte i 1.klasse - sammen med Kari, Mona, Ingun, Anita, Turid, Rolf, Roger, Jens, Ole Eilev, Vidar og Per Olav. Lærerinna vår het Marit Jorde, men henne kalte vi bare Frøken. Jeg likte meg godt i barneskolen, men av forskjellige grunner ikke fullt så godt i ungdomsskolen.

Jeg flytta på hybel i Gol for å gå på Hallingdal Gymnas i 1980, så det blei bare 8 år med addresse Flå - likevel føler jeg meg som fløværing. Jeg bodde faktisk lengre i Gulsvik etterpå - Gulsvik er ett tettsted i Flå kommune, men det ga meg aldri rett til å kalle meg for «Gøshviking» (Gulsviking;)

Rart det der! 

Den gang syns jeg Flå var ett stusselig sted, det var først i voksen alder jeg fikk øynene opp og så hvor naturskjønt det er i denne vesle bygda, den første i Hallingdal.

Nå har vi bodd i Bergheim i Nes kommune i snart 18 år, men nesning blir jeg aldri.

Det vil jeg ikke bli, heller 😉

Mamma er og blir hemsedøling, sjøl etter nesten 50 år Flå...

Vi skjems slettes ikke av å si at vi er temmelig godt kjent i denna bygda, og på søndag tok vi turen opp til Hangstjedn igjen.

Vi rusla litt i vegen, før vi slo oss ned i gapahuken.

Gutta Boys kunne nok tenkt seg en litt lengre tur på denne fine dagen, men de slo seg til ro med tingenes tilstand.

Nalle liker egentlig godt å ta ansvar for mamma, han.

Etter noen timer i sola, kjørte vi ned til hotellet i Flå, fordi mamma insisterte på å spandere middag på meg. Vi valgte Dagens til 169,- , som besto av svinestek med rødvinsaus, stekte poteter og knasende sprø grønnsaker + salatbuffé + kaffe og dessertbord!

Kjempegodt var det.

Fløværingene har fått det til. Med god hjelp fra Olav Thon. 

Mamma og jeg tok forresten en svipptur oppom Veneli der Ringerike turistforenings Vassfarkoie sto, den som ble sponsa av Thon og bygd i 2007. Det var ett sørgelig syn. Det var Bjørn som satte opp hytta, og jeg kappa nesten all panel både ute og inne - så vi hadde mange timer der dengang. Hytta har hatt bra besøk hele tida etter åpningen, siden den lå så fint til og hadde veg helt fram. Men hva hjalp vel det når brannen ble oppdaga for seint, og det er  godt over ei mil ned til bygda. Brannbilene rakk ikke fram i tide.

Nå var alt borte 😔

Flå har gjennomgått en real makeover de siste åra.

 Jeg føler vel at ikke all utvikling er like bra, men folk trives i bygda, og det er viktig.

Da jeg dro heim søndagskveld, var det konstant møtende trafikk, og før i tida ville det vært nærmest umulig å krysse rv.7 gjennom sentrum. 

Takk og pris for rundkjøringene, tenker jeg da..

Jeg kom meg trygt heim til Bergheim, men dagen etter satte jeg kursen nedover til Flå igjen....



Jeg skulle bare ta en prat med Tone Lise på Notabene, men jammen blei jeg satt i arbeid med en gang...

Neste gang jeg tar turen nedover, skal vi skrive kontrakt. Det vil passe oss utmerket at jeg jobber der i bokhandelen noen søndager i måneden, og litt ellers om det er behov. Koselig arbeid tror jeg det blir, og litt ekstra å rutte med - blir rett og slett befriende deilig!

Jeg hadde tenkt å ta meg en skitur etter praten, siden værmeldinga var meget lovende.

Men dengang ei....

Fullstendig væromslag med mange varmegrader, vind, regn og hagl. 

Slukøret var jeg jo ikke - men jeg dro hjem.

Jeg satte meg ved rokken.

La på noen lokker saueull, og en god dott husky-ull...



Tror det ble omtrent 40-60, siden denne hundeulla viste seg å være ganske kort.

Men garn skal det bli!

Ja, og så gjorde jeg ferdig ett vottepar, med puddelmotiv! Hvor fornuftig var ikke det?!

Mønsteret var ihvertfall moro å strikke, og vottene kommer forhåpentligvis til nytte en vakker dag.



Ellers må jeg tilstå at strikkedilla muligens har dabba litt. Det blir neppe noe av de påbegynte påskevottene, f.eks.

Men fritidsproblemer har jeg ikke.

Tirsdag er ukas første arbeidsdag for meg. Idag fikk jeg ordna opp og bytta vann i flere akvarier..

 Det var ikke den travleste dagen, men det er aldri tid til å kjede seg i en dyrebutikk. 

Lothepus heter Skjeggagamen vår, han fikk servert de lekreste gresshopper og de ekleste larver.

og han var så fornøyd, atte. Gurimalla som han har vokst! Men han er bare barnet enda...

Nå gjenstår det bare å gi mine egne fisker nattmat.

Det er en ny arbeidsdag imorgen, og det er visst på høy tid å komme seg i seng.

Skrekkelig så fort denne tida går. 

Vårjevndøgn og greier - og jeg gleder meg allerede til helga! 

Slikt å gjøre

Jeg har ikke vært arbeidsledig den siste uka :-)

Jeg fikk en arbeidsdag ekstra fordi noen blei sykemeldt, og dermed var uka over før jeg fikk sukk for meg. 

Nalle og Tassen har fulgt med meg til Gol, og de eneste utskeielsene vi har hatt - er rusleturer rundt omkring i sentrumsgatene etter arbeidstid. Det syns de er umåtelig spennende, takk og pris - ellers hadde nok dette vært ei uke som gikk fort i glemmeboka.

Bilen er tilsynelatende friskmeldt igjen. Den starta iallefall uten å klage selv om det var -15 lørdagsmorgen. Skal se det hjalp med nytt dieselfilter.

Nalle holder koken i en snøhaug, for å si det sånn. Det er yndlingsplassen hans. Der kan han ligge i timesvis og speide etter noe å bjeffe på, så han er seg sjøl lik. 

Tassen holder seg der jeg er, men sånn med jevne mellomrom skaper han litt bekymring. Han spydde etter at han hadde fått medisinen sin sist helg, og dagene etterpå hadde han diare. Sånn skikkelig ekkel bløt avføring, etterfulgt av illrøde bloddråper i snøen. Jeg får så vondt i magen når sånt skjer. Og det har ganske sikkert han også.

 Etter noen dager med små måltider bestående av ihjelkokt ris og kyllingkraft, en dert zoolac til dessert, og biola med Sanofor og blåbær til kvelds - er magen hans fin igjen.

Jeg tror diarèen var en bivirkning av medisinen, så etter seks uker tør jeg ikke fortsette med den lengre. Vi hadde håp om å se en bedring av pelsen i løpet av disse ukene, men det skal mye godvilje til for å kunne si det har skjedd forandring - verken den ene eller andre vegen. Jeg kan liksom kjenne en liten skjeggvekst på de pelsløse flekkene, men slik var de muligens før han begynte med Sporimune også. 

Jeg er virkelig ikke sikker...

27.1.18

Flere "pels-bilder" i dette innlegget fra 12.desember...

Vi har ikke gjort noe utenom det vanlige denne søndagen heller. Vi gikk en skitur, for noen har vært så greie at de har kjørt opp ett spor med snøscooter nedpå jordene her! Det var en liten runde på ett par km, men vi fortsatte oppover bakkan og litt att og fram, så vi fikk turen til å bli rundt fem km. Da var ihvertfall Nalle fornøyd.

Det er innført ekstraordinær båndtvang i hele Hallingdal, 

og takk og pris for at begge mine var i bånd da vi kom på ferske rådyrspor idag! Det er ikke så veldig mye snø i skogen her, så jeg tror nok rådyra tar seg lettere fram enn hundene, men de har hatt en hard vinter fram til nå - og fortjener slettes ikke å bli skremt av laushunder. Gaupa har ganske sikkert redusert flokken, men den skal også ha mat - så det er en helt annen sak.

Jeg har strikka votter til meg sjøl, og tok dem i bruk idag. De passa akkurat MEN jeg bruker egentlig sjelden votter. Hendene mine er alltid varme.

Ulve-vottene er tegna fritt etter ett bilde jeg fant på ei strikkeside. 

Ulvene mine gråter.

Disse vottene blei også ferdige denne uka.

 Mønsteret er kjøpt fra Jorid Linvik design, og de var kjempeartige å lage. De er strikka i Finullgarn, og brodert med restegarn fra noe bunadsøm jeg dreiv med for Herrens mange år siden. Det kom plutselig til nytte det også.

Vottene skal gis bort og loddes ut i Nesbyens Katter's Lotteri 

Ett par sneller med Nalle-garn er gjort ferdig og klar til vask.

Ingrid hopper og spretter og er veldig fornøyd nå til dags, og jeg har kost meg med ulla hennes.

Vanligvis karder jeg ikke angora-fiberen, men denne gangen blei den blanda med helt fersk saueull - og det vart til fine tuller.

Det lukta sau, og spinninga gikk som en leik.

  

Her om dagen fikk jeg en pose med enda en ny og spennende lukt...

Tassen blei veldig nysgjerrig, og jeg var spent, jeg også.

I dag var det på tide å prøve, men den viste seg dessverre å være ganske umulig å spinne av, papillon-ulla. Den var tovete, tørr og kort, og jeg måtte gi opp etter noen timer.

Da tok Stripa plass i spinnestolen

- og etter middag satte jeg meg ned og glodde på Farmen Kjendis...

Uff, for ett dumt program.

Nå er den siste søndagen i januar over, og imorgen skal vi til Hønefoss Dyrehospital. Skal bli spennende å høre ha veterinærene mener om pelsen til Tassen. 

HA EI FIN UKE!

Omatt og omatt.

Vi har ommøblert litt igjen!

Gubben kjøpte seg en godt brukt TV-stol, og den har nå fått hedersplass i stua. Sofaen måtte flyttes på, for at det skulle være mulig å komme seg fram til salongbordet. Det er ganske utrolig igrunn, at det går an å forandre såpass mye i ei så lita stue.

Rokken min havna i akvarie-kroken igjen. Den kroken blei innbydende i mine øyne, og endelig fikk jeg satt meg ned for å spinne litt igjen.

Jeg tok med meg radio'n og den gamle stå-lampa, og satte meg vel tilrette. Gubben kunne bare sitte der i reclineren sin med fjernkontrollen og se på TV. Vi har forresten Canal Digital, så det er ikke så mange kanaler å velge i i disse dager...

Katta i skapet følger med...

Stripa er med der det skjer :)

Rokken fikk seg noen dråper med olje, før jeg begynte å trø. Da kom den i skikkelig go'lune - det var nesten så den malte i lag med katta.

Tida går fort, og tankene fly tilbake når man sitter slik. Jeg husker mamma fortalte om hvor redd Gommo var for rokken sin. Den fikk  ingen røre. Derfor lærte heller aldri mamma å spinne.. Men de lærte å karde, sjøl om det var mest guttene som gjorde det tunge arbeidet. Håndkarding er tungt, nemlig.

Jeg er så glad for kardemaskina mi, for det er sjølve spinninga som er kosearbeid.

Nå er planen å spinne opp all ulla som tilhører andre. Det skal bli godt å bli ferdig med bestillingsarbeid, så jeg håper på mange uværsdager framover...

Jeg har masse angora liggende på vent. Og en full sekk med ull av Gammalnorsk Spælsau, så det kribler i fingrene...

***

Da jeg dro til Flå igår, hadde jeg tenkt å "intervjue" mamma litt om gamle dager. Ho liker å fortelle om barndommen i Hemsedal, og det kunne vært moro å skrive ned noen av historiene - før de går helt i glemmeboka.

Men ho satt i gangen, klar som ett egg, etter å komme seg ut på tur. Vi måtte bare ta noen runder i huset for å sjekke at komfyren var slått av, og at alt var i orden...

Første stopp - Veneli!

Tassen fant en gjenglemt skatt på Vassfarkoia :)

Vi parkerte oppe ved Turistforeningens hytte, men der var det overskya og så sur vind, at vi kjørte derfra nesten med en gang.

Vi søkte ly i gapahuken ved Hangstjern, for kaffepause måtte vi jo ha.

 UT PÅ TUR - ALDRI SUR...

men vi satt ikke lenge, før vi kjørte ned til Flå igjen.

Etter en liten sightseeing nede i bygda, og en handlerunde på Kiwi, bar det tilbake til utgangspunktet og inn i varmen. Matvarene blei satt på plass, og så tok vi oss en kaffekopp igjen. Jeg takka ja til en God Morgen Norge - yoghurt, som mamma kaller det, (ho ser litt mye på tv2) - men bikkjene fikk ikke smake en eneste Kornmokjeks... Det var skrekkelig dårlig gjort, i følge henne.

Det blei kvelden og mørkt innen vi skulle reise heim, men jammen ville ho følge oss på en liten kveldstur i gatelys.

Det var koselig. 

Og jeg angra litt på at jeg var så striks mot henne, at ho ikke hadde fått lov til å gi Nalle og Tassen en eneste godbit...

Det går faktisk veldig bra med Nalle og slankeforet... Han liker maten sin, og det virker som om han føler seg mett. Han får en skvett fiskeolje og en liten dose Glucosamin sammen med frokosten sin, og til kvelds får han Metacam hvis vi har hatt noen større utskeielser. 

Denne kvelden fikk han ikke det.

Stripa blei ikke med oss på dagens aller siste tur, dermed kunne vi gå litt lengre enn vi vanligvis gjør. Men sjøl om kveldsturen da vart ett par km, teller ikke denne torsdagen med i 100turdageri2016 engang.

***

Onsdag var en fin dag. 

Jeg vet ikke hva jeg surra med, men vi kom oss ut på ski innen sola gikk ned.

Løypene var ikke kjørt opp siden i helga, men det var greit å gå.

Syns det er helt ok når det ikke er spor etter andre, jeg!

Vi gikk fra Buvatn til Vangen, en tur på ca ei mil tur/retur.

Det takla Nalle fint, men han fikk ei pille til kvelds for sikkerhets  skyld ;-)

Husk småfuglene.

GOD HELG !