Nå har jeg hatt så mange turer å skrive om, at oppdatering om hanekyllinger, kaniner og andre hverdagslige sysler, har gått helt i glemmeboken.
Men de fire bandittene lever altså i beste velgående fremdeles.
Jeg har bestemt at de skal få sitt livs sommer, og at vi ikke skal bekymre oss for hva som skjer etterpå, foreløpig.
De flytta inn i hønsehuset en dag i mai, men hver dag har de hoppa ut gjennom nettingen, og levd herrens glade dager i hage…og hus.
De går stort sett inn igjen om kvelden 😅
Bjørn fikk på ett strøk rødmaling på hønsehuset for noen uker siden. Jeg skulle male vindskier og dører, men det har ikke skjedd enda 🫣
Stripa liker ikke disse store ugangskråkene 😂
Øyvind hadde damebesøk ei ukes tid.
De ble veldig gode venner
men neimen om det ga resultater.
Og egentlig var det vel like bra, for de kaninbebissene hadde blitt uimotståelig søte.
Ellers har de det bra om dagen, tror jeg. De fråtser i grønt, men varmen kan bli voldsom de neste dagene.
Da har de det best inne i låven, der er det tjukke murvegger som holder rommet kjølig, om døra er lukket.
En dag fikk Tulla og Øyvind være sammen i hundehagen.
Findus skulle gjerne blitt med på leiken, men han blir nok for voldsom
Tulla er kastrert, og jeg tror Øyvind forsto det etter hvert 😅
De er søte sammen, da!
Tulla er 6 år allerede, utrolig hvor fort tida går.
To uker kan føles lenge, det og!
Så lenge er det siden Småtassene var hos Dentavet og fiksa tennene sine.
To store lundegutter.
Tølle 12,4 kg og Findus 12.2…de er velfødde 😅
Det blomstrer på Bergli
Morellene begynner å bli modne også, og jeg har smakt på dem
Resten tar trosten seg av
Det vesle epletreet vi kjøpte i fjor, så ut til å gi ETT eple i år.
Men nå har treet fått en eller annen sjukdom og det blir ikke ett eneste ett 🥲
Tomatplantene har av en eller annen grunn vokst dårlig, men snart er det forhåpentligvis noen solmodne tomater.
Det er vel på tide å gi dem en skvett med gjødsel igjen, ei bøtte med brenneslevann står og godgjør seg.
Dette er tobakksplanter!
De var bittesmå da jeg fikk dem, Rustica og Virginia. Nå skyter de i været og jeg aner ikke hvor store de skal bli - eller om jeg burde ta bladene og tørke dem…og begynne å røyke igjen.
Vaiden ser også spennende ut. Slettes ikke vakker, men spennende.
Nå venter jeg bare på å kunne høste frøa, slik at jeg får nye planter til neste år.
Jeg blir selvforsynt og vel så det!
Jeg har fått meg en bitteliten kjøkkenhage på solsida, og der er det hett om dagen. Nå ventes temperaturer opp mot 30 i dag og imorgen, det er mye mer enn hva jeg liker.
Men jeg har arbeidshelg, og i butikken er det forholdsvis kjølig - selv om det er fullt trøkk…
Tidligere i vår, gikk Bjørn berserk med hekkesaks og kvistekutter.
Kvistekutteren var en god investering.
Han fjerna det gamle buskaset, og lagde plantekasser til meg ☺️
Det blei åpent og fint!
Jeg gravde opp torva, snudde den oppned og la den oppå papirsekker i bunnen av kassene, fylte så på med kvistrester, kaninmøkk og ny plantejord.
Jeg sådde litt forskjellig i kassene, så var det bare å vanne og vente. Og vente.
fjorårets kasse blei utvida, slik at vaiden fikk bedre plass ved siden av rabarbraen.
Og så sådde jeg litt grønnkål opp der..Og ringblomst…
Spinaten har vokst seg stor og frodig. Jeg har lagd spinatsuppe en gang, og burde sikkert høste resten og så på nytt.
Reddikene er bittesmå, og de vokser antagelig altfor tett i år også 😅
Ruccolaen er plutselig spiseklar, og grønnkål har vi forsynt oss av lenge.
Gressløken sto i blomst før jeg fikk sukk for meg, og det gjorde grønnkålplanta fra i fjor også. Tenkte jeg skulle ta frø fra den som var så villig, og så det neste år.
Grassløken skal jeg klippe ned og dele opp, det liker den visst.
Den gamle pionen stakkars, den som vokser inni «nyperose-hekken», den er så flott!
Men det er umulig å flytte den til ett bedre sted slik at den kommer til sin rett, så jeg får bare nyte synet av blomstene der de står.
Jeg har noen andre pioner som står i solveggen. De har jeg klipt ned nå, og skal flytte dem til høsten. Det er utrulig at de har overlevd der de står.
Ett annet lite under, er Hurdalsrosa mi!
Den har blitt fortrengt av ei rogn, men rosa hadde tydeligvis livets rett. Den har krypi bortover og vokst seg «stor» på den andre siden av gjerdet - og i år blomstra den!
Jeg er så glad i valmuene også. Jeg tok frø av dem i fjor, og det har blitt mange nye planter.
Irisen blomstra så fint i år også, men akk så kortvarig.
Nå får vi komme oss ut igjen og kanskje gjøre noe fornuftig - eller ingenting 😅
Jeg tipper vi forholder oss rolig i skyggen lengst mulig i dag også. Jeg tar vel med meg strikketøy og en kaffekopp og setter meg på stabburstrappa…
God helg!
